Mens handelskrigen mellom USA og Kina trappes opp, fortsetter Kina ufortrødent å bygge ut sitt store «silkeveibelte». Nå er turen kommet til de arabiske statene. 10. juli 2018 ble det holdt en stor kinesisk-arabisk samarbeidskonferanse i Beijing.
President Xi Jinping var vert for konferansen og sa i sin tale at målet er å skape et strategisk kinesisk-arabisk samarbeid, skriver Beijing Review.
Xi ser dette samarbeidet som et vesentlig bidrag til å skape fred og stabilitet i Midtøsten, og hvis Kina skal lykkes med sitt silkeveibelte, er det en forutsetning at Midtøsten ikke er i brann, men tvert om deltar for fullt. Alle de sørlige greinene av silkeveibeltet går tross alt gjennom Midtøsten.
Det ble også lagt merke til at Xi framhevet Palestina i denne sammenhengen og lovte både politisk og økonomisk støtte for å skape forutsetninger for en tostatsløsning. Det betyr at Xi må være blant de få gjenværende som tror at en tostatsløsning fortsatt er mulig. Xi lovte 105 millioner dollar i støtte til Palestina, Jemen, Jordan og Syria. Xi lovte også kinesiske lån til araberstatene på 20 milliarder dollar. I 2017 var den arabisk-kinesiske handelen på rundt 200 milliarder dollar etter å ha økt med 11,9 prosent fra året før. Skulle de klare å opprettholde en sånn vekst, vil handelen dobles på seks år. Kina bygger også produksjonsanlegg i Midtøsten. Et kinesisk selskap har for eksempel startet med produksjon av glassfiber i Sues i Egypt. Det har gitt 2000 jobber og gjort Egypt til den største glassfiberprodusenten i Afrika, og nummer tre i verden.
Kina beveger seg altså inn i det største minefeltet i verden og håper at tilbudene om samarbeid, handel, industriutvikling og infrastruktur vil bidra både til fred og økonomisk vekst.
Kina håper altså å inkludere krigsherjede land som Afghanistan, Jemen og Syria i silkeveiprosjektet og ønsker at samarbeidet skal omfatte dødsfiender som Saudi-Arabia og Iran – samt Israel! Det er i hvert fall ikke mulig å hevde at ambisjonene er små.
Kina har allerede sagt klart fra at landet ønsker å være med på gjenoppbygginga av Syria, og nå som hovedveien mellom Damaskus og Amman er frigjort er allerede en viktig hindring fjernet på veien mot igjen å gjøre Damaskus til en krumptapp i den vestlige enden av silkeveibeltet. Og i mens gjør USA seg stadig mindre relevant som global supermakt.