oss 100 kroner!
Den tidligere forsvarsministeren i USA, Leon Panetta, som hadde jobben fra 2011 til 2013, sier i et intervju med byrået McClatchy at de europeiske lederne er vettskremte, eller livredde, for at Donald Trump skal komme til å beordre tilbaketrekning av USAs soldater fra Europa.
”De er bekymret over en meget uforutsigbar president i USA. De blir mer og mer engstelige for at han vil gjøre ting, ikke basert på hva som er best, men bare ut fra hva som er hans visjon om America First.” ”They are scared to death.”
Svensk-amerikaneren Magnus Nordenstamm, som jobber for Atlantic Council og som driver med forsvarsanalyse og strategisk rådgivning for europeisk militærindustri, bekrefter dette inntrykket, og sier at de europeiske lederne er ”definitivt bekymret”.
Men han håper på at Trump vil være i godt humør under møtet i Brussel.
Det er ingen tvil om at Donald Trump kan være temmelig uforutsigbar, men det betyr ikke at dette handler om hans humør eller impulsivitet, det må selv en forsvarsanalytiker kunne innrømme.
Donald Trump har innsett at USA ikke klarer å bære de økonomiske byrdene av sitt globale imperium lenger. Dette behøver man knapt noen kalkulator, og slett ingen ekspertise, for å innse. 800 baser eller mer over hele jorda og enorme utgifter til våpensystemer og en serier vanvittig dyre kriger, har satt USA i en nesten bunnløs gjeld. Så lenge USAs dollar er kingbolten i det globale valutasystemet, og det er stor etterspørsel etter den, ikke minst for å drive oljehandel, kan USAs Federal Reserve betale de militære regningene med å ”trykke elektroniske penger”. Men man trenger ingen krystallkule for å innse at det vinduet vil lukke seg, og om ikke så forferdelig mange år.
Når Trump dermed forlanger at de allierte skal betale kostnadene sine, så er ikke det et innfall. For USA er det blitt en dyd av nødvendighet. USA må nedskalere imperiet sjøl, før virkeligheten gjør det for dem, kanskje på en langt mer brutal måte.
USA har 35.000 soldater i Tyskland og store militærinstallasjoner der. Tysklands militærutgifter utgjør bare 1,5 prosent av BNP, noe Trump synes er absurd. ”USA er ikke en sparegris dere bare kan forsyne dere av,” har han sagt til sine allierte. USA har også 12.000 soldater i Italia, 8.500 i Storbritannia og 3.300 i Spania – i tillegg til mannskaper som roterer inn og ut av diverse baser rundt i Europe, i det siste også i Norge.
Washington Post skrev 29. juni 2018 at Pentagon nå regner på kostnadene med USAs baser i Tyskland. Det sies at dette er noe man regelmessig gjør, men at dette ikke har noen sammenheng med konflikten mellom USAs president og USAs ”allierte” å gjøre, står ikke til troende.
Problemet til alle de europeiske lederne er at de er kuvøsebarn som har vært matet av USA i en generasjon. De er vant med å ha USAs ryggdekning, også når de har begått alvorlige forbrytelser på USAs vegne, slik som da Norge bombet Libya sønder og sammen. Sammen med de økte militærutgiftene til USA har NATO kunnet vokse seg feit og diger, noe som har produsert velgasjerte jobber og store karrieremuligheter for vestlige ”ledere” uten at de har vært nødt til å presentere den fulle regninga for sine egne velgere. Ingen europeiske ledere er ledere i ordets rette betydning. De er ”menn og kvinner uten egenskaper”, drivhusplanter som neppe tåler nattefrost.
Til gjengjeld har de logret for alt USA har gjort og vært lydige undersåtter.
Det gjenstår å se om Trump gjør alvor av truslene, men om det ikke skjer nå, så skjer det høyst sannsynlig seinere. Og da sitter folk som Angela Merkel, Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre i en svært kinkig situasjon. Deres forbrytelser kan komme til å innhente dem – uten at Washington gjør mine til å redde dem. Og det er nok også en grunn til at disse folkene er livredde som Panetta sier.
Les også:
