Syria gjør klar til frigjøring av Idlib

0
Den syriske hæren gjør seg klar til å grigjøre Idlib. Foto: Sputnik.

Den syriske armeens oppsiktsvekkende og raske seire over jihadistene i sørvest mot grensa til Jordan har skapt grunnlaget til at frigjøringa av Idlib i nord kan starte. Til nå har kampene i sør krevd for mye innsats, men nå som grensa mot Jordan er sikret og området kan kontrolleres av mindre hæravdelinger og militærpoliti, kan oppmerksomheten rettes mot terroreiret Idlib i nord. Syria har, som The Irish Times skriver, kommet ett skritt nærmere normalisering.

Det gjenstår riktignok ei lomme helt i det sørvestre hjørnet av landet som kontrolleres av IS og al-Qaida. Men jihadistene der har ingen brukbare forsyningsveier og ikke noen strategisk dybde. Dessuten er de fanget i en knipetang de ikke kan komme ut av.

Da den syriske hæren innledet sin offensiv i Dara’a skal 320.000 mennesker ha flyktet fra kamphandlingene, men nå kan de vende hjem igjen og allerede skal 200.000 ha vendt hjem.

Kartet viser at hele Dara’a er frigjort mens det gjenstår to lommer av jihadister opp mot de okkuperte Golanhøydene. IS i grått og al-Nusra i grønt.

Til nå har den syriske hæren gitt de jihadistene som har kapitulert en mulighet til å reise til jihadistenklaven Idlib hvis de måtte ønske det. Syria har altså suksessivt lagt alle terroristenes egg i én kurv, og nå er tida kommet til å knuse dem.

En ledende syrisk offiser sier til Almasdar News at regjeringsstyrkene nå er klare til å frigjøre Idlig-provinsne. Det er gitt ordre om full frigjøring, og det er grunn til å antatt at den syriske hæren vil sette inn omtrent det den har for å knuse jihadistenes siste styrker i Idlib. Krigen mot Syria har pågått i over sju år og både hæren og folket er ivrige etter å få avsluttet den.

I Idlib er det samlet kanskje så mange som 50.000 jihadister. Men de er til dels i grupper som bekjemper hverandre, så det er uklart hva slags motstandsevne de vil ha. Når Idlib også er frigjort vil hovedveien fra Amman gjennom Syria til Tyrkia langt på vei være klar til å fungere på nytt. Det vil skape en helt annen situasjon i landet og mulighetene for å få i gang igjen handel, transport og det økonomiske livet vil være svært gode.

Fra Amman meldes det om at landet setter lit til at frigjøringa av Dara’a vil ha stor økonomisk betydning også for Jordan.

Kampene om Idlib vil bli harde, fordi jihadistene er så mange og fordi de har så mye våpen og forsyninger. Det siste har blant annet Norge og organisasjoner som Norsk folkehjelp gitt dem. Men det er tvilsomt om de vil ha en effektiv felles kommando, og de er omringet, mens den syriske hæren har gode baser og forsyningslinjer og de russiske flybasene er like ved og kan hjelpe til med å knekke jihadistenes kampvilje. Heller ikke her er det ventet at USA vil komme jihadistene til unnsetning.

Russland har advart om at de kommer til å lansere et luftangrep på Idlib seinest i september, men slik kampene i sør har gått, kan det godt skje at syriske og russiske styrker innleder frigjøringa av Idlib på et tidligere tidspunkt. Frigjøringa av Idlib vil bety en snarlig slutt på krigen mot Syria. Etter det vil ikke SDF kunne unngå forhandlinger med Damaskus om en fredelig løsning også i norøst.

 

 

Forrige artikkelNulltoleranse for kritikk på NRK Ytring
Neste artikkelNATO, i krig med seg selv, oppruster for krig med verden
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).