oss 100 kroner!
Fjoråret var det nest verste året registrert når det gjelder ødeleggelse av tropiske skoger. Totalt ble 15,8 millioner hektar med regnskog hogd ned i 2017, et område på størrelse med Bangladesh. Det er University of Maryland som står bak rapporten, som ble utgitt av Global Forest Watch.
På tross av anstrengelser for å redusere tap av skog, har det økt de siste 17 årene. Naturkatastrofer som skogbranner og tropiske spiller en større og større rolle, særlig siden klimaendringer har økt hyppigheten av og alvorlighetsgraden på disse hendelsene. Men hogst av skog for jordbruk og annet er en stadig driver for storskala tap av skog.
På en konferanse om ødeleggelse av skog som ble arrangert av NORAD, møttes hundrevis av politikere, forskere og miljøorganisasjoner for å diskutere klima- og regnskogsatsingen som Norge tok initiativet til for 10 år siden.
Verdenssamfunnet har brukt hundrevis av milliarder kroner for å prøve å stoppe ødeleggelsen av regnskogene. Men resultatene har hittil vært magre:
– Det er svært alvorlig. De tropiske skogene er helt avgjørende for å begrense klimaendringene, sier seniorforsker i World Resources Institute (WRI), Frances Seymour til NRK.
Hogsten har økt kraftig både i Brasil, Colombia og Kongo. Brasil er landet som mistet mest regnskog ifjor, ifølge rapporten fra WRI. Hele 4,5 millioner hektar skog forsvant.
Det har imidlertid gått bedre i Indonesia. Avskogingen gikk i fjor ned med 60 prosent i landet som tidligere ble regnet som en versting.
– Den politiske innsatsen i Indonesia har vært bemerkelsesverdig, sier Frances Seymour.
Hun viser til at presidenten i landet etter de katastrofale brannene i 2015, innførte hogstforbud blant annet i områder med store torvmyrer.
Forskerne mener torvmyrene er svært viktige å bevare i kampen mot klimaendringene, fordi de inneholder store mengder CO2.
Hogst av regnskogen frigjør store mengder CO₂ som bidrar til klimaendringer.
Men arbeidet for å redde de tropiske skogene får bare 2 prosent av verdens klimafinansiering, skriver WRI.
– Pengene vi har for å prøve å stoppe avskogingen, føles som et forsøk på å slukke en husbrann med en teskje, sier Frances Seymour.
Hun går ikke så langt som til å si at strategien har vært feilslått. Men det går absolutt an å reise det spørsmålet. Kritikere av denne strategien har lenge pekt på at regnskogsmilliardene lett kan forsvinne i korrupsjon, slik det het i en forskningsrapport i 2011, omtalt slik i Aftenposten:
Korrupsjon kan sluke regnskogpenger
Norge har lovet bort 15 milliarder kroner til bevaring av tropisk skog, men forskere advarer i ny rapport mot korrupsjonsfare. DR Kongo trekkes frem som verstingen av mottakerlandene.
Eller som det heter i en reportasje fra NRK:
«Norge har betalt én milliard kroner for å redde verdens nest største regnskog i Kongo. Men avskogingen øker, og kritikere mener Norge har kastet hundrevis av millioner skattekroner rett ut av vinduet.»
I Brasil har regnskogkapitalen via sin korrupte regjering sørget for å få fri adgang til å hogge omtrent hav de vil. Eller som Financial Times skrev: «Regnskogen betaler prisen for krisa i Brasil».
