Storkrigen mot Russland forberedes – og Norge er med for fullt

2

Av Per Lothar Lindtner, derimot.no.

Nato bygger ut stillinger rundt Russland. Det bekreftes av krigsministrene 15 – 16/2-17 på det første Nato-topp-møtet etter Trump. Først fikk ministrene orientering om stasjonering av fire bataljoner i Polen og de baltiske land. De er klar til innsats i juni 2017. Ministrene var enige i å styrke Nato i Svartehavet. Marine-øvelser der skal øke presset mot Russland fra sørvest. Og AFP viser til Nato-kilder:

Mer Nato i Svartehavet muliggjør spionasje mot russiske styrker generelt og bakke-luft-raketter spesielt. 16/2 hadde generalsekretær Stoltenberg møte med Georgias krigsminister, Levan Izoria, for å drøfte Nato-utvidelse. 3 av 6 Svartehavsland er alt med i Nato; Romania, Bulgaria og Tyrkia. Ukraina og Georgia nærmer seg.

I tillegg til utbygging av Nato i Øst -og Sørøst-Europa sier den tyske krigsministeren at disse aktivitetene vil styrke Nato-nettverket i hele Europa. Modell er tysk-nederlandsk samarbeid som startet for 3-4 år siden. Da kom to tredeler av Nederlands krigsmaskineri under tysk kommando for å bruke knappe ressurser optimalt, som det het på offisielt hold. Ursula von der Leyen har inngått liknende avtaler med Romania og Den Tsjekkiske Republikken; Den 81. mekaniserte Romania-brigaden glir inn i DSK; lynraske tyske enheter, mens den fjerde tsjekkiske inngreps-brigaden glir inn i 10. tyske panserdivisjon i Veitshöchheim, Würzburg, Nord-Bayern.

Tysklands krigsminister Thomas de Maiziere sammen med sin nederlandske kollega Jeanine Hennis-Plasschaert. Den sistnevnte underordnes nå sin tyske kollega. Det er mer effektivt slik.

I tråd med modellen vil Nato bygge ut 3 felles-utrustete, felles-trente og integrerte divisjoner i Europa, sier Tysklands krigsminister til Süddeutsche Zeitung. Dermed får Bundeswehr ikke bare flere styrker under sin kommando, men også direkte kontroll over en voksende EU-hær, i følge observatører rygg-graden i en Europa-armé, som skal operere på vegne av Nato, men til enhver tid også kan tjene EU.

Kravene fra US-forsvarsminister James Mattis, framlagt på toppmøtet i Brüssel vekker også oppsikt: Europeiske Nato-land må absolutt øke sine bidrag til Nato til minst 2 % av BNP. Det har utløst flere tyske sosialdemokrater i valgkamp-protest-faner; men sosialdemokratenes regjeringskoalisjon med Merkels CDU la allerede i juni 2016 føringer. Da sa kansler Merkel at `Tyskland vil tilpasse sitt apparat til USAs krigsmaskineri.

For 2017 er det alt lagt inn planer om 8 %-økning. Berlin har dessuten satt igang en massiv militariseringsbølge via EU-systemet. Det drypper på EØS-landet Norge og andre land i EU-periferien.

Her kan en se at NATOs utgifter til krig er mangedobbelt Russlands. Tallene er riktignok fra 2014, men er ikke vesentlig endret siden. Russland reduserer krigsutgiftene i 2017 men NATO ruster hva remmer og tøy kan holde. Og så vil rustningsindustrien få oss til å tro at det er Russland som er den aggressive parten. Men sier media at svart er hvitt mange nok ganger vil mange tro på det.

I denne sammenheng leser vi en gladmelding fra Solberg-regjeringen i dagene før Nato-toppmøtet om tysk-norsk milliardsatsing på ubåter og missiler. Kontrakten for utvikling av Naval Strike Missile i Kongsberg Gruppen er på 10 milliarder kroner: Kongsberg Gruppen vil sammen med et nettverk av 100 små og store leverandører over hele Norge levere mye til de nye ubåtene. Blant annet vil ubåtenes kampsystem bli levert av norsk industri, skriver selskapet. I samme melding: For Kongsberg Gruppen er kontrakten en etterlengtet nyhet. Konsernets datterselskap Kongsberg Maritime er hardt rammet av olje-bremsen, og effektene slo inn for fullt i fjor. Selskapet ser nå en vekst i våpenmarkedet, og håper det vil gi mer aktivitet i årene framover.

Krigsforberedelsene lønner seg også for norsk krigsindustri

Slike framtidsutsikter krever oppstramming av det nye norske fiendebildet: Russerne er farlige. De og bare de bryter folkeretten! Kritikk av tysk-norsk Nato-samarbeid eller norskefredsoperasjoneri Syria, Libya og andre land errussisk propaganda`. Og et høylytt krav fra Trumps nye forsvarsminister Mattis hjelper både Berlin og Oslo til å skape et inntrykk av at vi egentlig ikke vil ruste opp, men er tvunget til det.

For de som forstår statistikk fremgår det svært tydelig hvem som ruster mest. Slike ting vises aldri i våre medier fordi opprustnings-prosjektet da fort vil miste sin folkelige støtte.

Samtidig slår toppmøtet mellom krigsministrene inn på ny offensiv på sørflanken. Nato vil etablere en såkalt hub eller akse, for å fylle behovet for informasjon og koordinering rundt Middelhavet. Slik kan alliansen sende krav til sør-europeiske medlemsland, som ikke har interesser i øst men i Nord-Afria, Midtøsten og Sentral-Asia.

Første prosjekt for denne nye skruen på rustningsspiralen kan bli trening av libyske soldater. Under Nato-toppmøtet kom det da en slik henvendelse fra overgangs-regjeringen i Tripolis, som er innsatt etter USA-press. Den har riktignok neppe innflytelse utenfor havneområdet til den libyske hovedstaden.

Naturligvis skal NATO krige på nytt i Libya. Her har alliansen god erfaring.

Sist men ikke minst styrker Nato cyber-samarbeidet med Finland, som ikke er Nato-medlem Samarbeidet med Finland er av særlig interesse, for landet er riktignok formelt nøytralt, men bindes til Vestens antirussiske linje av liknende stimulansepakker som Solberg og Søreide er så glad for at Kongsberg Gruppen har fått på plass. Med Norge på slep omringes Russland.

 

Per Lothar Lindtner 18/2-2017. Kilde: JW/Jörg Kronauer,

Bilder m/Tekst: Knut Lindtner

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. En strålende artikkel av Per.L.Lindtner som treffer midt i blinken på det aller viktigste som skjer nå: krigsforberedelsene.
    Jeg har en liten bemerkning til hans setning om EuropaArmeen som Per beskriver slik at den "skal operere på vegne av Nato,men til enhver tid også kan tjene EU."
    Dette er den offisielle verbale versjonen av prosjektet.
    Følger man uttalelser fra den tyske utenriksminister Sigmar Gabriel (SPD) er han fullstendig manisk i dette at EU nå skal bli en sentralstyrt Union og at dette Europa må utvikle en global " Machtprojektion."
    Europa må lære av Kina for å utvikle en “ekte geopolitisk strategi”.(Gabriel)
    Meningen er selvfølgelig at Tyskland skal styre både geopolitikken og Europahæren og dette har allerede i 2017 gitt seg groteske utslag:
    En har gående en vervekampanje til Bundeswehr til 6,5 millioner Euro som tar sikte på å få mindreårige og halvvoksne til å fylle hæren.
    I 2017 var det vervet 2128 unge under 18 år til den tyske hæren. Faktisk også 16 åringer.
    Militærvesenet i Tyskland skal få et budsjett på 2% av BNP.
    Både Mali og Kurdistan er satsningsområder for tysk-ledet europeisk imperialisme,men her ligger det an til sammenstøt med både kinesisk og amerikansk nykolonisering av Afrika.
    Tyske imperialister anført av talsmann fra sosialdemokratiet,Sigmar Gabriel,opplever det slik at de i denne nykolonialiseringsprosessen har ekstremt dårlig tid og er på etterskudd. Det var sånn de leste verdenssituiasjonen forut for de to verdenskrigene også.
    Som sagt: en uhyre viktig tekst av Per.

  2. SHO says:

    USA og EU har vel ikke lenger sammenfallende interesser?

    USAs mål er å opprettholde dollar-imperiet og svekke Russland og Kina (for ikke å snakke om regimeskifte etc). Og utarter det hele seg til en mindre atomkrig så er det Europa og Russland som må ta smellen og forhåpentligvis ikke USA.

    For EU må det å sikre tilgangen på energi og råvarer trolig være det alle viktigste, EU har en enormt stor energiimport. Men ønsker EU virkelig å feks okkupere Russland for å slå kloa i russisk olje mm? Skal EU sikre sin energiforsyning fremover må det være mye enklere å ha et vennskapelig forhold til Russland.

    USA er på vei til å bli selvforsynt med veldig mye, bla olje og energi.
    For tiden ser det ut som om amerikansk oljepris (WTI) skiller lag med internasjonal oljepris (Brent). For tiden ligger WTI-prisen ca 5 dollar lavere enn Brent-prisen. Det kan være en tilfeldighet, men det kan også være første skritt på veien til full løsrivelse (dette mønster begynte i slutten av 2017). Hvis oljeprisen på nytt blir veldig høy vil Europa oppleve en kraftig økning i oljeprisen, mens USA derimot ikke merker noe til dette fordi USA har sin egen lokale oljepris som er mye lavere. En ny oljekrise vil kunne ramme Europa mye hardere enn USA. Men ønsker EU å gå til krig med Russland pga oljemangel i verdensmarkedet?

    Da oljeprisen økte mellom 2003 og 2008 opp til 143 dollar fatet, så økte bensin/diesel prisen i USA med hele 170% mens bensin/diesel prisen i Europa derimot økte med kun 50%. En veldig stor forskjell (etter det jeg har forstått kalles dette fenomen for Triffins dilemma). Dette viser hvor farlig det er for USA å være et dollar-imperium hvor olje prises internasjonalt i det internasjonale markedet i dollar. USA er veldig sårbart for økte oljepriser. Det å bli selvforsynt med olje vhja fracking og eksportrestriksjoner kan være viktig for USA i en verden hvor oljeprisen er på vei til å bli høy. Dette innevarsler kanskje også oppløsning av globaliseringen?

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere