Taktisk allianse og parallellsamfunn

3
YPG-soldater og panservogner fra USA i byen Darbasiya. Kurdistan 24.
Eva Thomassen

Av Eva Thomassen.

Svar til Erling Folkvord

I steigan.no har Folkvord 15.8.2018 i artikkelen:14 Syria-svar til Eva Thomassen tatt for seg løsrevne sitater fra flere av artiklene jeg har skrevet om kurderne i Syria og kommentert dem.. Jeg velger å svare på en av kommentarene hans.

Men, først: Der Folkvord bruker ordet «Assad» som navnet på president Bashar Al-Assad, bruker jeg president Bashar Al-Assad. Der Folkvord bruker «Assad» som navnet på den lovlige valgte regjeringen,  bruker jeg den lovlige valgte regjeringen/regjerningen. Der Folkvord bruker ordet «Assad sine styrker» bruker jeg den syrisk arabiske hæren/den syriske hæren. Der Folkvord bruker «Assad-regimet», bruker jeg den lovlig valgte regjeringen i den suverene staten Syria med sete i FN.

Når Folkvord skriver «Nord-Syria» skriver jeg nordøst i Syria. Når Folkvord skriver Føderasjon eller «Den demokratiske Føderasjonen Nord-Syria» skriver jeg den fiktive «føderasjonen».

Men, jeg følger Folkvord når han skriver PYD og SDF (Syrian Democratic Forces) når det gjelder kurderne i denne konteksten.

Imperialist eller antiimperialist?

Mitt utgangspunkt er at jeg tar for gitt at USA en imperialistmakt. At USA har invadert Syria. Altså en invasjon av en suveren stat. Målet er regimeskifte.

Videre er mitt utgangspunkt at alle som støtter USA – taktisk eller ikke, er støttespillere av USAs invasjon av Syria. Mitt utgangspunkt er også at innbyggere av Syria som vender våpnene mot staten er forrædere av den samme staten. Okkuperer fremmede makter landet ditt kjemper du i den nasjonale hæren for å drive okkupanten ut av landet. I Syria er det den syrisk-arabiske hæren.  På samme måte som man ikke kan være litt gravid kan man ikke være litt innbygger. Man kan ikke være litt syrer når det passer. Man driver ikke med «litt andre ting» under en okkupasjon. For eksempel driver man ikke med å lage parallellsamfunn.  Det er det kurderne har drevet med og det er det Folkvord og andre har applaudert. Ordet «revolusjon» fikk plutselig en ukjent betydning.

Når landet ditt  i tillegg har indre fiender som får direkte støtte fra okkupasjonsmakten, så slutter du deg ikke til okkupasjonsmakten for å kjempe mot indre fiender. Du kjemper fortsatt i den nasjonale hæren. I dette tilfellet den syrisk-arabiske hæren. Man lager ikke en egen hær med våpen fra okkupasjonsmakten.

Borgerkrig og walkover

Det som synes å være tilfelle med kurderne slik Folkvord og andre fremstiller det og som gir kurderne kredibilitet, er at de ser på krigen mot Syria som en borgerkrig. At det er derfor kurderne ikke har vært delaktig og kjempet i den syrisk-arabiske hæren. At kurderne har vært en nøytral part. Altså ikke deltatt i krigen mot okkupanten. For en borgerkrig har jo ingen okkupant? Kurderne har vært betraktet som fristilt fra krigen. De har tatt en walkover…

Men, kurderne har derfor heller ikke deltatt i krigen mot den indre fienden. Men, dersom den indre fienden, her jihadister, er i ferd med å overta landet ditt, skal du fortsatt være nøytral?

La oss si at det er en borgerkrig i Syria. Da må det være to parter. Den ene er den syriske regjeringen (staten Syria).  Hvem er den andre parten? Svaret er jihadister. Det er alle enige om. Altså det er en krig mellom staten Syria og jihadister som får støtte fra noen. Man trenger våpen for å krige. Hvem gir disse jihadistene våpen? Jo, det skulle vise seg at det er den samme okkupasjonsmakta som gir våpen til kurderne. Så hvordan er dette mulig? Ikke kjemper kurderne mot jihadistene eller mot den syriske hæren. Ikke i den syriske hæren heller. Men, det går jo ikke?.

Man må ta parti. Enten må man kjempe i den nasjonale hæren eller så støtter man jo jihadistene? Kurderne gjorde ingen av delene . De lager et parallellsamfunn i stedet. De utnyttet krigen som raser rundt dem til «revolusjon», og ikke bare «revolusjon», den var «demokratisk».

Å kjempe alene mot indre og ytre fiender

Grunnen til at kurderne kunne bygge et samfunn under skyggen av krigen var at den syriske hæren kjempet alene på mange fronter. Kurderne hjalp ikke til. De laget rede for seg og sine i stedet. Den syriske hæren kjempet alene fra 2011 helt til Russland kom dem til unnsetning i 2015 da IS hadde okkupert 80% av landet. Raqqa ble «hovedstaten» i «kalifatet». Alle og da mener jeg alle ,visste at IS var okkupantens baby.

Poteten IS

Den syriske hæren kjempet også alene da IS nærmet seg Kobane i 2014. Det myldret av terrorister over hele Syria, men det ble først da IS nærmet seg Kobane i 2014 at kurderne som hadde bygget rede der, reagerte.

For i motsatt fall hvorfor reagerte ikke kurderne da andre områder av Syria var okkupert av IS?

Det er ved Kobane i 2014 begrepet «taktisk» allianse blir født. Og, blir omtalt som en gamechanger. Litt sånn som PMJ sier i Klassekampen 23.september: «Hvordan ville situasjonen for det syriske folket ha vært om YPG/YPJ hadde blitt halshugget og ikke blitt spydspissen i kampen mot IS»?

Fortsatt var den syriske hæren alene om å kjempe mot både ytre og indre fiender.

Kurderne klarte å drive IS ut av Kobane, men langt fra alene. Kurderne fikk bistand fra ikke bare USA, men hele denne USA-ledede koalisjonen på 70 land, hvor blant annet Norge og Saudi Arabia er med. Kurderne fikk også støtte fra uventet hold. (eller kanskje ikke ?).  De fikk støtte fra FSA (Free Syrian Army), en tyrkisk-støttet terrorgruppe som Norge anså (anser) som «hæren til Nasjonalkoalisjonen».

Fortsatt kjemper den syriske hæren alene andre steder i landet.

Kurderne danner en egen hær. SDF (Syrian Democratic Forces). Navnet sier litt om ambisjonene. SDF får våpen, våpen og enda mer våpen fra USA. Inntil i dag. De har nok våpen til å bevæpne det norske forsvaret og vel så det.

Sammen driver USA og SDF IS ut av områder.

Men USA driver IS også inn i områder. Palmyra for eksempel. Den syriske hæren må kjempe alene og senere med hjelp fra Russland mot IS to ganger ut av Palmyra med hundrevis av drepte soldater. Det samme skjedde i Deir Ezoor.

Hvem sover i overkøya av USA og SDF?

I dag har USA og SDF okkupert 27% av Syria. Raqqa er fortsatt et hovedsete, men nå for kurderne. Altså SDF befridde områder fra IS, men beholdt dem selv sammen med USA. Fortsatt «taktisk»? For hvem? For dem begge. Kurderne bygger parallellsamfunn. USA bygger militærbaser.

Men, hvor ble det av borgerkrigen som kurderne gjemmer seg bak? Den kan nå hete hva den vil, kurderne har dannet et parallellsamfunn i og rundt Raqqa. Som har vært målet for kurderne hele veien. Babyen heter «Den demokratiske føderasjonen Nord-Syria». Krigen raser, men uten at SDF skifter uniform og ikler seg uniformen til den syriske hæren.

Alliansen med USA er like lite taktisk nå som den var i 2014.

Tallet 2000

Jeg lurer på en ting. Er det kurderne selv som er opptatt av at alliansen med USA skal omtales som «taktisk» eller er det støttespillerne deres som bruker dette som et eksistensielt ordspill? På samme måte som med det magiske tallet 2000?  Som kan overbevise oss om at Folkvord, PMJ, Ask og HF også har «stått på sidelinjen». Tallet 2000 skiller lag ved tallet 2001. For, så lenge USA har 2000 boots on the ground i Syria kan USA ikke kalles en okkupant. Skillet går ved 2001.  Det var jo bare 2000 boots on the ground. For å sitere PMJ: «USA stod på sidelinjen». Tallet 2000 kommer til å gå inn i historiebøkene som tallet som skilte «taktisk allianse» fra okkupant.

La oss si at USA stod på sidelinjen. Men, hvor står SDF i dag? De står sammen med USA og da er det vel ett fett om de står på hue eller på sidelinjen.

Faktum er at kurderne kjemper ikke sammen med den syriske hæren. Den syriske hæren har kjempet alene i 4 år før Russland i 2015 på invitasjon fra den syriske regjeringen, har kjempet sammen med den i Palmyra, Deir Ezoor, Øst-Aleppo, Homs, Hama, Damaskus, Daraa, Øst-Ghouta, Golan.

Det avgjørende slaget om Idlib

Det avgjørende slaget om krigen mot Syria vil finne sted i idlib i disse dager. En kamp som bærer preg av amerikanske forhåndsadvarsler om at USA og allierte vil angripe Damaskus om «Assad» bruker kjemiske våpen i Idlib. Altså planlegges det nok et «kjemisk angrep» for å angripe Syria.

I områdene rundt Raqqa der kurderne driver sitt parallellsamfunn går livet sin gang. USA utvider militærbasene, rigger opp til å angripe den syriske hæren og Russland når disse angriper terroristene i Idlib.

Terroristene USA har betalt milliarder av dollar for å gjøre jobben med regimeskifte for å ikke trenge egne boots on the ground. Det holder med 2000 boots. Alle bootsene befinner seg i samme område som bootsene til SDF. Ser man under dem står det made in Israel.

Tilbake til Folkvord og hans kommentarer til mine utsagn:

  1. Thomassen:

«Norges politikk i Syria er faktisk identisk med Folkvords støtte til SDF. De jobber for å styrte president Bashar Al-Assad, rasere staten Syria.» (3. juni.)

Folkvord:

«Usant. Regjeringane i Norge har aldri støtta SDF. Regjering har vedtatt at norsk politikk er, i alle fall sia desember 2012, å styrte Assad-regimet. Verken Rødt eller eg har nokon gong har støtta denne politikken».

Min kommentar:

Jeg hevder ikke at regjeringen har gitt direkte støtte til SDF. USA støtter SDF. SDF støtter USA. Norge støtter USA. Folkvord støtter SDF. Så hva er forskjellen? Bortsett fra navn til forvirring. SDF samarbeider direkte med USA i områdene Folkvord kaller «føderasjonen Nord-Syria». Norge deltar i denne USA-ledede koalisjonen. Den befinner seg der SDF er og bistår dem direkte i kampene mot den syriske hæren. Dersom SDF ikke støtter regimeskifte i Syria hvorfor samarbeider de da ikke med den syriske hæren? Hvorfor samarbeidet de ikke med SAA om Raqqa? I stedet samarbeidet de med USA om Raqqa. Hvorfor gjorde de det? Skal jeg gjette er det kanskje her  den mye omtalte «taktiske alliansen» Folkvord og andre snakker om  slår inn? Dersom SDF, som de selv hevder, kjempet sammen med USA i kampene mot IS hvorfor er ikke IS nedkjempet, men har klart å relokalisere seg i disse områdene? Kan forklaringen være at både USA og SDF har gjensidige egeninteresser i disse områdene? Uten tvil. USA og SDF okkuperer 27% av Syria. De viktigste områdene for Syria. Der finnes oljen, vannet, den viktigste matproduksjonen i Syria.

Det er vel også et tankekors at 70 land har vært i områdene siden 2014 og ikke klart å nedkjempe IS før det plutselig ble maktpågivende å «befri» Raqqa. Det tok det kun 4 måneder og få gjort. Kan forklaringen være at USA og SDF ville komme den syriske hæren i forkjøpet? Ikke for å befri Raqqa , men  for å beholde Raqqa? USA+SDF+Raqqa+ Plan B+ «Nord-Syria»=27% av Syria.

 

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Er han fra Rødt!!! Herregud…

  2. aford says:

    Toppform i dag, Eva. Dette var solid og pedagogisk for noviser som meg, og viser igjen at kjærlighet dessverre fremdeles gjør blind, også mht. Folkvord og kurderne.

    “Follow your brain, because your heart is stupid as shit”, som det heter.

  3. aford says:

    Jepp. Og han pleide i sin tid å gjøre en mer enn hederlig jobb som intern demokrati- og forvaltningsvaktbikkje i Oslo bystyre, kringsatt av fiender. Hva skjedde på veien, tro?

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere