Hva slags spill driver Russland og Israel overfor Iran og Syria?

6

Av Pål Steigan.

Israels forsvarsminister Avigdor Lieberman møtte Russlands forsvarsminister Sergeij Shoigu i Moskva 31. mai 2018. Hensikten med møtet var å diskutere Irans militære posisjon i Syria, skriver Times of Israel. I Moskva har Russlands utenriksminister Sergeij Lavrov sagt at utenlandske militære styrker må forlate det sørvestlige Syria så snart som mulig. Benjamin Netanyahu har krevd at en avtale mellom USA, Russland og Jordan om styrkene i det sørlige Syria må omfatte tilbaketrekning av iranske styrker der.

Hva er det som foregår? Driver Russland et politisk spill bak ryggen på Syria og Iran? Selv vanligvis entusiastiske tilhengere av Vladimir Putin spør om han selger ut til Israel i Syria.

I intervjuet som Russia Today hadde med Bashar al-Assad var han veldig klar på at Syria ikke vil gi seg før hele landet er frigjort.

Russland er en stormakt med egne interesser

Situasjonen i Syria og resten av Midtøsten er svært kompleks. Det at Russland er alliert med Syria og Iran i krigen mot de utenlandske intervensjonsstyrkene må ikke forveksles med at de har identiske interesser. Det er riktigere å si at de har delvis overlappende interesser. Russland ønsker åpenbart å dyrke et godt forhold til Israel. Det går ikke an å tolke det annerledes når Benjamin får æresmottakelse i Moskva under seiersparaden 9. mai omtrent samtidig som Israel bombet djupt inne i Syria. Russland søker tydeligvis en mulighet til å kunne snakke med alle parter i Midtøsten, også med parter som går i strupen på hverandre.

Samtidig ønsker Russland tydeligvis å få til en løsning som USA på en eller annen måte kan akseptere. Kall det gjerne kynisk geopolitikk, for det er det jo. Samtidig er det klart at Russland verken har styrke til eller interesse av en langvarig militær strid via mellommenn med USA. Russland ønsker ikke å havne i Afghanistan-fella en gang til.

Og det er heller ikke å se bort fra at Russland har langvarige gode forbindelser med Israel. Dette vet Netanyahu å utnytte, som den absolutt hensynsløse maktpolitikeren han er.

Til kravet om at Iran må trekke seg tilbake fra Syria, sier iranske talsmenn at landet ikke har noen plan om å bli stående i Syria og at landets militære rådgivere og soldater er der på invitasjon fra Syria for å bekjempe terroristene.

Et sluttspill i Syria-krigen?

Den syriske hæren har seiret så å si på alle fronter mot terroristene det siste året, men det gjenstår noen alvorlige problemer. Ett problem er naturligvis de områdene nordøst for Eufrat som holdes av kurdiske styrker med USA som militær garantist. Et annet problem er terroristenklaven Idlib og et tredje de områdene i nord som Tyrkia har invadert i samarbeid med sine terrorister. Og det fjerde problemet er området rundt Daraa i sørvest inn mot grensa til de okkuperte Golan-høydene. Alle disse problemene må løses politisk-militært. Syria føler seg sterkt nok til å erklære at hele landet skal frigjøres, om nødvendig med militær makt. Men for å gjøre det er Syria fortsatt avhengig av iransk og russisk støtte.

Det kan virke som om spillet om Daraa og sørvest-Syria kan gå i retning av at USA og Israel kan gå med på at terroristene fordrives og at den såkalte deeskaleringssonen overtas av den syriske hæren, samtidig som det blir gitt garantier om at ikke iranskvennlige militser får bli stående nær Golan.

Russland FN-ambassadør Vasilij Nebenzyasa sa 1. juni 2018 at det var inngått en avtale der iranske styrker og Hezbollah skal trekke seg tilbake fra det sørlige Syria. Det blir også snart et forhandlingsmøte mellom Russland, USA og Jordan i Jordans hovedstad Amman der agendaen blir deeskaleringssonen i det sørlige Syria.

Lokale observatører tror at dette møtet kan hindre en opptrapping av de militære kampene i dette området. Dette kan igjen komme til å få en positiv virkning på situasjonen i hele Syria.

Det meldes også både fra Libanon og Jordan at syriske flyktninger forbereder seg på å vende hjem.

 

 

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Russland har ikke noe behov for å fremprovosere storkrig ved en hver anledning. Men i og med at Russland kan utstyre Syria med slikt som S-300 luftforsvars raketter (eller kanskje S-400) så må Israel høre på hva Russland sier. En hestehandel kan være at Iran og Hisbollah trekker seg ut av Vest-Syria og Sør-Syria, altså fra de områder hvor det er fred i Syria, mot at Russland utplasserer S-300 for å beskytte alle områder i Syria som er under kontroll av Assad. Drømmen om Stor-Israel kan vel da samtidig få et skudd for baugen.

    Og kanskje en ting til: Russland og Israel kan ha en del felles interesser som feks å være kritisk til nazi-bandene i Ukraina som truer både jøder og russere. Det er ikke sikkert at Israel vil være komfortable med å skulle bli medlem av NATO sammen med Ukraina.

  2. Mange på venstresiden har glemt at Putin ikke er noen bra fyr bare fordi han blir demonisert av amerikanerne, som selvsagt er mye verre. Putin er en høyrevridd maktpolitiker. Om den geopolitiske situasjonen endres kan det fort skje at Putin plutselig vil bli mislikt igjen. Det er ingen grunn til å være naiv. Men det er bra at noen står mot imperiet også, og han demoniseres helt klart. I et klima av hysterisk anti-putinisme er det vanskelig å komme med rettferdig kritikk mot Putin. Jeg vil tro den genuine venstresiden i Russland har veldig vanskelige kår. Da mener jeg ikke Kommunistpartiet, som ledes av en milliardær.

  3. AndersP says:

    Det är ett vanligt missförstånd att tro att Israel ogillar antisemitism. Tvärtom, under 50- och 60-talet välkomnade de det i Sovjetunionen eftersom det ledde till en ökad invandring till Israel. Antisemitism har fördelen att den skapar en motsättning mellan judar och icke-judar, vilket minskar riskerna för blandäktenskap, något som på sikt skulle utradera den judiska världssamfälligheten. Att sedan Israel och sionister gör stort väsen av antisemitiska manifestationer är i rent propagandasyfte. Men kan vidare inte vara helt säker på att de som kladdar ner hus och portar med hakkors etc. nödvändigtvis är nazister eller ens antisemiter . . .

  4. "Israel must stop the occupation of the Palestinian territories, Russia’s permanent representative to the UN Vasily Nebenzya stated on Friday.

    “I fully agree that the time has come to end the occupation; we have been talking about this constantly,” Nebenzya began.

    “The Palestinian-Israeli conflict is in fact the key to solving all other conflicts in the Middle East. What is happening around the resolution of the conflict is not encouraging,” he continued.

    According to him, if no solution is accepted that would satisfy both sides, the situation will remain “a source of instability in the Middle East.”

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere

Historisk kommentararkiv

6 KOMMENTARER

  1. Jeg går ut fra at sioniststaten Israel vil fortsette å okkupere Gaza og andre palestinske områder, inntil lederne er 100% sikre på at ingen annen etnisitet enn den jødiske vil være i stand til å få fotfeste i Israel.
    Dette gjør i så fall Israel til en apartheidstat. Israel vil selvsagt ikke ha noen en-stats løsning: Det ville være å muliggjøre palestinsk demokratisk flertall. De ønsker åpenbart heller ikke en to-stats løsning, for det ville legitimere en palestinsk stat, noe om vil øke presset på tanken om tilbakevending, fulle demokratiske og nasjonale rettigheter, som pass og annet. Alt som kan styrke palestinernes sak er naturlivis fy-fy for sionistene. At FN og andre fortsetter å mase om at Israel må avslutte okkupasjonen av palestinske områder er selvsagt rent mas. Hvem i all verden kan tro på en slik utvikling, alt tatt i betraktning?

    At sioniststaten forsøker en dobbeltsikring, USA har de haldbånd på fra før, og om de kan få russerne til å støtte deres sak, så er det en selvsagt bonus.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.