oss 100 kroner!
Av Frode Bygdnes.
Rapport fra Troms fylkesting
Troms fylkesting var tredelt på det ekstraordinære fylkestinget den 10. august da fylkessammenslåinga med Finnmark ble behandla.
FrP og Høyre sto for ei linje som mest ønsket en okkupasjon av Finnmark. De ville ikke behandle saka en gang, de mente at Fylkesrådet sin oppgave nå var å gå i gang med ensidig tilpasning.
Fylkesrådet sjøl hadde innsett at det var politisk umulig å gjennomføre sammenslåing uten at finnmarkspolitikerne deltok. De mente at de fikk en oppgave fra regjeringa som de både fikk ansvar for og belastninga av. Deres holdning var å sende den tilbake til regjeringa med meldinga om at kommunalminister Mæland skulle gjennomføre videre sammenslåing. De listet derfor opp konkrete oppgaver som departementet måtte gjøre for å få tvangssammenslåinga gjennomført.
Fylkesrådslederen kommer fra AP, de andre i fylkesrådet er fra AP, V, KrF og SP. Venstre og Kristelig Folkeparti ivrer for reformen og tar ansvar for regjeringa. Så i de partigruppene var det ikke divergens. Men AP og SP representantene i tinget prøvde å ri to hester på en gang. Tross verbale forsvar for Finnmark, stemte de alle for å be statsråden om å gjennomføre sammenslåinga. Miljøpartiet De Grønne kjørte sitt eget forslag og ramlet ned på å støtte fylkesrådet.
Opposisjonen var Rødt og SV. Vårt forslag ble delt i to. Første del som gikk på at sammenslåing må være frivillig og at fellesnemnda ikke kan settes ned uten at Finnmark er med. Det forslaget fikk bare Rødt og SV sine stemmer. Litt avslørende var det at alle de andre partiene både ville gå på akkord med Inndelingslovens §26 og at de kunne se for seg en fellesnemnd uten politikere fra Finnmark, bare departementet stod ansvarlig for den.
Vårt andre krav var at Stortinget måtte få diskutere muligheten til å oppheve sammenslåingsvedtaket. Det forslaget fikk 10 stemmer, da støttet MDG og SP oss, men ikke Troms AP.
Jeg gjorde Arbeiderpartiet oppmerksom på den klare nei-holdninga som fremkom i Folkeavstemminga i Finnmark. Fylkesrådsleder svarte flåset at han representerte ikke Finnmark, men Troms. Men den klare holdninga mot sammenslåing er i begge fylkene. Arbeiderpartiet forholder seg ikke til folkemeninga, men bare til sine egne partidelegater. Behandlinga avslørte fylkesrådets iver etter å få styre 1/3-del av landet. I higen etter makt settes folkemeninga tilside.
Et av argumentene som kom frem for sammenslåing, var at hele kommunereformen kunne stå for fall om en nå ga dispensasjon for Finnmark. Det ble skremt med de nasjonale konsekvensene dersom ikke reformen ble gjennomført her nord. Så i mitt 2-minutters innlegg minnet jeg om at sammenslåing her nord ikke ble utredet, det kom som et benkeforslag. Forholdene her nord er annerledes enn resten av landet, ikke minst pga avstander og areal. Ingen andre fylker har avholdt folkeavstemming. Det er saklige grunner for at en går tilbake på sammenslåinga av Troms og Finnmark. Hvis konsekvensen er at det får en dominoeffekt, så må en bare konstatere at reformen er så dårlig fundamentert at den med fordel bør stoppes. Nå i ettertid er det dette argumentet som brukes for å sette Finnmark under administrasjon.
Straks etter fylkestingsvedtaket innkalte Mæland fylkesrådslederen i Troms og fylkesordføreren i Finnmark til møte mandag 20. august. Finnmark godtar å møte hvis temaet er reversering av reformen. Kommunalministeren gir ingen signaler om å høre på Finnmark, dialog og kompromiss er fremmedord for henne. Derfor gjør fylkesordfører Vassvik helt rett i å avvise ministeren. Fylkesordføreren har sitt mandat både fra eget fylkesting og fra folkeavstemming. Ministeren har bare et stortingsvedtak uten demokratisk utredning.
Troms møter på Mæland sin agenda. Tromspolitikerne bak fylkesrådet sier seg villig til å være trekkvogn og koble på Finnmark. Men Finnmark vil aldri kunne bli en «tilhenger» til Troms.
Denne prosessen har allerede skapt dårlig klima mellom naboer. Den må reverseres for at vi skal kunne få til et samarbeidsklima igjen. Om den ikke reverseres nå, så får befolkninga i nord grunn til å tvile på demokratiet. For da settes folkemeninga til side. Ropet om å sette Finnmark under administrasjon er noe med det mest synlige angrepet på demokratiet vårt.
Frode Bygdnes, R
