Flyktninger vender hjem til Syria fra Jordan, dagliglivet i Dara’a blir normalt igjen

0
Syriske flyktninger har begynt å vende hjem fra Jordan.

Den syriske hærens raske seire i den sørvestlige Dara’a-provinsen har ført til betydelige endringer av hele krigsteatret. Den syriske hæren har erobret den viktige grenseovergangen mot Jordan, og dermed er strategiske hovedveien fra Amman åpen og under syrisk kontroll hele veien til Aleppo. Dette har tradisjonelt vært livsnerven i handelen med Jordan og gulfstatene, og det har også vært denne veien jihadistene har fått mye av sine forsyninger fra oljediktaturene. At denne veien nå igjen er under Syrias kontroll vil få svært mye å si.

Video fra Syrias offisielle nyhetsbyrå som viser de våpnene som er erobret fra jihadistene.

Den syriske hæren har også gjennomført en opprenskning langs nesten hele grensa mot Jordan og sørget for st den er fri for terroriststillinger. Det gjenstår (9. juli 2018) bare en kort strekning på 3 kilometer som er kontrollert av IS. Jihadistene der er isolert. De får knapt noen støtte utenfra lenger, så det er et tidsspørmål før de blir nedkjempet eller må kapitulere.

Al Masdarnews skriver i kommentar til dette bildet at den syriske hæren har erobret utrolige mengder våpen fra krigerne der.

Den syriske hæren har under offensiven erobret enorme mengder våpen fra jihadistene, noe som i seg sjøl er en sterk dokumentasjon på hvor omfattende den utenlandske støtten til terroristene har vært.

Dagliglivet i Dara’a begynner så smått å bli mer normalt etter at terroristene i området er nedkjempet.

Etter at store deler av Dara’a-provinsen er frigjort har flyktninger begynt å vende tilbake til sine hjem fra Jordan. Russland og Cuba har sagt at de skal bidra til at flyktningene skal kunne vende hjem raskt og sikkert.

Israel og USA har ikke gjort noe for å hindre den syriske frigjøringa av Dara’a-området, men derimot har Israel igjen bombet baser i Syria som landet hevder er iranske. Den israelske avisa Haaretz gjengir syriske kilder som sier at det dreier seg om et angrep på T4-basen ved Homs. Som vanlig kommenterer ikke IDF sine militæraksjoner, så israelske medier må forholde seg til det som meldes i syriske medier. Men måten de dekker det på viser at de regner meldingene som pålitelige. Den syriske overkommandoen melder også om dette angrepet.

Norge har deltatt i krigen mot Syria helt siden den rødgrønne regjeringa erklærte den såkalte «Nasjonalkoalisjonen» som Syrias «legitime representant». De rødgrønne og de blåblå har bevilget 10 milliarder norske skattekroner «til Syria», men ikke noen av disse pengene er gått til landet Syria. De er alle sammen kanalisert til områder som har v ært under jihadistenes kontroll. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sa i Stortinget at Norge heller ikke i fortsettelsen vil gi noen som helst støtte til Syria. «Det er uaktuelt å gi bistand til gjenoppbygging i Syria før en troverdig politisk overgangsprosess er i gang,» sa hun. «Troverdig politisk overgangsprosess» betyr regimeskifte, noe Norge sammen med resten av Vesten og oljediktaturene har prøvd å få til i over sju år. Denne krigen har de tapt, men Søreide og Solberg vil fortsette å straffe folket i Syria og mener at de er bedre til å bestemme hvem som skal lede landet enn landets egne innbyggere.

Forrige artikkelThe Broken Circle – Il lato oscuro, Tolfa
Neste artikkel– Europeiske ledere er livredde for at Donald Trump vil trekke ut USAs tropper
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).