Den nye medievirkeligheten

0
Fra Klassekampens oppslag 10. februar 2018.

Intervju med Pål Steigan i Klassekampen ved journalist Lars Vegstein om steigan.no og den nye medievirkeligheten.

I desember passerte sida 100.000 unike brukere. De serveres stoff om vestlig krigføring, CIA, miljøødeleggelser og USAs skjulte maktstrukturer. Selv om nettsida ble etablert i 2011, har den ifølge Steigan en lang forhistorie.

– Denne historien begynner i 1969. Da kom Tron Øgrim til meg og sa at vi skulle utgi månedsavis. Vi visste ingenting om å lage avis, men vi visste hva den skulle hete: Klassekampen, sier Steigan.

Herværende avis er et eksempel på at alternative medier som utfordrer de store ikke er et nytt fenomen i Norge. Steigan ønsket opprinnelig å utvikle en nettavis på vegne av Klassekampen eller Rødt, men fikk ingen med seg på ideen. Derfor gikk han solo.

Steigan blir jevnlig kritisert for å spre konspirasjonsteorier på sida. Kritikken tar han med stor ro.

– Alt jeg skriver er grundig faktasjekket opp mot primærkilder. Uansett bryr jeg meg ikke så mye om skjellsordene.

– Hvorfor ikke?

– Vel, du er en ung mann. Du kan ikke forestille deg hva vanlige sosialdemokrater sa til meg når jeg sto ute og solgte Klassekampen på 1970-tallet. Det var så mye grovere enn det jeg får i dag. De som forteller ubehagelige sannheter har alltid blitt angrepet. Det er pressas livsberettigelse, sier han.

Steigan får ikke bare kjeft. Ifølge hans egne tall mottar Steigan.no 60.000-70.000 kroner i donasjoner fra lesere. Snart nærmer han seg punktet der prosjektet er selvfinansierende.

– Det er et sterkt ønske der ute om en bedre utenriksdekning enn du får i en vanlig norsk avis. Der er det stor sett avskrift fra amerikanske medier.

Noe av det oppsiktsvekkende ved Steigan.no er mangfoldet blant bidragsyterne. Steigan har blant annet publisert flere artikler av den konservative forfatteren Hanne Nabintu Herland. VG-kommentator Anders Giæver er blant dem som har gjort narr av at Herland og «den gamle venstreekstremisten Pål Steigan» har funnet hverandre i motstanden mot media.

– Kritikken mot etablerte medier er noe du har til felles med alternative medier på høyresida. Er det slik at den nye medievirkeligheten har brutt ned skillet mellom høyre og venstre?

– Nei, men noe har skjedd. Jeg er ekstremt ideologisk uenig med amerikanske libertarianere, som ønsker et fullstendig fritt marked, men på ett punkt står jeg dem veldig nær. I dag framstår de som noen av de fremste forsvarerne av ytringsfrihet og informasjonsfrihet. Wikipedia er for eksempel startet av libertarianere. Når det gjelder Hanne Nabintu Herland, er det slik at hun er knallhard på krigene i Syria og Libya. Jeg skulle ønske venstresida i Norge konkurrerte med henne der, men sånn er det dessverre ikke.

Forrige artikkelKartellpartierna och Rosa Luxemburgs kloka varning
Neste artikkelFrankrike skal øke militærbudsjettet med over 45 prosent
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).