Egendyrka marxistisk fransk YouTube-kommentator

2
Usul besøker Belgia. Foto: Halvor Fjermeros
Halvor Fjermeros

Av Halvor Fjermeros.

-Militant er cool, sier Usul, den unge franskmannen som produserer video-episoder over brennbare politiske temaer med over en halv million seere, sjøl om han bruker «umoderne» begreper som borgerskap, klassekamp  og antikapitalisme. Noen ting endrer seg aldri, som klassekamp i ethvert samfunn, sier Usul som besøkte den belgiske festivalen ManiFiesta i Oostende forrige helg.

–Hvordan kan marxismen bare forsvinne, slik den tilsynelatende gjorde etter at 1968-generasjonen løp avgårde i flokk og følge fra sin fortid? Det spørsmålet stilte jeg meg som 15-åring, og det er vel det jeg har fortsatt å utforske via video.

Usul er et fascinerende fransk fenomen. Han er sønn av en bilarbeider fra Nord-Frankrike. Fabrikken var underleverandør til bilindustrien og ble kjøpt opp av General Motors. Den sjølerklærte sosialistregjeringa til Lionel Jospin, 1997-2002, innrømmet at de sto maktesløse overfor denne formen for oppkjøp og overstyring av fransk arbeidsliv. Dette var starten på Usuls politiske oppvåkning som har gitt ham status som videostjerne med sære temaer som kapitalisme og marxisme, sosiologi og historie for et breit publikum.

Politivideo for 800.000 seere

Men det startet med helt andre emner. Usul begynte å lage videoer om videospill og fikk sitt store nasjonale gjennombrudd i 2011, 25 år gammel. Da nådde han seertall på 2-300.000 følgere. Men i 2013 svitsja han over til politikk.

-Jeg samarbeider med Mediapart, en stor venstreorientert nettavis, som legger ut mine og mange andres videoer. Vi har gjensidig nytte av hverandre. Mediapart er tradisjonelt organisert som avis, to redaktører og 15 journalister, og dermed også med et tradisjonelt voksent avislesende publikum. Jeg hjelper dem med å nå ut til yngre folk, og de hjelper meg med utvidet nedslagsfelt. Jeg produserer en video i uka for honorar. Det gir meg mulighet til å lage lange dokumentarer med opptil 45 minutters varighet, forteller Usul ved et utekafebord på den spenstige politiske festivalen ManiFiesta i Bredene utenfor havne- og badebyen Oostende ved nordsjøkysten i Belgia. Det er det belgiske revolusjonære og marxistiske arbeiderpartiet PTB som har invitert Usul til festivalen som i år samlet 12.000 deltakere over to dager.

-Jeg laget en videodokumentar om «hvorfor alle hater politiet». For det gjør jo «alle» i Frankrike, jfr. den siste episoden som rystet fransk politikk da en av de betrodde folkene i president Macrons sikkerhetsstab infiltrerte og opptrådte som provokotør i 1. mai-demonstrasjonen i Paris i år.  Videoen fikk 800.000 seere!


Usul: Hvorfor er klassekampen vårt prosjekt?

Marxismen og maoismen som forsvant

Usul laget en video på 35 minutter om 1968 i mai i år, 50 år etter rystelsene i opprørets hjemland Frankrike.

-Unge folk på min alder og nedover vet ingenting om 1968 i dag. Det er visket vekk fra vår kollektive historie, men det er ikke mulig å forstå dette breie og dype opprøret hvis en ikke forstår innflytelsen fra marxismen og maoismen den gang. Noe av grunnen til at dette er borte fra vår bevissthet er alle de som deltok den gang og som siden har forlatt sine politiske røtter, som «de nye filosofene» anført av Bernard-Henry Levy, Andre Glucksman og Alain Finkelkraut. De har gjentatt og gjentatt at kommunismen var feil, at Stalin var lik Hitler og hele den leksa.

Usuls 1968-video fikk 500.000 seere. Kanskje han fikk noen blant den halve millionen yngre seere til å reflektere over Usuls eget spørsmål: Hvordan kan marxismen bare forsvinne fra et land som har vært så sterk preget av nettopp den ideologien i et halvt århundre fra krigens tid og framover.

-Det startet med den maktesløse sosialdemokratiske Jospin-regjeringa da min fars bilfabrikk ble kjøpt av GM. Jeg begynte å lese, og møtte også Pierre Bordieu. Jeg leste Marx og den franske revolusjonære kommunisten Daniel Bensaid og den slags litteratur. Det er min basis for å forklare dagens klassesamfunn ved hjelp av begreper som arbeiderklasse og borgerskap, klassekamp og kommunisme, begreper som nesten er luket vekk fra ordforrådet i fransk debatt i dag. Men dette ugraset vil vokse opp igjen, for det er noen ting som aldri endrer seg, sånne ting som kampen mellom klassene i et samfunn.

-Og nå er «militant» blitt cool igjen!

 

Først publisert på bloggen til Halvor Fjermeros.

 

Avspark for høstkampanjen 22. september

Meld deg på.

Støtt oss
KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Et av kjernepunktene i marxismen er teorien om overakkumulasjon (oversparing) hvor summen av all profitt i samfunnet overstiger hva som totalt finnes av lønnsomme investeringsmuligheter. Ved overakkumulasjon blir ikke alle inntekter i samfunnet brukt opp og man får overproduksjon og økonomisk krise som resultat. Dette har vært et tilbakevendende alvorlig problem så lenge kapitalismen har eksistert. Profitt må feks i en slik situasjon konfiskeres fra de rikeste og disse penger må isteden settes ut i sikulasjon (bruk) av statsmakten. Jeg mener at slik konfiskering som dette ble gjort av bla president Roosevelt i USA, hvilket skapte er voldsomt raseri (klassehat) i overklassen.

    Men i 1971 ble gullstandarden avskaffet i USA, hvilket gjorde det mulig å kunne trykke opp penger for å løse problemer med sviktende etterspørsel i økonomien istedenfor feks å konfiskere penger fra de rikeste. Dermed ble et grunnleggende problem med overakkumulasjon løst (delvis løst) i vestlige økonomi. Systemet begynte å fungere på en annen måte enn før. Bla har Yanis Varoufakis beskrevet en del av disse mekanismer som i hovedsak ble innført av Paul Volcker (som var sentralbanksjef i USA fra 1979). En del av løsningen var altså å trykke dollars for å løse økonomiske problemer og for å stimulere til økt etterspørsel, en annen del av løsningen var å låne penger både fra innland og utland for å forhindre overakkumulasjon som kunne forårsake en ny stor krise. Før dette hadde Marshallhjelpen vært en løsning for å bedrive kapitaleksport for å få resirkulert profitt fra USA til andre land for på dette vis å motvirke overakkumulasjon i verdensøkonomien. Under nyliberalismen fikk man derimot en løsning med storstilt lånefinansiert konsum for å opprettholde etterspørsel og konsum i verdensøkonomien. Men i vår tid drukner vi nå snart i gjeld, løsningen ser ikke ut til å være bærekraftig i det lange løp.

    Poenget mitt her er at viktige marxistiske begreper slik som overakkumulasjon og kapitaleksport i stor grad har mistet sin aktualitet etter de finansielle reformer som ble gjennomført i USA i 1971. Hadde ikke gullstandarden blitt avskaffet hadde verden trolig opplevd en stor økonomisk krise på 1970-tallet.

  2. AnneBrit says:

    Tipper det er fordi Marx hadde en svak forståelse av hva penger egentlig er for noe, i likhet med bl.a. Adam Smith. Han så tydelig hva som foregikk, men han så seg nok litt blind på forskjellen mellom pris og verdi.
    Akkurat som Smith’s usynlige hånd skjulte at den var full av penger.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere