Medaljens bakside: Den massive hjerneflukten fra Bulgaria og Romania

0
Bulgaria og Romania er utsatt for massiv hjerneflukt.

I Norge og andre velstående vestlige land heter det at vi trenger innvandring av velutdannede fagfolk for å sikre kompetanse på sjukehus og eldresentra i framtida. Og mange har kommet, og de gjør en stor, og til tider fabelaktig innsats. Det mange ikke tenker på er at det betyr at vi forsyner oss av fagfolk som hjemlandet deres har betalt dyrt for å utdanne og som landet sjøl sårt trenger.  

Tyskland har kunnet dra nytte av hjerneflukten fra blant annet Bulgaria og Romania. Ifølge den tyske statistikkbasen Statista var det i 2015 225.000 bulgarere i landet. De hadde i gjennomsnitt et høyere utdanningsnivå enn i Tyskland generelt. Det bulgarske vitenskapsakademiet sier at i løpet av fem til ti år vil landet ha mistet om lag 400.000 kvalifiserte fagfolk.

Romania, som sluttet seg til EU samtidig med Bulgaria, er hjemsøkt av de samme problemene. Helsesektoren er mest utsatt. 43.000 farmasøyter har forlatt Romania på ti år for å jobbe i andre EU-land, og bare i Tyskland jobber 5000 rumenske spesialister innen medisin.

Hjerneflukten merkes i hjemlandene. Bulgaria, som har om lag sju millioner innbyggere, har nå bare 28.000 leger. For sju år siden var tallet 35.000, et tap på 20 prosent.

En FN-studie viste nylig at 3,4 millioner bulgarere jobber i utlandet. Folketallet i landet har falt fra 9 millioner i 1986 til 7 millioner i 2016. I samme periode har Romanias folketall sunket fra 23,1 millioner til 19,7.

I sovjetperioden var Bulgaria kjent som et land med vitenskap og teknikk. Landet hadde så mange fagfolk på datateknologi at det ble kalt ”Det kommunistiske Silicon Valley”. Den epoken er over. De beste hjernene blir sugd ut av landet og igjen står en industri som forfaller raskt.

Men det er jo fint for vestlig industri som får fullt ferdige eksperter, der utdanninga er bekostet av andre, og der lønnskravene er mer beskjedne enn det de hjemlige ekspertene forlanger. Man kan kalle dette systemet hva man måtte ønske, men empati burde ikke være blant de første ordene man kommer på.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelMerkel kapitulerte: Fra Willkommenskultur til ”transittsentre”
Neste artikkelJihadister i det sørlige Syria kapitulerer en masse
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).