Slakterne fra Adra og ondskapen

1
Den første gruppa av fanger som har vært holdt av Jaish al-Islam blir frigjort og mottatt av sine nærmeste. Foto: Sana.
Eva Thomassen

Av Eva Thomassen.

Helt siden massakren i Adra i 2013 hvor mange hundre ble drept og flere tusen tatt til fange og antatt holdt i fangenskap av Jaish al-Islam i de mange tunnelene under Douma, har hele Syria ventet på øyeblikket hvor disse en dag skulle bli løslatt. Ikke antok man at det var flere tusen kun fra Adra, men fra hele Syria, kidnappet i løpet av krigen. Den syriske hæren og allierte har arbeidet seg gjennom område etter område i Øst-Ghouta for å redde sivile fra de ulike terrorgruppene.

Det har vært meget kompliserte forhandlinger. Det ble satt opp humanitære korridorer. Det ble sluppet flygeblader til sivile med instruksjoner om hvordan de skulle nå fram til korridorene, hvordan de skulle oppføre seg for å ikke risikere å provosere snikskyttere. Terrorister fikk også klare instrukser. De som ville legge ned våpen og få amnesti måtte kontakte det russiske forhandlingssenteret  i egne korridorer.

Terrorister på bussholdeplassen i Idlib. Skjermdump.

Dersom de ikke ønsket å legge ned våpen fikk de mulighet til å ta med våpen og familiene  til idlib. Hundrevis av busser ble fylt med terrorister og familiene til Idlib. Der ble de møtt av såkalte bistandsorganisasjoner oppmarsjert på bussholdeplassen med fargerike logoer lett synlig for oss alle. Skattebetalerne skulle få bilder av hvor pengene gikk. Bilder av dem NGOene ventet på ser vi aldri. Ut av bussene rant det tusener av unge krigere med gevær over skulderen og familiene deres. Hjelpearbeidere kappes om å være først ved bussene. Hele området så ut som det var helsemesse på Ullevål stadium. Hundrevis av logoer, ambulanser, medisinpakker, vannbærere, riggede langbord under trærne med de lekreste retter. Alle i bussene så forresten påfallende sunne og i godt hold. Vi fikk jo i alle kanaler høre at Assad sulter ut befolkningen i Øst- Ghouta på samme måte som han sultet ut folk i Øst-Aleppo. Aldri har jeg sett et slikt oppbud av ivrige fargerike mennesker med logo på trøya løpe rundt med service i blikket.

NGOene venter på terroristene i Idlib

Ingen hadde heller ikke frykt i blikket overfor disse ekte terroristene som kom fra Øst-Ghouta. De vi så må ha vært de «lokalansatte» til NGOene. NGOene tør ikke selv ha egne ansatte i Idlib. Det er for farlig.

Hvordan vet jeg om dette? Fordi det krydde av fotografer og kamerafolk rundt bussene og disse teltene med logo. Fotografene var ikke syrere. De var sikkert sendt de for å ta bilde av at bistanden kommer til de «mest sårbare» som det står i alle tiggerbrevene vi får fra Norsk Folkehjelp, Leger Uten Grenser, Flyktningehjelpen, Redd Barna, Kirkens nødhjelp og NORWAC. Filmfolkene var fra «opposisjonens» mediesentra. Alt gikk så rolig for seg. Noen må ha ringt alle NGOene for å si når bussene kom og det var snakk om flere hundre busser, siden teltene og logoene var rigget opp, ambulansene smuglet inn fra Tyrkia var rene med logoen på.

Tilbake i Øst-Ghouta slepte de flere hundretusen seg i de humanitære korridorene, de som ikke ble drept av snikskyttere. Slitne, grå i ansiktet og syke. Beretningene deres er til å gråte av. Det stod ikke en eneste internasjonal hjelpeorganisasjon og tok imot sivilbefolkningen . Alle var opptatt av å betjene terroristene og familiene deres i Idlib. Det var ikke noe vits med å rope ut at Assad dreper egen befolkning. Det hjalp ikke. Assad ville befri Øst-Ghouta fra terrorgrupper. Hjelpeorganisasjonene ville det ikke. De var regjeringenes megafoner. De tapte og stakk. Akkurat som de tapte i Øst-Aleppo og stakk til Idlib. Akkurat som de stakk fra Raqqa. Men, terroristene i Øst-Ghouta har ikke lidd noen nød. Det er bare noe vi er blitt fortalt. Under Øst-Ghouta var det en hel by, med sykehus, lagre med medisiner. Medisiner, kjemiske våpen og mat stuvet sammen i store depoter i tunnelene. Ingen ting manglet. Hundrevis av kuvøser. Forbeholdt våre leiesoldater.

For å redde sivilbefolkningen i Øst-Ghouta ofret 600 soldater i den syriske hæren livet. Douma var den siste byen som skulle befris. Det var  Jaish al-Islam bastion i Øst-GHouta. Terrorgruppa som har sendt raketter over Damaskus i 6 år. Drept 16 500 sivile og skadet for livet over 30 000. Syriske myndigheter har siden massakren i Adra i 2013 latt være å provosere Jaish al-idlib i disse årene. Ventet. Planlagt nøye. De visste Jaish al-Islam holdt flere tusen i fangenskap. Kidnappede fra massakren i Adra og mennesker savnet fra hele Syria. Med møysommelige forhandlinger lykkes det å få til en avtale med Jaish al-Islam for noen dager siden. De overga seg ikke, men inngikk en avtale om å bli busset ut av Douma med familiene og våpen. Ikke til Idlib, men Jarablus. Endelig et gjennombrudd. Endelig skulle flere tusen mennesker få slippe fangenskap. Endelig skulle Damaskus slippe flere raketter. Flere drepte. Avtalen skulle gå i etapper. For hver buss med fanger skulle en gruppe med terrorister busses ut av Douma.

President Assad møter noen av de pårørende til de bortførte som ble frigitt i Douma. Disse familiene har ikke fått se sine sønner igjen.

Dette skulle gjøres i løpet av 48 timer. Syriske og russiske forhandlere takket hverandre for glitrende diplomati. Damaskus jublet. En hel innendørs stadium ble fylt opp av tusenvis av mennesker. Stemningen var elektrisk. Endelig etter 4 år. Endelig skal overlevende etter massakren i Adra treffe sine igjen. Endelig. Journalister gråt da de intervjuet de første som satte seg på bussen i Douma. De var tydelig preget. De var kritthvite i ansiktet etter å ha levd uten sol i 4 år. Men, hva gjorde det? Gledesscenene i Damaskus var ubeskrivelig. De første bussene kom. 3000 fanger var ventet. Da de første 200 løslatte hadde nådd Damaskus kom det ikke flere busser. Tilbake i Douma fortsatte den møysommelige avtalen med terroristene fra Jaish al-Islam. Plutselig ble det stopp. Jaish al-Islam løslot ikke flere fanger. Hva var dette? Det hele var så vanskelig. Prosessen med å forhandle fram denne avtalen var så komplisert og så viktig å få gjennomført. Man måtte ikke forårsake problemer som kunne skade de mange tusen fangene. Etterhvert begynte det å melde seg en uro i Damaskus. Hvorfor kom ikke bussene? Hvorfor ble flere terrorister busset ut fra Douma enn frigjorte fanger? Så kom sannheten snikende innover hele det syriske folket. Det var ikke flere enn 200 fanger Jaish al-Islam hadde. Resten hadde de drept.

Syria er i dyp sorg. Jaish al-Islam hadde lurt alle. De løy for å bli sikret fritt leide. 40 000 terrorister og familiene deres hadde syriske myndigheter gitt fritt leide for å redde 3000 fanger. Kun 200 kom tilbake.

Samtidig som Syria er i dyp sorg må de vente på ondskapens opphav. USA har lovet hevn. Ikke hevn over et kjemisk angrep som ikke har funnet sted. Men, over at Øst-Ghouta er befridd

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. INK says:

    Jeg pleide å støtte flere av disse organisasjonene. Ikke nå lenger!
    De se dessverre ut til å fungere som “nyttige idioter” for USAs krig i Syria - og som en støtte for hensynsløse terrorgrupper og leiesoldater! De som leder disse organisasjonene har åpenbart lyttet til dårlige rådgivere - eller gitt etter for politisk press. Slik ødelegger de sine organisasjoner, de trekker ned i søla det deres forgjengere har jobbet for å bygge opp.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere