Av Pål Steigan.
EU-rådets president Donald Tusk sa i en replikk til EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker: ”Du sa at problemet med Iran i fortida, og kanskje i dag og i morgen, er uforutsigbarhet. Jeg tror at det virkelige geopolitiske problemet ikke er at vi har en uforutsigbar motpart. Problemet er at vår viktigste venn er uforutsigbar. Dette er ingen spøk. Dette er kjernen i vårt problem i dag på den andre sida av Atlanterhavet.”
På et toppmøte i Bulgarias hovedstad Sofia 17. mai 2018 ga 28 statsledere i EU kommisjonen mandat til å forsvare interessene til europeiske selskaper overfor de sanksjonstruslene USA har kommet med.
Tusk sa også om Donald Trump at ”hvem trenger fiender når man har venner som dette”.
EU-president Juncker erklærte at EU planlegger å iverksette en lov fra 1996 for å ”blokkere” USAs sanksjoner mot europeiske selskaper.
Juncker sa også at ”som Den europeiske kommisjon er det vår plikt å beskytte europeiske selskaper” og han tilføyde at ”Den europeiske investeringsbanken vil få fullmakt til å tilrettelegge for europeiske selskapers investeringer i Iran” og sa at kommisjonen vil fortsette å samarbeide med Iran. Blokkeringsloven vil tre i kraft 18. mai 2018 klokka 10.30 lokal tid i Europa.
Alvorlige sanksjoner fra USA
USA har bestemt seg for å ramme prosjektet Nord Stream 2 som skal føre høyst tiltrengt russisk gass til Tyskland. Også tysk bilindustri er i skuddlinja fra Trump, noe som kom fram under hans samtale med Jens Stoltenberg i Washington. Der klagde presidenten over hvor vanskelig det er å selge amerikanske biler i EU, mens kjøretøyer fra Daimler og BMW strømmer inn i USA. Det går nesten ikke an å behandle USA dårligere i handelspolitikken enn EU har gjort, sier president Donald Trump til NTB.
I Frankrike har Emmanuel Macron vært nødt til å reagere på truslene fra Trump, siden det blant annet handler om en strategisk viktig investering på 5 milliader dollar fra Total i verdens største gassfelt, South Pars. Tysk industri vil også tape enormt dersom Tyskland skulle føye seg etter USAs diktat.
Trump har sagt at USA vil ”innføre det høyeste nivået av sanksjoner” og at ”et hvilket som helst land som hjelper Iran i deres forsøk på å skaffe seg atomvåpen, vil også møte harde sanksjoner fra USA.”
Grunnleggende materielle motsetninger
Dette er antakelig den alvorligste krisa det ”transatlantiske samarbeidet” har stått overfor. Stoltenberg prøver å bagatellisere det ved å vise til Suez-krisa. Men det er 62 år siden, og det var på et tidspunkt da NATO ennå var ungt og de gamle europeiske stormaktene ennå ikke var fullstendig temmet, slik de er blitt seinere.
Og det er viktig å se at dette ikke handler om ideologi. Det er djupe økonomiske interesser det dreier seg om. Det er kamp om markeder, råvarer, handelsveier, og for europeisk kapital er det en kamp for å overleve i en verden med stadig tøffere konkurranse. De har USA på den ene sida og Kina på den andre. Hvis de ikke forsvarer sine egne interesser, vil de bli knust.
Det uventede er at europeiske politikere foreløpig ser ut til å holde fronten mot USA. USA har utrolig mange måter å kontrollere og motarbeide dem på. Vi får se hvor lenge motstandsevnen varer når de kommer fra konferanserommet og over i den brutale virkeligheten.