oss 100 kroner!
Dennis J. Bernstein intervjuer Scott Ritter
Innledning
Scott Ritter er uten tvil den mest erfarne amerikanske våpeninspektøren. I dette intervjuet gir han en ærlig vurdering av den amerikanske regjeringens påstander om bruk av kjemiske våpen.
På 1980-tallet var Scott Ritter offiser i USAs Marinekorps, der han spesialiserte seg på etterretning. I 1987 var Ritter med i teamet som ble etablert for å dra til Sovjetunionen og overvåke implementeringen av traktaten om mellomdistanseraketter. Dette var første gang inspeksjon av relevante anlegg ble brukt som en del av verifiseringen i en nedrustningsprosess.
Ritter utviklet banebrytende inspeksjonsteknikker og metodikk for dette arbeidet. Med denne unike erfaringen bak seg, ble Ritter spurt i 1991, på slutten av Gulf-krigen, om å bli med i FNs spesialkommisjon, som Sikkerhetsrådet hadde gitt i oppdrag å overvåke ødeleggelsen av Iraks masseødeleggelsesvåpen. Fra 1991 til 1998 var Ritter leder for våpeninspektørene og ledet flere team i Irak.
Ifølge Ritter, er påstandene om at den syriske regjeringen brukte kjemiske våpen mot sivile i forrige måned, helt falsk.
Dette intervjuet med Scott Ritter ble gjennomført av Dennis J. Bernstein for Pacifica radio. Publisert på Consortiumnews, oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.
Intervju
Dennis Bernstein: Du har nylig snakket om bruken av kjemiske våpen i Syria. Kan du skissere hva du mener?
Scott Ritter: Det er mange likheter mellom det syriske tilfellet og det irakiske tilfellet. Begge landene hadde masseødeleggelsesvåpen. Syria hadde et veldig omfattende program for kjemiske våpen.
I 2013 skjedde en hendelse i Ghouta, en av forstedene i Damaskus, den samme forstaden hvor den nåværende kontroversen finner sted. Påstanden var at den syriske regjeringen brukte nervegassen sarin mot sivilbefolkningen. Den syriske regjeringen benektet det, men som et resultat av denne hendelsen forente det internasjonale samfunnet seg og tvang Syria til å undertegne konvensjonen mot kjemiske våpen. Syria åpnet alle sine lagre av kjemiske våpen og godkjente å bli avvæpnet av inspektører fra Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen. Russland ble valgt som garantist for at Syria ville overholde avtalen.
For å oppsummere: Syria hadde våpnene, men ble verifisert å ha overholdt denne prosessen 100%. Hele Syrias program for kjemiske våpen ble fjernet.
Samtidig med denne avvæpningen, begynte en borgerkrig i Syria som har resultert i en humanitær krise. Over en halv million mennesker har dødd. Det er en krig der den syriske regjeringen kjemper mot en rekke styrker, hvorav mange er islamistiske: Den islamske staten, al-Nusra, al-Qaida. Noen av disse islamske fraksjonene har vært Ghouta-området siden 2012.
Tidligere i år begynte den syriske regjeringen en offensiv for å frigjøre området fra disse fraksjonene. Det var veldig harde kamper, tusenvis av sivile ble drept, med massiv bombing fra lufta. Regjeringsstyrkene vant, og den 6. april virket det som de militante forberedte seg på kapitulasjon.
Plutselig dukket påstandene om dette angrepet med kjemiske våpen opp. Det var ikke et massiv angrep, det var en eller to såkalte «tønnebomber», improviserte bomber som inneholdt klorgassbeholdere. Ifølge de militante, ble mellom 40 og 70 personer drept og opptil 500 mennesker syke. USA og andre nasjoner fulgte opp, og sa at de var absolutt sikre på at Syria har løyet om sitt kjemiske program og at Russland stod bak Syrias fortsatte lagre av kjemiske våpen. Dette var begrunnelsen USA brukte for å begynne missilangrepet [den 14. april].
Det er mange problemer med dette scenariet. Igjen, hvorfor skulle den syriske regjeringen i seierens øyeblikk utføre et miniangrep med null militær verdi? Det hjalp overhodet ikke den militære kampanjen og sørget for vestlig vrede i en kritisk tid da opprørerne ba om en vestlig intervensjon.
Mange, inkludert den russiske regjeringen, tror at dette var en iscenesatt begivenhet. Ingen har framlagt noen solide bevis på at et angrep faktisk fant sted. Kort tid etter at påstandene om angrepet dukket opp, ble hele Douma overtatt av den syriske hæren, mens opprørerne ble evakuert.
Stedene som skal ha blitt angrepet, ble inspisert av russiske eksperter på kjemiske våpen, som ikke fant noen spor av noen aktivitet med kjemiske våpen. De samme inspektørene som overvåker nedrustningen av Syria ble mobilisert og skulle vende tilbake til Syria og utføre en etterforskning. De skulle starte arbeidet i helgen [21-22 april]. De kom til Damaskus dagen etter missilangrepene, men har fortsatt ikke vært ute på åstedene. USA, Frankrike og Storbritannia har alle innrømmet at de eneste bevisene de har brukt for å rettferdiggjøre dette angrepet var fotografier og videobånd sendt til dem av opprørsstyrker.
Jeg er svært bekymret for at USA utfører et angrep på en suveren nasjon uten at det finnes et eneste solid bevis. Jo lengre vi venter, jo lengre tid det tar å få inspektører på plass, desto flere påstander vil høres om at russerne har ryddet opp. Jeg tror at det siste USA ønsket var at inspektører skulle ankomme stedet og etterforske grundig, som ville ha konkludert at et kjemisk angrep faktisk ikke fant sted.
DB: Det er nesten som å rydde opp et åsted før du har lett etter bevis.
SR: USA bombet ikke stedet som ble angrepet. De bombet tre andre anlegg. Den ene var i forstedene til Damaskus, et storbyområde. Generalene sa at de mente det var en del nervegass der. Så hva gjør vi med en bygning i et tett befolket område der vi tror det lagres nervegass? Vi sprenger det! Hvis det faktisk hadde vært nervegass der, ville det ha resultert i hundrevis eller tusenvis av dødsfall. Det faktum at ingen døde, er det tydeligste beviset så langt på at det ikke var noe nervegass der. USA bare dikter opp ting underveis.
En av tragediene er at vi ikke lenger kan stole på vårt militære, våre etterretningstjenester, våre politikere. De vil produsere den fortellingen de trenger for å rettferdiggjøre en handling som de anser for å være politisk hensiktsmessig.
DB: Er det ikke også tilfelle at det var problemer med påstandene om Syrias angivelige bruk av kjemiske våpen i 2013 og i 2015? Jeg tror The New York Times måtte trekke tilbake saken sin fra 2013.
SR: De publiserer en historie om tusenvis av mennesker som dør og hevdet at det definitivt den syriske regjeringen som stod bak. Det viste seg senere at antall dødsfall var langt lavere og at våpensystemene som ble brukt trolig var i opprørernes hender. Det var et tilfelle av opprørere som utførte et kjemisk angrep for å få verden til å intervenere på deres vegne.
Et lignende scenario utviklet seg i fjor da den syriske regjeringen slapp to eller tre bomber på en landsby. Plutselig kom det rapporter om at det var saringass og klorgass som sèg gjennom landsbyen og drepte mange mennesker. Det ble vist filmer av døde, døende og lidende folk, som fikk Trump til å intervenere. Inspektørene dro aldri til åstedet. I stedet stolte de på bevis samlet inn av opprørerne.
Som våpeninspektør kan jeg fortelle deg at å ha skikkelig rede hvem som på ethvert tidspunkt har vært i kontakt med prøvene som skal brukes i etterforskningen, er absolutt nødvendig. Du må være tilstede når den samles inn, prøvene må sertifiseres å ha vært i din besittelse helt fram til laboratoriet. Enhver brudd i denne kjeden gjør at bevisene er ubrukelige i en legitim etterforskning. Så vi har bevis samlet inn av opprørerne. De filmet seg selv men de utførte inspeksjonen, iført treningsdrakter som ikke ville ha beskyttet dem i det hele tatt mot kjemiske våpen! Som nesten alt å gjøre med disse opprørerne, var dette en iscenesatt begivenhet, en teateroppsetning.
DB: Hvem har støttet denne gruppen opprørere?
SR: På den ene siden har vi de faktiske krigerne, Islams hær, en saudiarabisk fundamentalistisk gruppe som er usedvanlig brutal. Sammen med kjemperne er en rekke vestlig-trente og vestlig-finansierte frivillige organisasjoner som White Helmets og Syrian-American Medical Society. Men deres primære fokus er ikke redningsarbeid, i tilfellet White Helmets, eller medisinsk behandling, i tilfellet Syrian-American Medical Society, men heller propaganda mot regimet. Mange av rapportene som kom fra Douma stammer fra disse to frivillige organisasjonene.
DB: Du nevnte at bevis må holdes rede på. Det var dettr som var mest latterlig ved å sende inn inspektører. Det første du skulle ønske å gjøre er å sikre bevisene og finne åstedet.
SR: Jeg deltok i Gulfkrigen, der mesteparten av krigen var en massiv luftkampanje mot Irak. Jeg var en av de som var med på å lage listen over mål, som ble brukt til å angripe. Hvert mål måtte ha en hensikt.
La oss se hva som skjedde i Syria [den 14. april]. Vi bombet tre mål, et forskningsanlegg i Damaskus og to bunkeranlegg i Vest-Syria. Det ble hevdet at alle tre målene var involvert i et syrisk program for kjemiske våpen. Men det syriske våpenprogrammet ble verifisert som avvæpnet. Så hvilket program for kjemiske våpen snakker vi om? Da sa amerikanske tjenestemenn at en av disse områdene lagret nervegassen sarin og kjemisk produksjonsutstyr. Det er en veldig spesifikk uttalelse. Hvis Syria er verifisert som avvæpnet i fjor, med alt dette materialet eliminert, hva snakker de om? Hvilke bevis har for de at noe av dette materialet eksisterer? De dikter det bare opp.
Hvis jeg hadde vært medlem av inspeksjonsteamet, ville jeg ha kunnet fortelle deg med 100% sikkerhet hva som hadde skjedd på dette åstedet. Det er ikke så lenge siden den påståtte hendelsen, det er veldig gode etterforskningsteknikker som kan brukes. Vi ville være i stand til å granske dette stedet og fortelle deg nøyaktig hva som har skjedd og når. La oss si at et inspeksjonsteam hadde ankommet og vi konkluderte at det var saringass. Den amerikanske regjeringen kunne si at fordi det ikke skal være noe sarin i Syria, kan vi si at syrerne har en skjult sarinprogram. Men fortsatt vet du ikke hvor det er, så nå må du si at vi tror det kan ha vært i denne bunkeren.
Vi bombet tomme bygninger. Vi forringet ikke Syrias kjemiske våpen – fordi de ble kvitt dem. Vi var blant de nasjonene som sertifiserte at de var avvæpnet. Vi har nettopp skapt denne spøkelses-trusselen fra intet, slik at vi kan angripe Syria og presidenten vår kan posere som en statsmann, en øverstkommanderende på et tidspumkt da hans troverdighet ble angrepet hjemme.
DB: Utrolig. Det bidrar til å avklare situasjonen. Selvfølgelig gjør det oss også skremt fordi vi er så langt unna sannheten.
SR: Som amerikansk statsborger som har kunnskap om hvordan våpeninspeksjoner fungerer, hvordan beslutninger blir truffet om krig, er jeg utrolig desillusjonert.
Dette er ikke første gang vi har blitt løyet til av presidenten. Men vi også har blitt løyet til av militære offiserer som skal være saklige. Tre meget høytstående offiserer fra Marinekorpset stod foran det amerikanske folket og fortalte direkte løgner om hva som foregikk. Vi har blitt løyet til av Kongressen, som skal være folkets representanter som skal kontrollere at regjeringen ikke går for langt. Og vi har blitt løyet til av de store mediebedriftene, en haug med betalte talerør som gjentar hva regjeringen forteller dem uten å stille spørsmål.
Så Donald Trump kan hevde at det er kjemiske våpen i Syria, generalene etterplaprer hva han sier, kongressen nikker taust med hodet, og massemedia repeterer det om og om igjen til det amerikanske offentligheten.
DB: Er du bekymret for at vi kan ende opp med en virkelig krig med Russland på det nåværende tidspunkt?
SR: For en uke siden var jeg veldig bekymret. Hvis jeg skal gi ros til [forsvarsminister] Jim Mattis, ville det være fordi han tok ønsket til Trump og Bolton om å skape en stor krise med Russland og greide å vanne det ned til å lage et show for det amerikanske folk. Vi advarte russerne på forhånd, det var ingen dødsfall, vi sprengte tre tomme bygninger. Vi brukte en kvart en milliard dollar av skattebetalers penger og vi kunne klappe oss selv på ryggen og fortelle alle hvor gode vi er. Men vi unngikk en unødvendig konfrontasjon med russerne, og jeg er mye mer avslappet i dag om potensialet for en skytekrig med Russland enn jeg var for en uke siden.
Med velvillig tillatese fra Dennis J. Bernstein, som er radiovert på Pacifica Radio. Første gang publisert på Consortium News.
