oss 100 kroner!
Etter langt på vei å ha smadret G7 på møtet i Quebec har Donald Trump fortsatt å kjøre kiler inn i forholdet til USAs såkalte allierte i Europa. Den handelskrigen Trump har innledet mot i første rekke Kina rammer også i høyeste grad verdens nest største eksportnasjon, Tyskland. «Hvis Trump kommer opp med noe i nærheten av 25 prosent toll på tyske biler vil ikke en eneste tysk bil kunne selges i USA med profitt,» sier Arndt Ellinghorst, som er analytiker i Evercore ISI til Financial Times.
Trump har også rettet kanonene inn mot Tyskland når det gjelder landets rolle i NATO. «Tyskerne betaler 1 prosent av sitt BNP til NATO,» sier Trump, «mens vi betaler 4 prosent av et mye større BNP. Denne situasjonen vil snart ta slutt. Forandringer kommer!»
Og så har Trump rettet slagene mot Angela Merkels svake punkt; den stadig mindre populære immigrasjonspolitikken hennes. Mens Merkel kjemper for å overleve som kansler og hennes koalisjonspartner Horst Seehofer i CSU forlanger en fullstendig omlegging av immigrasjonspolitikken, setter Donald Trump inn et støt akkurat der.
I en kommentar på Twitter (hva ellers?) skriver Trump at folket i Tyskland vender seg mot sine ledere mens migrasjon rister den svake Berlin-koalisjonen i grunnvollene. Kriminaliteten i Tyskland øker. Store feil begått over hele linja mens Europa har latt millioner av immigranter komme inn og endre kulturen deres på voldelig vis.
The people of Germany are turning against their leadership as migration is rocking the already tenuous Berlin coalition. Crime in Germany is way up. Big mistake made all over Europe in allowing millions of people in who have so strongly and violently changed their culture!
— Donald J. Trump (@realDonaldTrump) June 18, 2018
Hvordan er det mulig å snakke om en transatlantisk allianse etter alt dette? Er vi ikke ganske enkelt vitne til de øyeblikkene da denne alliansen smadres mens vi ser på?
CNN skriver: Trump tar sikte på å bryte EU i stykker.
Trump sender ikke bare sjokkbølger gjennom Europa. Neocons i USA er rystet over hva de ser og hører. En av de sentrale haukene blant dem, Robert Kagan, skriver sjokkert på nettsidene til den mektige tenktanken Brookings: «USAs motstandere vil få det bra i denne verden, for Trumps USA ønsker ikke krig.»
Is this what the American people want? Maybe. Many these days call for greater realism and less idealism in U.S. foreign policy. Here it is. Trump’s policies are pure realism, devoid of ideals and sentiment, pursuing a narrow “national interest” defined strictly in terms of dollars and cents and defense against foreign attack. Trump’s world is a struggle of all-against-all. There are no relationships based on common values. There are merely transactions determined by power.
Det er sterke økonomiske og sikkerhetspolitiske realiteter som nå river den vestlige alliansen i filler. Sjefen for rivningskompaniet er Donald Trump, og han gjør det på sin sedvanlig vulgære og plumpe måte. Men man må ha fulgt uhyre dårlig med i timen hvis man ikke har sett disse underliggende tendensene lenge. Da Obama-adminstrasjonen forlangte at Europa skulle drive vidtrekkende sjølskading gjennom å sanksjonere mot Russland, løp den med piggsko over europeernes økonomiske uínteresser. Det er begrenset hvor lenge en allianse kan bestå på et slikt grunnlag.
