oss 100 kroner!
Av Kari Angelique Jaquesson
Frankrikes tidligere president Nicolas Sarkozy har støtt på hardt vær flere ganger, men det ser ut som om fortiden kan være i ferd med å innhente ham nå. Han har en påtale om korrupsjon hengende over seg og har blitt satt i varetekt, men denne mannen gir seg ikke så lett og går til frontalangrep på hovedvitnet til påtalemyndighetene.
Anklagen mot ham går ut på at han skal ha tatt imot penger av Libyas daværende leder Moammar Gaddafi og dermed brutt loven hva gjelder finansiering av politiske kampanjer. For et par dager siden kom han med en uttalelse under rettsmøte der han ble konfrontert med anklagen.
Den franske avisen Le Figaro gjengir Sarkozys uttalelser.
Han avviser tvert dommerens redegjørelse av saken:
”De indikerer at jeg jobbet for å fremme interessene til den libyske staten. Hvordan kan man påstå at jeg favoriserte interessene til den libyske staten? Det var jeg som fikk i stand FNs mandat til å slå til mot Gaddafi’s libyske stat. Uten mitt politiske engasjement ville dette regimet trolig fortsatt være på plass.”
Anklagene kom etter syv måneder med krig
Sarkozy viser til at det mellom 2007 og 10. mars 2011 ikke fant sted noen omtale av den påståtte finansieringen av kampanjen.
”Påstandene fra Gaddafi, familien hans og banden hans begynte først den 11. mars 2011, det vil si dagen etter mottagelsen av CNT, Gaddafis motstandere, på Elysée. Det var da, og ikke før, bakvaskelseskampanjen begynte.
Jeg står anklaget, uten et eneste materielt bevis, på bakgrunn av uttalelser fra Gadaffi, hans sønn, hans nevø, hans fetter, hans talsmann, hans tidligere statsminister og uttalelser fra herr Takieddine som det har vist seg gjentatte ganger har mottatt penger fra den libyske staten. Jeg vil si at han har plyndret den libyske staten. Når det gjelder herr Takieddine, vil jeg påminne Dem om at han ikke kan vise til et eneste møte med meg i perioden 2005-2011.”
Tvilsomt hovedvitne med berømt advokatniese
Mye av Sarkozys uttalelse brukes til å trekke i tvil troverdigheten til påtalemyndighetenes hovedvitne, fransk-libanesiske Ziad Takieddine, ofte omtalt som våpenmegler med kommisjoner i millionklassen. Han gir ikke akkurat inntrykk av å være helt pålitelig, en dag skal han ha gitt Sarkozy halvannen million euro i kontanter, neste dag er det to millioner.
Ziad Takieddine er en slags internasjonal ”fikser” og ”dealmaker” og å operere i de kretser han sirkulerer i, er neppe noe for en med moralske skrupler.
Takieddine er onkelen til advokaten Amal Alamuddin som har blitt allment kjent gjennom sitt ekteskap med den amerikanske filmstjernen George Clooney. Dette er ikke en uvesentlighet. Alamuddin er absolutt innlemmet i det vi kan kalle ”de indre kretser” og har vært tungt involvert i Libyas affærer minst siden 2012. Hun har propagandert via en lengre artikkel for at Gadaffis sønn Saif al-Islam Gaddafi skulle utleveres til ICC fremfor å bli stilt for retten i Libya. Å få Saif al-Islam til Haag ville garantert hindret ham fra å samle Libya slik at landet igjen kunne blitt en suveren nasjon. Således kunne dette tjent de som har interesse av eksternt styrt kontroll av landet.
Mild utpressing av Frankrike
Alamuddin er en del av Matrix Chambers, et advokatselskap som ikke er så nøye på dette med habilitet. De har samtidig både representert Libya og sjefen for Gadaffis etterretningstjeneste Abdulla Senussi, som også var Gadaffis svigerbror.
Som et resultat av dette har Matrix-advokater sendt inn anmodninger til ICC både for å beholde Abdulla Senussi på libysk jord og flytte ham til Den internasjonale straffedomstolen i Nederland.
Ifølge en artikkel publisert i Le Figaro den 11. februar 2013, har menneskerettighetsadvokater Rachel Lindon, Amal Alamuddin og Ben Emmerson formelt bedt om fransk inngripen på vegne av deres klient, Abdulla Senussi. I et brev rettet til den franske forsvarsministeren Laurent Fabius, krever advokatene at Frankrike handler «med all mulig hast» på hans vegne, slik at saken hans kan overføres til Den internasjonale straffedomstolen og «for å sikre at Libya respekterer sine forpliktelser» både i henhold til vedtak 1970 av sikkerhetsrådet og pålegg fra ICC.
Både Saif al-Islam Gadaffi, Abdulla Senussi og flere var på dette tidspunktet dømt til døden av de libyske ”opprørerne”. Enkelte har tatt til orde for at dette passet vestlig etterretning meget godt. «Heng dem, så de holder kjeft.» Lite tydet på at de ville fått en «rettferdig» rettssak i Libya på det tidspunktet. Rask henrettelse à la Saddam Hussein, og informasjon om vestlige figurers befattelse med diverse komplott ville gått i graven med dem, ikke minst allestedsnærværende Tony Blair.
Senussis advokater påstår at deres klient allerede hadde blitt avhørt av franske tjenestemenn mens han satt i varetekt i Mauretania fra mars til september 2012. Dette ville i så fall vært i strid med FNs resolusjon fra 1970.Ville fransk etterretning finne ut hvor mye han visste? Mannen veide i følge datteren bare 35 kilo og hadde skader i ansiktet da han kom tilbake til Libya.
Et annet krav fra advokatene er at Frankrike bør frigjøre all informasjon om påståtte økonomiske transaksjoner mellom Libya og Mauretania for å få overføring av Senussi.
Paradokset er at mens advokatene roper på hjelp til Sanussi fra Frankrike og indirekte truer dem med tiltale på brudd på FN-resolusjonen foreligger det allerede en fransk arrestordre utstedt i 1999 på Abdulla Senussi. Han har blitt dømt til livstid i fengsel for å ha bestilt bombingen av det franske UTA-flyet i 1989.
Hverken Abudulla Senussi eller Saif al-Islam ble henrettet. Saif al-Islam blir antagelig valgt til Libyas neste president og Sanussi holdt Iftar på Radisson i Tripoli under Ramadan i fjor.
Se i kulissene og spørsmålene yngler
Som vanlig i internasjonale saker, inneholder også saken om Sarkozy og Libya så meget mer enn det som foregår på hovedscenen. For å få et ordentlig bilde av hva saken egentlig gjelder, må sceneteppet trekkes til side så en kan se på hva som skjer i kulissene.
Og der skjer det meget.
Når vi så vet at Takieddine-familien har spesielle forbindelser til Libya, begynner det Sarkozy sier å virke litt mer sannsynlig. Har Takieddine gjort en aldri så liten byttehandel med franske myndigheter? Han står selv tiltalt.
Men hvorfor er franske myndigheter så interessert i å få felt Sarkozy, som neppe er særlig politisk relevant lenger, fremfor å bare begrave saken og gå videre?
Libya samler seg igjen og Gaddafis sønn står frem som en samlende figur. Hans far klarte å forene alle de libyske stammene. Mye tyder på at Saif i ferd med å få til det samme. Hadde han blitt utlevert til ICC hadde han vært ferdig i Libya, og blitt sittende ”i evig tid” i vente på en rettssak. Dét var det niesen til Takieddine, Amal Alamuddin lobbet for.
Sarkozy: vitnet lyver og jeg kan bevise det
Sarkozy kaller Takiedenne en løgner og går i detaljene for å bevise det.
”Herr Takieddine skal ha møtt Gaddafis sønn 4. mars 2011. Det kan ikke være noe feil vedrørende datoen, i og med at herr Takieddine ble arrestert på Bourget (flyplass) med en betydelig sum i kontanter.
Men i sin redegjørelse om dette møtet påstår herr Takieddine «Jeg spurte Gaddafis sønn om det han fortalte Euronews om finansiering av Nicolas Sarkozys kampanje var sant.»
Dette er fullstendig umulig siden Euronews’ intervju mad of Saif Al Islam fant sted først 12 dager senere, altså den 16. mars. Hvordan kan noen bli spurt om et program som ennå ikke har blitt laget og om uttalelser som ennå ikke har blitt gjort?
Det er en løgn!
Herr Takieddine lyver også når han påstår, uten bevis, at han kunne komme seg inn i Beauvau (innenriksdepartementet) uten avtale, kun ved å oppgi navnet sitt. Man kommer ikke inn I Beauvau uten å oppgi med hvem en har avtale!
Det er en løgn!
Tredje løgn: Han tar feil i sin beskrivelse av lokalene til innenriksdepartemenet når han indikerer at kontoret til Claude Guéant var i første etasje ved siden av leiligheten til innenriksministeren. Dette er usant! Stabsjefens kontor, Claude Guéant eller andre, har alltid vært i første etasje, og i første etasje er det ikke noe annet kontor enn ministerens kontor. Dette er det veldig lett å verifisere.
Avslutningsvis sier han at han gikk innom innenriksdepartementet rundt 27. januar 2007 og understreket at han ikke hadde en avtale med Claude Guéant. Men han hadde heller ingen avtale med meg: dette viser min dagbok.»
Så er den påståtte overleveringen av en koffert med kontanter. Her er Sarkozy ironisk når han sier:
”Det var jo veldig flaks, da, at han, som han hevder, hadde en koffert som inneholdt 1,5 millioner euro, og at han krysset meg ved en tilfeldighet. Hva ville han ha gjort med denne kofferten om han ikke hadde krysset meg? Alle undersøkelsene viser at jeg aldri har vært nær Takieddine. Han har selv erklært at jeg aldri har mottatt ham på Elysée.”
Anklagene mot Sarkozy ble fremmet syv måneder etter angrepene mot Libya startet.
”Krigen som ble utført av den internasjonale koalisjonen i 2011, strakk seg fra mars til oktober 2011 og varte i 7 måneder. I løpet av disse 7 månedene var Gaddafi i live, ingenting forhindret ham fra å levere dokumenter, bilder, innspillinger, og overføringer som han selv og hans slektninger har kommet med påstander om de siste syv årene, som vi ikke på noe tidspunkt, på noen som helst måte, har fått se opprinnelsen av.”
Franske MEDIAPART har laget en omfattende sak på Sarkozy og Libya, men Sarkozy fnyser av dette:
” Dokumentet MEDIAPART, er toppen av manipulasjon.”
Og det ser ut som etterforskerne er delvis enige, Sarkozy siterer etterforskere i en egen klagesak han selv har sendt inn «Møtet som er nevnt i dette skrivet kan ikke ha vært avholdt på den nevnte datoen, noe som synes å bekrefte at innholdet kan være misvisende. Det er derfor stor sannsynlighet for at dokumentet produsert av MEDIAPART er en forfalskning «.
Full støtte fra partiet
Sarkozy ledet i mange år partiet ”Les Republiquains” og partiet gir via sin nettside uforbeholden støtte til sin tidligere leder under overskriften
Les Republicains gir sin fulle og hele støtte til vår tidligere president Nicolas Sarkozy
” Vi ønsker å minne om at prinsippet om uskyldsformodning gjelder for alle borgere. Tilhengere og sympatisører av Les Republicains har nok en gang følelsen av at ikke alle de valgte eller tidligere valgte embetsmenn blir gjenstand for samme behandling, uavhengig av om de tilhører den ene eller andre politiske familien.”
Sakens kjerne er ikke ennå synlig
Om en leser seg opp på Sarkozys vei til toppen og hans virke både som president og i andre roller er det ikke vanskelig å få inntrykk av at mannen gjerne tar imot og gir tjenester til heller lysskye forbindelser. Men hvor uvanlig er det i den politiske eliten? I alle fall er det uvanlig at en tidligere president blir siktet og varetekstfengslet.
Er den eventuelle forbrytelsen til Sarkozy mer alvorlig enn så meget annet? Hvorfor ble ikke denne antatte korrupsjonssaken bare stille begravet? Er det noen som tjener på å fjerne Sarkozy fra den politiske arenaen? Er han i det hele tatt relevant i fransk politikk lenger?
Det er mange spørsmål som melder seg , men at franske myndigheter plutselig ha fått et anfall av moralsk overbevisning er den minst fremtredende forklaringen på at mannen nå er satt i varetekt og etterforskes.
Et plutselig klimaskifte mot Libya
Sarkozy tok imot Moammar Gadaffi på statsbesøk rett etter seieren sin, noe som i ettertid ga næring til mistankene om at anklagene om ulovlige bidrag var sanne. Men i tiden før hadde klimaet rundt Gadaffi begynt å tine og Libyas handel med olje og gass var viktig for blant annet Italia. Gadaffi var ikke like uglesett av vestlige ledere som tidligere, men var langt i fra den som ble invitert på statsbesøk i utide. Bare én måned før angrepet ble satt i gang bevilget daværende president i USA Barack Obama 1.7 millioner dollar til Libya for å ruste opp det libyske militæret.
I 2008 fikk Libya en offentlig beklagelse fra Italia for den tredve år lange kolonitiden. Det ble inngått avtale om at Italia skulle tilbakebetale fem milliarder dollar. Samtidig garantert Gadaffi for at det skulle sette sinn enda mer innsats for å hindre migranter fra å reise til Italia.
Når Sarkozy bare noen år senere blir den mest innbitte pådriveren for å styrte Gaddafi og bombe Libya gir det ytterligere inntrykk av at det kan være et annet motiv enn ”demokrati” og ”beskytte sivile” som var drivkraften. Det hele ser mer ut som et gjengoppgjør og dette inntrykket styrkes når vi nå blir kjent med figurer som Takieddine og flere av de andre i persongalleriet. Når en vet at etterforskningen har vart siden 2013 og påstås å bestå av hundrevis av dokumenter og vitner ser saken heller tynn ut når kronvitnet er en person med et så frynsete rykte som Takieddine. At dette er en mann som først og fremst har profitt som drivkraft er neppe en oppsiktsvekkende påstand. Det var han som hjalp Sarkozy-klanen i en våpenhandel til Saudi Arabia som Jacques Chirac satte kjepper i hjulene for. Listen over Takiedinnes «deals» er lang. En gang var altså de to samarbeidspartnere.
Skitne valgkamptriks?
Sarkozy erkjenner at han forstår alvoret i anklagene mot ham, men retter også oppmerksomheten mot muligheten for at det hele er en del av og fortsettelsen av en skitten valgkamp og et komplott. Han mener at dette er hovedgrunnen til at han tapte presidentvalget med knappe 1,5% i 2012.
”Kontroversen som ble lansert av Gaddafi og hans håndlangere kostet meg dette halvannet prosentpoenget. MEDIAPART-dokumentet ble publisert mellom de to turnéene 28. april 2012 mens jeg var i Clermont-Ferrand i nærvær av Brice Hortefeux.
Helt frem til november 2016, kun tre dager før den viktigste debatten mellom kandidater fra høyrepartiene før primærvalgene fastholdt herr Takieddine at han aldri ga meg noen penger. ”
Men så endret altså Takieddine forklaring. Spørsmålet er ”hvorfor”? Neppe av et plutselig anfall av moral. Han står selv tiltalt for korrupsjon. Er dette en del av en handel med domstolen? ”Tyste” på Sarkozy for å slippe billigere unna selv?
Hvorfor er Sarkozy ute i kulden også i kretser langt unna Elysée? Det blir spennende å følge med. At saken er større enn det vi foreløpig vet tar jeg for gitt.
Det er på dette tidspunktet, som Sarkozy selv påpeker i gårsdagens rettsmøte ikke noen andre konkrete elementer enn uttalelsene fra Gadaffi-familien, klanen, og andre som har ”ei bikkje med i kampen”
Han sa til dommeren: ”Tror De at hvis jeg hadde det minste å bebreide meg for at jeg ville jeg vært dum nok, gal nok til å angripe de som ville ha finansiert meg så mye? Hvorfor ta denne risikoen?”
Andre heller til mistanken om at nettopp den ulovlige finansiering og muligens flere lovbrudd motiverte Sarkozy til å få Gaddafi ut av verden, bokstavelig talt.
Om Sarkozy har rett i sin innledning i at han var initiativtager og pådriver for angrepet på Libya og drape på Gadaffi bør vel egentlig anklagen mot ham utvides til forbrytelse mot menneskeheten og rettsaken flyttes til ICC i Haag.
Fortsettelse følger utvilsomt…
Takidienne har ifølge seg selv kun «det beste for relasjonene mellom Frankrike og Libya» som interesse og har kalt Sarkozy «forræder av Frankrike». Han vil også sikkert beholde Libya som kunde i sin «dealmaker»-virksomhet. Det er meget sannsynlig at øverste sjef der blir al-Islam.
