Fake News: USA har ikke et handelsunderskudd med EU

2
Dette er slik den globale handelsbalansen framstilles i Wikipedia. Men det er før handelen med serviceprodukter og alle de skjulte overføringene er tatt med, slik artikkelforfatteren påpeker. I virkeligheten finnes det ikke noe handelsunderskudd mellom USA og EU.

Amerikanske regjeringer siden Barack Obama har kritisert EU for å være ansvarlig for et amerikansk handelsunderskudd ved bruk av urettferdige metoder, og forlanger at EU må endre det. Men underskuddet eksisterer ikke, tvert imot. Underskuddet er en falsk nyhet, spredt av politikere og ledende journalister som feier amerikanske selskapers skatteunndragelser under teppet.

Av Werner Rügemer.

Selv USAs president Barack Obama kritiserte gjentatte ganger EU, og spesielt Tyskland: USAs handelsunderskudd var altfor høyt. EU var ansvarlig, og måtte endre sin økonomiske politikk. Obamas etterfølger, Donald Trump, gjentok disse kravene og falske påstandene, og skjerpet konflikten ved å innføre nye straffetoller.


Denne artikkelen er opprinnelig publisert på NachDenkSeiten. Werner Rügemer er en tysk journalist og forfatter. Han er bl.a. medlem av Transparency International, PEN og Attacs sin vitenskapelige komité. Artikkelen er oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.


Trump anslår at det amerikanske handelsunderskuddet med sine handelspartnere i 2017 er på 811 milliarder dollar, mesteparten av det med Kina. Den nest største delen, 153 milliarder, får EU skylda for, ifølge argumentasjonen fra denne særdeles tåpelige demagogen. Av dette, får Tyskland skylda for en tredjedel.

Men når man ser det fra makroøkonomisk perspektiv, vises ganske enkelt et motsatt bilde.

(Alle tall som er nevnt her henviser til 2017)

Det falske begrepet «frihandel»

Påstandene fra Obama/Trump er basert på det som tradisjonelt omtales som varer siden kapitalismens begynnelse. De omfattes av klassiske frihandelsavtaler. Her er det altså snakk om industriprodukter som tekstiler, kjøleskap, maskiner, motorsykler og biler; deretter kommer landbruksprodukter som bomull, korn, ris, frukt, kjøtt og drikkevarer.

Eksporten av industriprodukter fra EU til USA skaper faktisk et handelsunderskudd i USA og et eksportoverskudd i EU: Dette gjelder særlig de tre EU-landene der de største industriproduksjonen foregår – Tyskland, Italia, Frankrike, i den rekkefølgen. Tyskland skapte, med en eksport hovedsakelig av biler, maskiner og spesialutstyr, et overskudd med USA på 63,9 milliarder, Italia 32,4 milliarder og Frankrike 11,2 milliarder. De andre 25 EU-landene bidro til resten av de 153 milliardene. Selv Storbritannia, som har en viss industriproduksjon, tilhører denne gruppen.

Men noe mangler. Dette har også å gjøre med den stadig bredere definisjonen av frihandel. NAFTA, TTIP, CETA og så videre: Alle disse avtalene kalles frihandelsavtaler. Imidlertid handler de svært lite om industri- og landbruksprodukter, der tolltariffer i stor grad er blitt avskaffet eller senket. Siden 1947 (GATT, WTO) har det vært utallige forhandlinger og avtaler om frihandel.

Men den nyere typen av disse avtalene, siden NAFTA (1994), handler om det som er kjernen i det som siden da har blitt stadig mer dominerende – «globalisering»: investeringer, kalt Foreign Direct Investments (FDI), investeringer over landegrensene. Derfor har private voldgiftsdomstoler blitt så sentrale: dette dreier seg ikke om tollsatser, men om å sikre investeringer.

Skjult I: Serviceprodukter

De amerikanske representantene og deres tilhengere utelater ganske primitivt to stadig viktigere områder av internasjonal økonomi: serviceprodukter og profittoverføringer. Med sin forretningsmodell og sin type globalisering har USA i flere tiår vært både den mest aktive forkjemperen og den som har tjent mest på disse to tingene.

Vi kan se på serviceprodukter, der amerikanske finansaktører er ledende: som bankene på Wall Street, kapital-organisatorer som BlackRock og Blackstone, amerikanske bedriftsrådgivere, advokatfirmaer, ratingbyrå og PR-selskaper.

En del av dette som faktisk er kjent, er programvare; digitale- og internett-selskaper som Amazon, Apple, Microsoft, Google, Facebook, som selger sine tjenster i EU. Hvis man ser på slike ting, ser handelsbalansen svært forskjellig ut: Der har USA et overskudd med EU på 51 milliarder amerikanske dollar, og EU et underskudd på 51 milliarder dollar. Dermed kan det angivelige amerikanske underskuddet på 153 milliarder i første omgang reduseres til 102 milliarder.

Skjult II: Profittoverføringer fra selskaper

La oss gå videre til neste område som ikke nevnes: et mye større overskudd i favør av USA og en mye større underskudd for EU skapes av flere dusin amerikanske selskaper, noen av de samme som allerede er nevnt ovenfor: De unndrar i stor grad beskatning på profitten fra sine datterselskaper i EU og overfører en del til sine amerikanske hovedkvarter: General Electric, IBM, Coca Cola, Microsoft, Amazon, Apple, Google, Starbucks og så videre. Her forsvinner minst 106 milliarder amerikanske dollar i motsatt retning.

Slik smelter det amerikanske «handels»-underskuddet allerede helt bort. Det forvandles til en amerikansk overskudd, og underskudd for EU, på 4 milliarder. Så enkelt er det.

Så enkelt er det, både faktisk, politisk og om hvordan det bør beskrives i media, fordi her vises vassallholdningen til Europakommisjonen og de ledende regjeringene i EU-landene. Dette gjelder spesielt tyske myndigheter, om kansleren nå er sosialdemokratiske Schröder eller konservative Merkel, eller om Europakommisjonens president heter Barroso eller Juncker: Barroso gikk videre til storbanken Goldman Sachs, Juncker utviklet skatteparadiset Luxembourg og ble manøvrert oppover av Merkel, til han nå er president for skatteunndragelsesindustrien i EU. Skatteparadis-statene spiller nemlig en avgjørende rolle her.

Skatteunndragelse (unnskyld, ifølge Price Waterhouse Coopers og Ernst & Young dreier det seg om «skatteplanlegging«) og profittoverføringer av selskaper med hovedkvarter i USA skjer nesten utelukkende via store skatteparadis i EU: fremfor alt via Nederland, Luxembourg, Storbritannia (med sine utallige kanaløyer og karibiske øyer knyttet til finanssenteret City of London); og Irland som ble bygget opp som skatteparadis av EU. I bytte for smuler i forvaltningshonorar for hundretusener av skallselskaper, holder regjeringer og de dominerende mediene kjeft. Istedet drøvtygger de det falske amerikanske handelsunderskuddet.

Skjult III: Profittoverføringer fra privatpersoner

Drøvtyggerne av fake news unngår et annet område også. Det er relativt lite, men tilhører det større bildet og viser også det ulike forholdet.

Balansen i såkalt sekundærinntekt er til USAs fordel. Dette er økonomiske overføringer fra enkeltpersoner, spesielt entreprenører, ledere og godt betalte ansatte, militære og diplomater. I løpet av 2017 overførte amerikanske statsborgere 10 milliarder dollar mer til USA enn EU-borgere gjorde fra USA til EU.

Serviceprodukter, fortjeneste og andre finansielle overføringer: Amerikanske presidenter kjenner til alle disse tallene, eller kunne og burde vite om dem, eller burde ha blitt fortalt om dem av deres mange dyktige rådgivere. Tallene innhentes faktisk på vegne av den amerikanske regjeringen hvert år, av Bureau of Economic Analysis (BEA), som er en del av handelsdepartementet. Tabellene kan finnes på internett i løpet av få sekunder. Ved hjelp av disse tabellene, kunne det München-baserte IFO-instituttet nylig ganske enkelt påvise: Det angivelige amerikanske handelsunderskuddet finnes ikke. Derimot, hvis du legger sammen de amerikanske overskuddene, finnes det et EU-underskudd på 14 milliarder.

Skjult IV: Profittoverføringer fra aksjonærer

Men Bureau of Economic Analysis, og dermed også IFO, er ikke helt oppdatert. BEA kan bare innhentet tallene som de amerikanske selskapene må publisere ifølge loven .. Her mangler enkelte viktige ting fra dagens praksis.

De stort sett uregulerte finansaktørene som BlackRock & Co., Blackstone & Co, hedgefond, venture-kapital finansfolk, private banker, de elitepregete investeringsbankene som Emmanuel Macrons tidligere arbeidsgiver Rothschild-banken; alle disse plasserer aksjeporteføljene og verdipapirene til sine kunder – blant annet aksjer i selskaper som driver virksomhet i EU – svært profesjonelt og systematisk i de to dusin skatteparadisene. De som til slutt egentlig profitterer på dette, er ikke synlige for skattekontor og statistiske myndigheter. Hvis man greide å telle dette, ville det trolig føre til en enda større dominans av amerikanske investorer – en annen «handels»-ubalanse.

«Handels»-underskuddet med Kina

For å vise mekanismen her og den systemiske internasjonale spredningen av fake news, la oss kort snakke om Kina. Trump demoniserte også Folkerepublikken Kina for angivelig også ha forårsaket det amerikanske «handelsunderskuddet». Det er absolutt det største underskuddet som USA har med en annen stat. I 2017 var underskuddet 358 milliarder dollar. Men også her mangler serviceprodukter og overføringer av overskudd.

Her er et veldig enkelt eksempel: iPhone, som sluttmonteres for Apple i spesielle økonomiske soner som Shenzhen, regnes som kinesisk import til USA. Dermed øker dette produktet på egen hånd det amerikanske handelsunderskuddet med mange milliarder dollar.

Apropos de teite påstandene fra USAs president, rettet til hans skuffete velgere, om at «Kina har stjålet millioner av arbeidsplasser» – Nei, det var hundrevis av amerikanske storselskaper, støttet av amerikanske regjeringer siden midten av 1980-tallet, som grådig la ned millioner av arbeidsplasser I USA og brukte de lave lønningene i Kina, Taiwan, Puerto Rico og andre steder, til å fortsette å berike seg selv. Slik forarmet de den amerikanske økonomien, amerikanske arbeidere, den amerikanske staten, så vel som andre stater. Selvsagt fikk de hjelp av medskyldige. Dette taler demagogen Trump ikke om, akkurat som han ikke nevner overføringer av overskudd.

Her må andre ta over

Selv de offisielle kildene og tallene om dagens økonomiske forhold som er nevnt her er forståelig for alle og enhver, blir de ikke nevnt av vår «ansvarlige» regjering i Tyskland, den slue tidligere bankmannen Macron eller Europakommisjonen.

Her kan man se den primitive, omfattende fordummingen, som strekker seg helt til toppolitikken i dagens vestlige verdifellesskap. De «ansvarlige» i EU må bli kvitt sin medskyldige vassall-holdning og begynne å opptre selvbevisst. Hvorfor gjør de ikke det? Her må andre ta over.

 

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Man må huske på at Trump er opptatt av tap av arbeidsplasser og tap av teknologi.

    Man må regne med at Trump egentlig betrakter handelsubalanser omregnet til arbeidsplasser, og da blir det misvisende å skulle regne handelsubalanser etc kun i dollars.

    Profitt inntekter til den amerikanske overklassen betyr ikke at vanlige amerikanere får det økonomisk sett noe bedre, å skattlegge disse profitter løser ikke problemet med tap av arbeidsplasser og sviktende lønnsinntekter (feks når storkonsern flytter sin produksjon fra USA til Kina og oppnår superprofitt).

    Økt arbeidsledighet kan også betraktes som å være et resultat av automatisering, men da blir det veldig viktig for et stort land slik som USA å bygge opp sin egen produksjon av bla industriroboter istedenfor å skulle importere dette fra andre land (slik som fra Tyskland, Japan og på sikt kanskje fra Kina). Det store sjokket i USA var vel at hvis USA skal bygge ut 5G nettverket sitt så vil USA være helt avhengig av import av teknologi fra kinesiske selskaper, og det er noe som flere i USA har reagert ganske kraftig på.

    Skulle dollarens dominerende posisjon i verdensøkonomien bli endret, så vil dette kunne påvirke de totale økonomiske og finansielle balanser mellom USA og andre land. Og skulle feks Kina konfiskere amerikanske bedrifter i Kina så vil det også ha betydning (en økonomisk krise kan føre til konkurser både her og der, og Kina har penger til å kunne kjøpe opp slike selskaper).

    For å si det slik: når det gjelder handelsubalanser så må man klare å skille mellom epler og
    pærer, de ulike aktørene definerer handelsubalanser på ulikt vis.

  2. baluba says:

    Tror politikerne at BNP er et slags handelsoverskudd? Senest i dag proklamerte Trump at NATO måtte ha fire prosent av BNP. 35% går allerede til såkalt uhjelp. Hvordan skal dette gå?

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere