oss 100 kroner!
Av Olav Boye, tidligere generalsekretær i Internasjonale Grafiske Føderasjon.
CIA er en beryktet, kriminell etterretningsorganisasjon som står bak en lang rekke angrep på legale valgte politiske ledere og massive tiltak for å skape kaos i land USA ikke liker. Ved å skape konflikter med betalte agenter og drap på politiske ledere har de skapt voldelige regimeendringer i en rekke land og fått et omdømme som en kriminell organisasjon som står til tjeneste for USAs politiske lederskap. Listen over deres kriminelle aktiviteter er lang, men ingen blir straffet for disse forbrytelsene.
Denne artikkelen ble først publisert på Derimot.no
CIA er sterkt engasjert i de faglige organisasjonene, for å hindre disse i kampen mot negativ globalisering og overgrep fra flernasjonale selskaper og globale finansinstitusjoner. USAs landsorganisasjon, AFL-CIO, står bak American Institute for Free Labor Development – AIFLD, en organisasjon som har støttet høyreorienterte faglige og politiske organisasjoner, spesielt i Latin-America. AFL-CIO jobbet med CIA og AIFLD, blant annet for å undergrave og styrte den folkevalgte president Salvador Allende og hans venstreorienterte regjering i Chile.
AFL-CIOs står bak de internasjonale ”Solidarity Center”, som finnes i 60 land. Min erfaring fra Makedonia var en aggressiv tolk, som vrenge og kommenterte mitt foredrag for en forsamling fra Kulturarbeiderforbundet. Jeg orienterte om EUs markedsliberalisme og globaliseringen, som jeg mente var til stor skade for fagbevegelsens kamp for politiske og faglige rettigheter. Tolken var ansatt i Solidarity Center i Skopje, etter en utdannelse i Florida. Hun påpekte at folk som meg var kommunister og ødela fagbevegelsen. Det ble debatt på slike påstander, men deltakerne forlangte en ny tolk. Solidarity Center kjøpte seg tillit i faglige organisasjoner, med gratis datamaskiner og økonomiske bevilgninger. Her ser vi en sammenblanding av AFL-CIO, eller AFL-CIA, som noen betegner dem.
I Ronald Reagan’s presidenttid fikk AFL-CIO omfattende økonomisk støtte fra NED, National Endowment for Democracy (artikler om NED på norsk her og her, red.), en samarbeidsorganisasjon av CIA. I den tredje verden var de mer kjent for å underminere aktive faglige organisasjoner, enn støtte til deres faglige og politiske kamp. Et eksempel var støtten til Lech Walesas Solidaritetsbevegelsen i Polen. NED har av menneskerettighetsorganisasjoner innenfor og utenfor USA blitt anklaget for «innblanding i andre lands indre anliggender». Organisasjonen har også blitt beskyldt for å være skapt for lovlig å fortsette CIAs støtte til politiske aktører i land der CIA har blitt forbudt å operere, og at organisasjonen i så måte er CIAs «arvtaker». Det fremholdes at det at organisasjonen er privat gjør det mulig å operere fritt der offentlige organisasjoner er bundet av amerikansk lov. Ifølge den Colombianske journalisten og forfatteren Hernando Calvo Ospina ble dette synet langt på vei bekreftet av organisasjonens første leder, Allen Weinstein i et intervju i Washington Post i 1991, der han uttalte at «En stor del av det vi gjør i dag, gjorde CIA i all hemmelighet for 25 år siden.»
Gjennom mitt arbeid med internasjonal fagbevegelse har jeg ved flere tilfeller blitt kontaktet av folk som i klartekst eller fordekt forsøkte å få meg engasjert i deres negative virksomheter. Det gjelder faglig tillitsvalgte CIA-folk i ITUC i Brussel, tyske fra Friedrich Ebert Stiftung, som vi vet var og muligens fortsatt er finansiert fra CIA-fond. Vi husker Ola Teigen-saken, om CIA-penger til IUSY, AUFs internasjonale organisasjon, som kom via FES. Det er en kjent sak at George Soros Open Society, er ute på den samme arena, til stor skade for en sosialistisk og kommunistisk fagbevegelse.
Etter den såkalte nellikrevolusjonen i Portugal på 1970-tallet, hvor venstreorienterte offiser tok makta fra fasistregime, ble jeg engasjert av AOF til å drive kursvirksomhet i samarbeid med portugisisk fagbevegelse. Jeg var i Portugal i flere måneder med kurser og møter, og deretter tok vi ut folk som fikk komme til LO-skolen Sørmarka for videre skolering. Under et kurs i Porto registrerte jeg at to karer hadde plassert seg nederst i salen. De var ikke deltakere og jeg spurte i pausen hvem de var. De representert den tyske Friedrich Ebert Stiftelsen (FES) og var i samme ærend som meg, skolering av faglige tillitsvalgte.
Da jeg kom tilbake til Lisboa noen dager senere, ble jeg kontaktet av en representant fra den norske ambassaden, som informerte meg om at jeg var tatt av oppdraget og skulle reise hjem. Senere fikk jeg vite hvorfor. I Porto spurte en bygningsarbeider meg om de skulle ha en felles fagbevegelse for alle politiske grupperinger som i de nordiske landene, eller om de skulle ha en ideologisk deling som i Spania, med sosialister, kommunister og katolske, i hver sin faglige organisasjon. Mitt svar var at en samlet fagbevegelse var å foretrekke. Det likte ikke karene fra FES, som var i Portugal for å bekjempe kommunister og radikale sosialister. Det er en kjent sak at FES lenge var finansiert av CIA og at deres jobb var å sikre at arbeiderbevegelsen i Tyskland, og i Europa for øvrig, ikke ble radikalisert i strid med EUs og USAs imperialistiske politikk.
Etter krigen i Bosnia-Hercegovina ble jeg som sekretær for de nordiske grafiske fagforbundene, sendt til Sarajevo for å få fart på den grafiske fagbevegelsen i det krigsherjede landet. Her var også FES på plass for å styre de bosniske faglige organisasjonene i sin politiske retning. Det var ikke snakk om samarbeid men diktat fra FES og den globale fagbevegelsen, ITUC. De hadde en erklært CIA-mann, Rudy Porter, som var ansatt i ITUCs hovedkontor i Brussel, angiverlig fra amerikanske fagbevegelse. Representanten fra FES i Sarajevo, som var underlagt Porter, var sterkt kritisk til min negative holdning til globalisering og EUs markedsliberalisme, som jeg presenterte for mine bosniske kolleger. Han hevdet at jeg var på ville veier og ville ha meg på sitt lag, for å hindre kommunister og sosialister makt i arbeiderbevegelsen i det tidligere Jugoslavia. Etter oppdrag fra de grafiske fagforbundene i Norden fortsatt jeg vårt positive arbeid for å gjenoppbygge den grafiske organisasjonen i Bosnia.
I desember 1999 fikk jeg en telefon fra lederen i LO, som spurte meg om jeg kunne ta et oppdrag i Montenegro. Det var generalsekretæren i ITUC, Bill Jordan, en utmerket britisk fagforeningsmann, som jeg kjente fra min tid som generalsekretær for den grafiske yrkesinternasjonalen IGF. Han ønsket at jeg skulle gjøre en jobb i samarbeid med fagbevegelsen i Montenegro. Jeg ba om betenkningstid og ringte en amerikansk venn av meg i ITUC. Han ville gå ut til en telefonboks på gata, for å fortelle meg at jeg ville bli underlagt CIA og Rudy Porter, som jeg hadde møtt i Sarajevo. Han var nå ansvarlig for ITUCs arbeid på Balkan og var fortsatt på CIAs lønningsliste kunne min amerikanske kollega fortelle meg. Jeg fortalte den norske LO-lederen om forholdet og avslo tilbudet om å jobbe med fagbevegelsen i Montenegro på slike vilkår.
CIA og deres samarbeidsorganisasjoner driver politisk kriminelle virksomheter i en rekke land, også i Norge. Fagbevegelsen er en viktig mål for CIA og deres politiske oppdragsgivere. De har som mål at faglige organisasjoner ikke bekjemper flernasjonale selskaper, globale finansinstitusjoner, mektige lobbyorganisasjoner og andre motkrefter til de faglige organisasjonene. Det er ingen tvil om at CIA jobber systematisk mot faglige organisasjoner og politiske partier på venstresiden, det er det flere enn meg som kan dokumentere. De har lykkes i stor grad, både globalt, i Europa og i Norge.
olav.boye@gmail.com
