Einar Gerhardsen var ingen helt

9
Øyvind Andresen

Av Øyvind Andresen.

Einar Gerhardsen var ingen helt, og i årene etter krigen var prega av heksejakt på kommunister og andre opposisjonelle. Alle spirer til klassekamp og fagopposisjon i LO ble slått ned med skitne metoder.

Nyhetssjef i Klassekampen, Mímir Kristjánsson, har skrevet boka «Hva ville Gerhardsen gjort?» som også er presentert i en rekke kronikker og artikler i flere medier.  Kristjánsson mener at Arbeiderpartiet må finne tilbake til arven etter Gerhardsen som var norsk statsminister i nesten alle årene under Arbeiderpartiets storhetstid (1945 – 1965).

Utgivelsen av Kristjánssons bok skjer 70 år etter at Gerhardsens berømte tale på Kråkerøy utenfor Fredrikstad  29. februar 1948. Denne talen åpna for heksejakta mot kommunistpartiet etter krigen og for norsk medlemskap i NATO.

Å kvitte seg med en brysom politisk konkurrent

Talen skjedde på bakgrunn av et angivelig kupp fra kommunistene i Tsjekkoslovakia fire dager før (som Norges Kommunistiske Parti støtta):

Gerhardsen sa i talen:

Hendingene i Tsjekkoslovakia har hos de fleste nordmenn ikke bare vakt sorg og harme – men også angst og uhyggestemning. Problemet for Norge er, så vidt jeg kan se, i første rekke et innenrikspolitisk problem. Det som kan true det norske folkets frihet og demokrati – det er den fare som det norske kommunistpartiet til enhver tid representerer. Den viktigste oppgaven i kampen for Norges selvstendighet, for demokratiet og rettssikkerheten er å redusere kommunistpartiet og kommunistenes innflytelse mest mulig.

Selv om Gerhardsen advarte mot «hetsstemning» mot kommunistene, var det nettopp dette som skjedde. Omfattende ulovlig overvåkning av kommunister og andre venstreradikale skjedde i stor omfang og ble avslørt i Lundkommisjonens rapport  (1995 – 1996).

Lundkommisjonen avslørte at særlig Arbeiderpartiet bygde opp et nettverk av angivere, ikke minst på flere arbeidsplasser, som rapporterte direkte til sikkerhetspolitiet om «mistenkelige» personer.  Dette er også en arv fra Gerhardsen. Han grep aldri inn for å stoppe dette.

NKP stod sterkt etter krigen pga. sin innsats mot nazismen, og partiet fanga opp en bølge av radikalisme blant arbeiderne. Partiet fikk 11,9 % av stemmene i 1945, men oppslutninga var reelt sett større fordi ungdom under 23 år hadde ikke stemmerett.

Hver tredje arbeider stemte NKP. De dominerte LO lokalt flere steder i Nord Norge, på Vestlandet, i Hedmark og rundt Skiensfjorden. LO-ledelsen prøvde å luke ut alle kommunister fra faglige verv. Arbeiderpartiet ville kvitte seg med en brysom konkurrent. Kråkerøytalen forsterka denne tendensen.

Arbeiderkamp og fagopposisjon ble forsøkt stoppa med hensynsløse metoder.  Et eksempel på det er skiftarbeidernes streik for korte arbeidstid på Herøya høsten 1948, noe som er tema i mitt neste blogginnlegg.

Tvetydig arv

Einar Gerhardsen var veiarbeideren som ble «Landsfaderen». Han var en stor forteller som hadde evnen til å nå fram til arbeidsfolk med sin retorikk.  Han levde beskjedent og kjempa mot okkupantene og ble torturert under krigen. Men Gerhardsen var også en maktpolitiker. I Harald Berntsens biografi over Johan Nygaardsvold, statsminister fra 1935 til 1945, viser han hvordan Gerhardsen og hans folk i mai/juni 1945 skjøv Nygaardsvold brutalt vekk fra statsministerposten. Einar Gerhardsen ble statsminister i en samlingsregjering 25. juni 1945 (der også NKP for øvrig var representert).

Han tilhørte samme type sosialdemokrater som de seinere statsministerne Trygve Bratteli og Oddvar Nordli. Disse levde og arbeidet i en svunnen tid som ikke kan gjenskapes  mens partiet deres var et sosialdemokratisk reformparti i en periode der velferdsstaten ble bygd opp.

Samtidig kjempa Gerhardsen og hans parti for norsk medlemskapet i NATO og EF/EU.

I dag er Arbeiderpartiet et nyliberalt parti, fjernt fra arbeidsfolk, primært et klatrestativ for karrierepolitikere.  Mimirs råd til partiet om å ta tilbake arven fra Gerhardsen, er sikkert velment, men virker lite gjennomtenkt, særlig når vi ser hvordan partiet valsa over motstanden mot ACER.


 

 

Opprinnelig publisert på bloggen til Øyvind Andresen.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Gerhardsen var frontfiguren i partiet, og den alle såg. Han fekk posisjonen mellom anna av di han kunne syne seg som ein venleg og varm leiar. Men dei som sto attom han tok dei harde taka: Haakon Lie, Jens Christian Hauge, og ikkje minst broren Rolf Gerhardsen. Mykje av overvakinga og infiltrasjonen vart planlagt og gjennomført av denne gruppa - ikkje minst med støtte frå amerikanske krefter. Det talar til Gerhardsens fordel at han tok eit oppgjer med Lie, men det var og eit brot medllom Haakon Lie og Rolf Gerhardsen noko før dette. Gerhardsen kan ikkje ha vore heilt uvitande om alt som hende, så lenge han hadde bror sin midt oppe i det.

  2. Kommunism och kommunister är tvetydiga termer, som rymmer lite av varje. För Marx betydde kommunism det klasslösa samhället och detta är en målsättning god som någon att ställa sig bakom. Idag finns det personer som arbetar i Marx anda och kallar sig kommunister och detta är hedervärt. Men termen kommunism används även av diktaturkramare som Lenin, Trotskij och Stalin och deras efterföljare för att dölja det verkliga innehållet i den förda politiken. Några exempel:

    Efter bolsjevikernas maktövertagande i oktober 1917 genomfördes inga grundläggande förändringar avseende arbetarklassens bestämmanderätt, maktställning, vare sig på den enskilda arbetsplatsen eller samhället i stort. De kapitalistiska produktionssättet med alienerande lönearbete blev kvar. De kapitalistiska produktionsförhållanden förblev oförändrade. Arbetarklassens underordnade ställning rubbades inte. Arbetarklassen fortsatte att vara rättslösa lönearbetare även efter oktober 1917. Detta beskrivs av en del kommunister som att arbetarklassen hade makten.

    Tvångskollektiviseringarna i slutet i slutet av 1920-talet medförde i början av 1930-talet miljontals döda. Detta beskrivs av en del kommunister som att kulakerna utplånades som klass. Underförstått ej fysisk eliminering.

    Skenrättegångarna i Moskva i mitten av 1930-talet med närmare en miljon oskyldigt avrättade och miljontals sända till läger. Detta beskrivs av en del kommunister som att kontrarevolutionära och fascistiska element rensades ut och därmed fanns det ingen femte kollon i Sovjetunionen inför det väntade nazistiska angreppet.

    Under resans gång har personer som kallat sig för kommunister blivit landsförrädare och gått i utländsk sold som exempelvis Kuusinen, Husak, Honeker m fl.

  3. Olav says:

    Det Russiske Kommunistparti het Det Sosialdemokratiske Russiske Arbeiderparti helt frem til 1912, med tilføyelsen (bolsjevikene) helt frem til 1918. Om bolsjevikene bestod av folk som ble radikalisert i tiden frem mot 1917 så var tross alt utgangspunktet uansett et parti som kalte seg sosialdemokratisk. Og den gangen gjorde man bare ikke det uten at innstillingen var grunnleggende reformistisk. Navneskiftet har sånn sett noe opportunistisk over seg og hadde vel nettopp også en retorisk karakter som tildels dekket over realitetene. Det samme kan en vel med en viss rett si om hele revolusjonen i 1917. Den fant ikke sted fordi Russland hadde nådd et industrielt nivå som tilsa at arbeiderklassen skulle komme til makten på den måten Marx og andre av attenhundretallets kommunister hadde sett det for seg. Det skjedde i første rekke på grunn av en vanvittig krigseventyrpolitikk fra tsar-regimets side.

  4. Om ein no skal gå inn på utløysarfaktoren for Kråkerøytalen, som var kuppet i Tsjekkoslovakia, bør vi ha med den dialektiske motsetnaden som var grunnlaget for den kalde krigen - og denne var i stor grad utløyst av Trumans regjering. Marshallhjelpa hadde eit tosidig mål: Å hjelpe til med å byggje opp Europa etter krigen, og på same tid binde vitale europeiske interesser til dei amerikanske. I utgangspunktet var ei tilsvarande hjelpepakke esla Sovjetunionen, men Truman forpurra den planen, så Sovjetunionen fekk lite krigserstatning frå vest. Kuppet i Tsjekkoslovakia kom på eit tidspunkt då det vart vurdert om regjeringa til Edvard Benes i Praha skulle akseptere Marshallhjelp eller ikkje. Dette sa kommunistane i Tsjekkoslovakia nei til og avsette dei andre regjeringsmedlemmene som ikkje var kommunistar. “Kuppet” var i samsvar med den uroa sovjetleiinga hadde for at Tsjekkoslovakia skulle falle ut av austblokka og la seg kjøpe inn i vestleg dominans. Men det var ikkje slik folk i vest såg på saka. Månaden etter heldt Gerhardsen talen sin og sette i verk den kalde krigen på norsk grunn.

  5. SHO says:

    Hvilke reelle valgmuligherer har egentlig et lite land med noen få millioner innbyggere? Var det feks i det hele tatt mulig for Norge å kunne følge sin egen vei etter WW2 (feks sosialisme i ett enkelt knøttlite land i et hav av kapitalistiske land)? Denne problemstilling kan man kanskje se klarere når det gjelder et land slik som Cuba, enten underkastet man seg USA eller så underkastet man seg Sovjetunionen. Noen andre alternativer fantes ikke for et lite land den gang (nå derimot er det mulig feks å samarbeide med Kina som også stiller krav til samarbeidspartnere, men andre krav enn feks det Sovjetunionen gjorde). Småstatenes skjebne er å tilpasse seg stormaktene. Og spesielt i dagens globaliserte verden er dette ekstra problematisk, hvor til og med USA opplever problemer med høy gjeld, handelsunderskudd, av-industrialisering og tap av teknologisk evne. Den eneste trøsten er vel at globaliseringen snart bryter sammen under vekten av egen tyngde.

  6. Motsetningen mellom kommunister og sosialdemokrater må i vår tid endre karakter. Det er en oppgave for historikerne å framstille hvor hard den har vært i fortiden. Men vi må ikke dra dette inn i nåtiden. Kommunister må klare å heve seg over dette. Dessuten er det mye i den praksis som kommunister før oss har hatt som man i dag må ta avstand fra. Fornuftig dialog med sosialdemokrater og samarbeid der det er mulig er tidens krav!

  7. Interessant. Og samtidig må ikke glemmes, sovjetuniounen fortsatte stort sett tsarens imperialistiske politikk vs de islamske randstatene under hele 20 og 30-tallet, og tok i bruk samme virkemidler i den østeuropeiske intressesfæren man vant etter WW2.

    Man kan ikke samtidig være “sosialistisk” og imperialist.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere

Historisk kommentararkiv

9 KOMMENTARER

  1. Eg kann ikkje minnast Einar Gerhardsen, så mykje…som 61 modell er eg informert om hans samfunnsinnsats. Han var vel også istand til å la seg bestikke…som over 90% av makthavere har gjort gjennom historiens løp. Beslutningstaker for et statlig bygg på Oslo øst, skaffet ham et kjekt lite «fristed» i fredelige omgivelser. Nokk sagt!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.