Norske kommuners bruk av bemanningsselskaper har økt kraftig

0

Norske kommuners bruk av bemanningsselskaper har økt kraftig fra 2012 til 2016. Det fremgår av et notat utarbeidet i Fagforbundet, basert på tall fra KS sin Leverandørdatabase. Her vises det at kommunene i 2016 kjøpte tjenester for nesten 1,4 milliarder kroner.

Dette skriver Roar Eilertsen i en ny rapport fra kunnskapssenteret De Facto i rapporten

«Bemanningsselskaper i kommunesektoren. Erfaringer med Orange Helse»

Eilertsen skriver videre i rapporten:

Det dominerende området var helse og omsorg, som stod for 50 – 60 prosent av dette. Da har man tatt med tall for områdene «helsetjenester i institusjon» og «helsetjenester for hjemmeboende». Foruten helse og omsorgssektoren er det barnehagene som er den største forbrukeren av bemanningsselskaper. I 2016 kjøpte kommunene vikar tjenester for 265 mill kr. til barnehagene. Den tredje største sektoren var vikarer til administrasjon, med ca 4 0 mill kr i 2016.

Kommunenes bruk av bemanningsselskaper framstår som «enkelt» fordi kommunene slipper arbeidsgiveransvar og tjenestestedene slipper arbeidet med rekruttering. Men denne fleksibiliteten betaler man dyrt for. Den stadige utvekslinga av arbeider gjør det vanskelig å bygge opp relasjoner og kompetanse og dette svekker kvaliteten på tjenestene.

Samtidig med at kommunene leier inn fra bemanningsselskaper er det et betydelig omfang av ufrivillig deltid blant deres egne ansatte. Det Bergens-baserte selskapet Orange, nå Prosjekt Sydvest, har stadig vært i medienes søkelys på grunn av tvilsomme forhold for deres ansatte.

Selskapet inngår i Orange Group. I en periode frem til 2017 hadde Orange Group datterselskaper i Norge, Sverige og Litauen. Selskapet i Litauen, Orange Group Baltic UAB, hadde igjen datterselskaper i Litauen, Latvia, Slovakia og Ungarn. De siste par årenes tilbakeslag har tvunget frem omfattende restruktureringer og salg av selskaper.
Forretningsideen deres har vært å leie ut østeuropeiske sykepleiere og helsearbeidere til kommuner og sjukehus i Norge og Sverige.

Det har vært mange problemer med Orange Helse for kommunene og i Bergen endte det med i 2016 at de ble kastet ut. Seinere ble de også kastet ut av Oslo kommune etter en kritikk om at de hadde opptrådt som en «useriøs aktør».

I et omfattende Aftenposten-oppslag i november 2017 redegjøres det for eierforhold og pengestrømmer mellom ulike selskap i Orange-systemet. Det påvises hvordan penger har blitt overført til og fra postkasseselskaper i England og på Malta, hvordan eierskap er flyttet rundt mellom selskapene, og hvordan overskudd har blitt flyttet til lavskattland og skatteparadiser. I artikkelen skrives det blant annet:

«Orange Helses største kostnad går til det litauiske søsterselskapet i d et samme Orange-systemet. Det litauiske selskapet har mottatt nærmere en halv milliard kroner fra Norge for vikarene. Dette Orange-selskapet sitter igjen med et overskudd på 10,1 prosent av inntektene.”

Metodene til vikarbyrået Orange Helse AS er et eksempel på sosial dumping i norsk arbeidsliv. Samtidig viser det hva som skjer når myndighetene liberaliserer arbeidsmarkedspolitikken og gir selskapene frie tøyler på tvers av landegrensene, skriver Terje Alnes på steigan.no.

Forrige artikkelNorske Orkla sjokkerer svenske Kungälv med utflagging
Neste artikkelBløffmaker inn i Nobelkomiteen?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).