oss 100 kroner!
Av Eva Thomassen.
For å forstå ”hva” Idlib er må man forstå den makten og de våpnene Nasjonalkoalisjonen og såkalte ”bistandsorganisasjoner” er tildelt av regjeringene i Vesten i kampen mot president Bashar Al-Assad. Nøklene til en ”revolusjon” i Syria er terrorister, militære våpen, Friends of Syria, Norsk Folkehjelp, Nasjonalkoalisjonen og Lokale råd.
Støtten til ”revolusjonen” er ikke noe særnorsk fenomen. Det gjelder alle regimene i Vesten, Tyrkia og gulfstatene. Jeg velger her å konsentrere meg om Norsk Folkehjelp som er tildelt millioner av norske skattekroner forbeholdt opprørskontrollerte områder, der terroristene holder hus.
De ”grønne bussene”
De ”grønne bussene”. ”skammens busser”, har alle endeholdeplass i Idlib. De grønne bussene kjører fra det ene frigjorte område, frigjort av den syriske hæren, til det neste over hele Syria fylt med terrorister på veg til Idlib.
I desember 2016 tok Norsk Folkehjelp den ”grønne bussen” fra Øst Aleppo sammen med Al-Nusra, White Helmets og andre terrorgrupper til Idlib. Hvorfor? Øst Aleppo ble befridd, eller som Norsk Folkehjelp og den norske regjeringen sier ”falt”.
Bistanden følger ”revolusjonen”. Ikke fem øre skulle gå til spille. 100 000 sivile fra Øst Aleppo som ble evakuert til Vest Aleppo skulle ikke få så mye som et garnnøste av våre skattepenger. Garnnøster var forbeholdt damene i Idlib. I Idlib møtte Norsk Folkehjelp seg selv. De holdt til der fra før.
Amnesti eller fortsatt terror
Terrorister har ikke mange valg. De som ønsker å benytte seg av regjeringens amnestipolitikk har mulighet til å legge ned våpen, få amnesti og kan reise hjem og gjenoppta sitt sivile liv, eller slutte seg til den syriske hæren og kjempe mot de gruppene de engang var medlem av. Vel og merke de som ikke har blod på hendene. Denne ordningen er brukt over hele Syria- helt tilbake til 2012. Arkitekten bak denne amnestipolitikken er forsoningsminister dr. Ali Haydar. Denne politikken har gjort det mulig å beskytte sivile i områder kontrollert av terrorgrupper. Myndighetene har forhandlet fram avtaler med terrorister slik at disse skal få fritt leide mot at sivilbefolkningen blir befridd. Det er slike forhandlinger som foregår i Ghouta utenfor Damaskus nå. Titusener av syriske terrorister har benyttet seg av denne amnestipolitikken. I Øst Aleppo la 7000 terrorister ned våpen. 30 000 terrorister med familier valgte heller å ta bussen sammen med Norsk Folkehjelp, Norwac, White Helmets og andre NGOér til Idlib. En del av avtalen er at disse terroristene får mulighet til å ta med lettere våpen til Idlib.
Idlib
Men, hvorfor akkurat Idlib? Av alle steder i Syria velger altså terrorister å reise til Idlib. Hva er det som venter dem der? Man skulle tro at et område fullpakket av terrorister ikke kan være førstevalget for noen? Terrorist eller ikke- terrorist. Hva venter terrorister i Idlib som de ikke får andre steder i Syria? Noe må det være? Svaret er like makabert som det er motbydelig. Idlib er ”frigjort”. Men, hvem har ”frigjort” Idlib? Den syriske hæren har ikke vært der og frigjort Idlib. Ikke den russiske, iranske, irakiske hæren eller Hezbollah. Så hvem?
Det er Vesten som har ansett Idlib som et ”frigjort” område. Vesten har ”frigjort” Idlib. Allerede i 2012 var Norsk Folkehjelp med på å ”frigjøre” Idlib!
Idlib var lett å få kontroll over militært for utenlandske militære styrker, vanskelig for det syriske forsvaret å forsvare, åpne grenser mot Tyrkia, lett å få innført ”sikre soner”, fjell og islamister forkledd som ”opposisjon”.
”The best geographical location for a safe area is in the northwest province of Idleb, headquartered in Jisr al-Shughour, where anti-Assad sentiments are high and where ground incursions would be difficult given the two mountain ranges that sandwich the area”;
Idlib ble episenteret for ”revolusjonen”
I Syria er det jo også terrorister. Men, terrorisme kan umulig ha noe med ”revolusjon” å gjøre?…Jo, hvis man skifter ut navnet på lederen av landet og navnet på terroristene og områdene man velger å bruke bistandsmidlene. Hvis man kaller lederen ”despot” og terroristene ”frihetskjempere” og områdene ”frigjorte” skal dette gå bra. Har man ryggdekning hos syrere er det bare å sette i gang, skulle man tro. Syrerne fant man i Nasjonalkoalisjonen.
Nasjonalkoalisjonen
Spørsmålet blir ikke hva Nasjonalkoalisjonen er, men hvem den er? Hvem snakker? ”Nasjonalkoalisjonen” er en nøye gjennomtenkt plan, designet lenge før 2011. Den ble først gryteklar i 2011. Det var bare å få opp i garnityret: Folket i Syria og ”representanter for det syriske folket” i Nasjonalkoalisjonen.
Allerede i 2005 var hovedpunktene på plass for et nytt Syria. Til og med flagget. Flagget til ”revolusjonen”: Det grønne, svarte, hvite med 2 røde stjerner. Det gamle franske koloniflagget. Da slapp i hvert fall ”opposisjonen” i 2011 å tenke på det, det også.
Nasjonalkoalisjonen var en ønsket og ofte sett gjest i møter i World Economic Forum lenge før 2011.
Der satt Børge Brende som president i 2011, mens Barth Eide var utenriksminister i Norge. Da Børge Brende ble utenriksminister i Norge i 2013 ble Barth Eide president i World Economic Forum. Nå når Brende er ferdig som utenriksminister er han tilbake som president i World Economic forum. Planen var nok at da Barth Eide kom tilbake før stortingsvalget, var det for å bli norsk utenriksminister…
Bildenberger – er også et yndet sted for eksil-syrere å vanke. Der fant de støtte, penger, ikke minst titler. Disse planleggingsmøtene var hyppige, med sentrale syrere knyttet til ulike amerikanske tenketanker, organisasjoner med fine navn osv. Et helt nettverk på kryss og tvers av ulike maktsentra.
Who is doing the talking?
Vi har trodd at ord i et spontant folkelig opprør er spontane og særlig de som kommer fra ”demokratiaktivister”. Sånn er det ikke. Innstuderte fraser fra ”eksperter” på Syria. ”Who is doing the talking” Vår trofaste mann i ”Syrian Observatory of human rights”, SOHR, var også raskt på plass med sitt nettverk av informanter over hele Syria…En mann ensporet av løgner om president Al-Assad, men ikke mer ensporet enn at mediene i Vesten ikke bare brukte han, men brukte bare han – stemmen fra Coventry i England
En TV-stasjon, Barada TV, var allerede på lufta fra 2009 i Syria, finansiert av USA for å pumpe ut anti Assad- propaganda 24 timer i døgnet
Friends of Syria
Nytt navn- samme innhold
Etter et møte i ”Friends of Syria” i Istanbul i april 2012 lovet vestlige regjeringer, inkl. Norge, å gi direkte støtte til lokale råd i opprørskontrollerte områder i Syria, slik at donorer hadde et nettverk tilgjengelig for bistand. Koordineringen av bistand til disse lokale rådene skulle den nyopprettede nasjonalkoalisjonen ta seg av, som ikke var så nyopprettet som den ble solgt som. Når man først er venner må man vise det. ”Friends of Syria” viste det ved å si unisont: …anser ”Nasjonalkoalisjonen som den legitime representanten for det syriske folket”.
Norges befatning med ”revolusjonen”
Utenriksminister Espen Barth Eide i 2012: ”Norge anser i dagens situasjon Nasjonalkoalisjonen som den legitime representanten for det syriske folket”. (Det gjør Norge fortsatt, min anm.). –” ”Nasjonalkoalisjonen for de demokratiske og revolusjonære kreftene i Syria samler opposisjonen i kampen for et demokratisk styre”.
Videre :Espen Barth Eide sier det er ”viktig å støtte oppbyggingen av lokalt sivilt lederskap”.” Norge bidrar med midler til å styrke kapasiteten til sivilsamfunnet inne i Syria som en forberedelse til en fremtidig stabilisering og politisk prosess”.
”Midlene kanaliseres gjennom Norsk Folkehjelp og vil brukes til opplæring og kapasitetsbygging av syriske lokalråd og sivilsamfunnsnettverk. Innsatsen koordineres med den syriske Nasjonalkoalisjonen”.
Norsk Folkehjelp og de lokale rådene i Idlib
Lokale råd skulle være en institusjon som skulle tjene folket I Idlib. Disse rådene skulle være hjørnesteinene for et nytt Syria, et ”Syria” etter president Bashar Al- Assads fall. Lokale råd skulle utføre alle sivile tjenester. Lokale råd skulle være en integrert del av Nasjonalkoalisjonen. Og, kanskje det viktigste, de lokale rådene skulle skoleres i hva ”demokrati”er.
Det er her Norsk Folkehjelp kommer inn. Problemet ved demokrati er ”valg”. Verken medlemmene av Nasjonalkoalisjonen er demokratisk valgt eller medlemmene i de lokale rådene. Medlemmene i rådene er enten valgt fra en klan, fra en opprørsgruppe, fra rike mennesker i provinsen og ikke minst blant de ”revolusjonære”; fanebærerne av ”revolusjonen” osv.
Barth Eide 1.6.2013–”Regjeringen støtter et prosjekt hvor Norsk Folkehjelp sammen med lokale partnere skal styrke lokalt sivilt lederskap i frigjorte områder og i områder der kampene raser og lokalsamfunnet må organisere samfunnene sine.”
Daværende Generalsekretær i Norsk Folkehjelp Liv Tørres 29.04. 2013: – ”Det er viktig å bidra til å legge grunnsteinene for et mer demokratisk Syria”.
”Fungerende lokalsamfunn er en viktig byggestein for et mer demokratisk Syria”.
”Det er bra og riktig at den norske regjeringen har politisk kontakt med Den syriske nasjonalkoalisjonen. Særlig er det nødvendig å understreke viktigheten av at nasjonalkoalisjonen jobber på en måte som involverer alle ”demokratiske stemmer for Syrias framtid”, sier Tørres.
Hvem er det egentlig generalsekretæren for Norsk Folkehjelp snakker på vegne av her? Er hun en av dem som ” is doing the Talking”?
Videre: ”Norsk Folkehjelp støtter nasjonalkoalisjonen og en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner, som holder hjulene i gang i det krigsherjede landet samtidig som de jobber for fremtidens Syria”. Altså – direkte sitat fra Norges utenriksminister.
Tørres: ”Vi jobber langsiktig, og de nordlige provinsene i Syria er et område vi begynte å jobbe i 2012” (!) Altså i Idlib i 2012…
Norsk Folkehjelps partnere i Syria
”Lokale, sekulære sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber etter humanitære prinsipper”
Norsk folkehjelp baserer altså virksomheten sin i Syria på ”lokale” partnere. Men, sivilsamfunn må skoleres. Dette skjer på ”demokratikurs” i regi av nettopp Norsk Folkehjelp. De ferdigskolerte skal deretter holde kurs rundt i provinsene de bor. ”For å styrke sivilsamfunnet har Norsk Folkehjelp i samarbeid med eksil-regjeringen (MOLA, ministeriet for lokaladministrasjon i Syria) hatt et omfattende program med kursing og opplæring av representanter fra de lokale rådene, kurs i blant annet prosjektgjennomføring, organisasjonsutvikling og evaluering og monitorering av prosjekter”.
”Sammen med partnere har Norsk Folkehjelp startet et prosjekt for å gjøre det mulig å påvirke disse prosessene. Prosjektet innebærer å utføre meningsmålinger blant syrere inne i Syria og diskutere resultatene i møter med representanter fra sivilsamfunnet og andre aktører på bakken”. ”Slik er det mulig å bringe forhåpninger, oppfatninger og anbefalinger fra grasrota i Syria inn i salongene der landets framtid diskuteres”.
Idlib
Idlib har den største konsentrasjonen av terrorister i hele Syria. Totalt oppholder det seg ca. 50 000 terrorister i Idlib under paraplyorganisasjonen Jaish al- Fatah (Al-Qaida). I dag er det Hayiat Tahrir al-Sham (HTS), som er en allianse av de sterkeste terorgruppene i Idlib. HTS øver full kontroll over hele Idlib, både militært og gjennom disse lokale rådene. Det kommer daglig nye busslaster med terrorister til Idlib. Og, da snakker man ikke om terrorister som har planer om å skifte beite…
Idlib var et av de første og mest blodige områdene i Syria hvor opprørere allerede i 2011 var å betrakte som terrorister i henhold til USA, FN og andre. Dette var et arnested for sunnimuslimer og syrere som hadde det til felles med Nasjonalkoalisjonen at de støttet Det Muslimske Brorskapet i Tyrkia. Der fikk de også støtte i kampen mot president Assad fra president Erdogan. Det muslimske brorskap ble den dominerende makten i nasjonalkoalisjonen og derved skjøv andre deler av ”opposisjonen” fra seg. Allerede i 2011 ble militær invasjon vurdert, opprettelse av ”safe zones”. Idlib var et ideelt sted.
”By the winter of 2011, the Brotherhood had greatly expanded its influence. It was not only strong in the SNC — it had won supporters within the ranks of military defectors and the Local Coordination Committees inside Syria”
I Idlib ble alle statlige institusjoner ødelagt, offentlig ansatte enten drept eller klarte å flykte. Enkelte drusiske landsbyer ble ”fjernet fra kartet”. Det foregikk massakre på drusere og kristne. Andre måtte konvertere til sunniislam og tvunget til å bli en del av denne sunnimuslimske rørsla. Det ble drevet nedslaktning av soldater fra den syriske hæren. 70 soldater og offiserer halshugget.
I 2015 måtte hæren melde pass og trekke seg ut av Idlib. All infrastruktur, alle institusjoner, alle lokale tjenester var systematisk ødelagt og rasert.
Men, hvordan lager man en ”revolusjon”?
Angripe lokalsamfunn
La rabiate sunnimuslimske terrorister drepe alle dommere for så å innsette shariadomstoler. Først ødelegge alle kommunale skoler for så å etablere koranskoler. Alle institusjonene i Idlib ble overtatt av rabiate terrorister. De ”moderate” som følger rulleteksten til Norsk Folkehjelp og ”revolusjonen” finnes ikke, har aldri vært i Idlib. Ingen andre steder i Syria heller. Det finnes knapt et ”grønt” flagg- flagget til ”revolusjonen” i Idlib, uten at det svarte- og hvite Al-Qaida flagget vaier sammen med det.
Sivilbefolkningen satt igjen med ingenting—–bortsett fra Nasjonalkoalisjonen, internasjonale såkalte ”bistandsorganisasjoner” og milliarder av dollar, uendelig med penger- det er nesten ufattelig at det går an å bruke opp så mye penger i et så lite område som Idlib er.
La oss se på hva Norsk Folkehjelp har brukt Idlib til.
Hva Idlib skulle brukes som.
Da må vi gå tilbake til 2012 da Norsk Folkehjelp ”valgte” å bruke millionene de fikk fra UD akkurat i Idlib. Her er begrunnelsen for at Norsk Folkehjelp har valgt Idlib provinsen som nedslagsfelt.
Fra facebooksiden til Norsk Folkehjelp i november 2017:
”Norsk Folkehjelp jobber langsiktig og i samarbeid med ”lokale sekulære humanitære organisasjoner som arbeider i tråd med humanitære prinsipper”. Våre partnere kjenner godt lokalsamfunnene der de yter bistand og slik bidrar de også til at disse samfunnene er bedre rustet til å tåle de store påkjenningene de er utsatt for. Vi jobber langsiktig, og de nordlige provinsene i Syria er et område vi begynte å jobbe i 2012 fordi dette var et område vi hadde tilgang til, lokalkunnskap om der vi så enorme behov for hjelp og delvis mulighet til mer langsiktig innsats fra vår side som kunne bidra til at folk i større grad kunne klare seg selv”
Vi andre bør ikke glemme at de fleste som kommer til Idlib er tilreisende terrorister fra andre deler av Syria, mange fra andre land. Når Norsk Folkehjelp snakker om ”å klare seg selv” hvem snakker de om? Idlib er et landbruksområde. Lokalbefolkningen har som en del av planen for ”revolusjonen” systematisk blitt frarøvet næringsgrunnlaget sitt fordi Idlib var ment å skulle ødelegges. ”Bidra til at folk skulle klare seg selv”? Hvilket folk? Tilreisende terrorister med familier?
Norsk Folkehjelp har fått i 2017 31. 000 000 – 31 millioner kroner i tilskudd for food and livelyhood til bruk i Idlib (Øst Aleppo gikk i vasken sammen med frigjøringen av bydelen i desember 2016- Hasaka kommer til å gå i vasken av samme grunn). Men, det som er synlig er at terrorister på veg til Idlib eller de som er i idlib ser sunne og friske ut. Særlig når man tenker på at de har vært i krig i 7 år. Noen passer på at de får godt stell, mat og husly. Både der de kommer fra og i Idlib.
Hva skulle man gjort uten Norsk Folkehjelp?
Det som er åpenbart er at Norsk Folkehjelp hadde og har full støtte fra den norske regjeringen gjennom dennes kontakt med nasjonalkoalisjonen. Det er heller ingen motsetning mellom å støtte regimeskifte politisk og militært eller ved bruk av bistand, kan det synes som. Når det ikke er klare skillelinjer verken politisk eller ideologisk mellom den såkalte sekulære opposisjonen, det muslimske brorskapet representert i nasjonalkoalisjonen og islamistiske grupper blir det hele en trådløs allianse uten moral. Det blir rett og slett støtte til terror og ingenting annet.
”Vi må støtte syrerne som forsøker å skape lokale styresmakter og gjøre dem i stand til å tilby tjenester som staten tradisjonelt har levert”, sier Tørres i 2012. Videre: ”De fleste offentlige tjenester har kollapset og de lokale rådene må organisere vann og strømforsyning, renovasjon, helsetjenester, utbygging av nødvendig infrastruktur og forbedring av matforsyningen.”
Det Tørres ikke nevner er hvorfor har offentlig tjenester kollapset i Idlib? Og, vi andre bør stille HENNE spørsmålet: Hvordan visste Norsk Folkehjelp allerede i 2012 hva den syriske befolkningen trenger? Hvorfor hadde Norsk Folkehjelp allerede i 2012 oppskriften klar for hvordan overta disse funksjonene? Hvorfor plukket Norsk Folkehjelp ut Idlib som et av områdene i Syria hvor bistanden skulle gis? Norsk Folkehjelp har aldri vært i Syria før. Hvorfor ikke Damaskus? Latakia? Sweida? Hvorfor Hasaka, Øst Aleppo, Idlib? Hvorfor skulle Damaskus, Latakia og Sweida bli avspist med sanksjoner, mens Hasaka, Øst Aleppo og Idlib skulle få bistand?
”Assad must go”
Vi må ta turen tilbake til Barth Eide i 2012. Norge var et av landene som var med på : ”Assad must go”. En gammel plan klar til bruk.
En måte å få ”Assad to go” er å teppebombe Syria fra lufta slik Stoltenberg gjorde over Libya. Quick fix. En annen måte er å sette inn en proxyhær, sanksjoner og en godtepose med bistand. Den siste varianten ble valgt. Den krever mer, men oppfattes som ”lurere”. Få folk til å bli avhengig av ”bistand”. Idlib fikk gleden av bistand, slapp sanksjonene….nesten. Dessuten, ingen hadde forutsett at president al-Assad ikke hadde holdt sin siste nyttårstale i 2012 slik Jan Egeland skråsikkert fortalte oss at han hadde. ”Alle” var enige om at Assad var ferdig, det gjensto bare å bli kvitt han. Nåværende utenriksminister i USA, general Jim «Mad Dog» Mattis, svarte på spørsmålet i 2012 om ikke det var litt i overkant at Al-Qaida hadde begynt å operere i Syria. Han mente ikke det. De ville ikke ha en ledende rolle i ”opposisjonen”.
Det var en stor skuffelse for Vesten at dette skulle dra ut og man begynte febrilsk å skifte ut lederne i Nasjonalkoalisjonen. Det ble for mange fra det muslimske brorskap. Så ble det prøvd med en kurder, men det likte ikke Erdogan. Det gikk ikke etter boka. At det syriske folket, at nærmest 90% av det syriske folket ikke ble med på notene, ble også en skuffelse…tidlig. Det ble ikke så lett å finne begrunnelse for invasjon i Idlib når hele området allerede var invadert av islamister fra Al-Qaida. Det var jo ikke Al-Qaida som skulle tas, det var Assad. Hva gjør Vesten når de ikke får det som de vil? Forsøker med flere sanksjoner, mer våpen OG mer bistand. Fordelt slik at ”bistand” ble gitt de føyelige, sanksjoner til de gjenstridige, våpen til å ødelegge både land og den syriske hæren.
Siden Norsk Folkehjelp er en såkalt ”bistandsorganisasjon” så må man yte bistand. Men, hva skulle man finne på av sysler til folket i Idlib? Ikke folket, men ”folket”, barna av ”revolusjonen”
Idlib er et landbruksområde. Planmessig ødelagt som ledd i ”revolusjonen”. Hva er mer naturlig enn å lage et ”vaksinasjonsprosjekt for sauer”. Et potetkurs, et kornkurs, et sy-og strikke kurs. Vi snakker for 2017 om 31 000 000- 31 millioner skattekroner til Idlib!
I utveksling jeg hadde med Norsk Folkehjelps facebookside i mai 2017 hevder Norsk Folkehjelp at de ”IKKE jobber i områder kontrollert av Al-Nusra eller ISIL”. De opplyser samtidig at de opererer i Idlib,
Betyr det at Norsk Folkehjelp ikke anser terrorgruppene i disse områdene som terrorgrupper? At Al-Nusra, Free Syrian Army og HTS ikke er terrorgrupper? Det kan nesten virke sånn…
Norsk Folkehjelp sier videre at de hjelper også de som ”flykter fra kamper”… Kamper mellom hvem?…flykter fra ISIL- kontrollerte områder? Hvem flykter fra ISIL -kontrollerte områder til Idlib?… Der er jo nettopp terroristene i ISIL. Hvorfor flykter de til Idlib? Jo, fordi Idlib nettopp er ISIL- kontrollert – …De flykter til Idlib som er kontrollert av de samme terrorgruppene Norsk Folkehjelp hevder de ikke støtter…
Er ikke Idlib et farlig sted å være?
Leser man korrespondanse mellom UD og Norsk Folkehjelp (2017), har Norsk Folkehjelp kontroll over virksomheten i Idlib. NF er ikke bekymret. De lener seg mot erfaring og nettverk fra ”demokratiprogrammene” de holder.
UD spør om hvordan Norsk Folkehjelp forholder seg til områder styrt av HTS.
Norsk Folkehjelp svarer at en ”Security Officer” er i kontakt med Norsk Folkehjelps ”Security Focal Point”. I tillegg har Norsk Folkehjelp en ”Field Monitor” som rapporterer direkte til ”Programme Coordinator”. Norsk Folkehjelp lener seg også til et ”Country Team” som inkluderer en ”Political Adviser”.
Det var på bakgrunn av råd fra disse at Norsk Folkehjelp droppet et treplantingskurs og i stedet valgte å starte et sy-og strikke kurs…for damer før jul 2017…
Slik jeg tolker denne korrespondansen med UD har UD ingen innvendinger mot at Norsk Folkehjelp oppholder seg i Idlib under rådende forhold. Ikke noe sted er det vurdert at Norsk Folkehjelp bør avslutte arbeidet i Idlib. Ikke blant Norsk Folkehjelps partnere i Idlib heller. Like bekymringsløst som i Øst Aleppo. UD er beroliget av at Norsk Folkehjelp bruker et ”kart” – en løpende oppdatering av bevegelsene til de ulike terrorgruppene, kan det virke som. Det kan også virke som Norsk Folkehjelp flytter businessen etter dette kartet.
The Idlib Provincial Council (lokale råd )
Pr. Idag er det 113 lokale råd I Idlib (1700 medlemmer). Disse Lokale rådene ble etablert i 2012 og er totalt avhengig av finansiell støtte fra internasjonale organisasjoner (NGO).Disse rådene er en saus av innflytelsesrike klaner, væpnede grupper og lokale NGOér. De er styrt fra den tyrkiske byen Gaziantep (rett over grensen).
Gaziantep er episenteret for alle aktiviteter som følger med en ”revolusjon”. Terrorister, banker, organisasjoner av ymse slag. Der har flere norske NGOér sentralkontor. Det er fra Gaziantep alt fjernstyres siden ingen NGOér befinner seg inne i Syria fordi det ansees som farlig. I Gaziantep finner man også hovedkontoret til Norsk Folkehjelp. Kort veg til Idlib.
De lokale rådene er i realiteten styrt av lokale opprørsfraksjoner som blander seg inn i utøvelsen av ”driften” , direkte eller indirekte. Som så mye annet i forsøket på å ødelegge Syria gikk det dårlig med Nasjonalkoalisjonen og deres evne til å administere ”revolusjonen” I 2012 ble Syrian Opposition Coalition (SOC) opprettet. ”Friends of the Syrian People” gikk derfor over til å kalle SOC den ”legitime representanten for det syriske folket”. Det hjalp lite på driften av de lokale rådene. På grunn av kaoset, den svekkede økonomien og den sosiale utryggheten rundt i de ”frigjorte” områdene, flyttet opp mot 50% av befolkningen fra opprørskontrollerte områder til regjeringskontrollerte områder. Dette svekket naturligvis de ”revolusjonære” i de ødelagte områdene som er avhengig av lokal støtte. Men skiftende lokale ledere, skiftende terrorgrupper, skiftende ”representanter for det syriske folket” og ikke minst det syriske folket og pengeflommen som skiftet hender avhengig av makt ble det, slik jeg ser det, i realiteten kastet milliarder av skattepenger rett ned i et kloakkhøl.
Ondskap
Med penger kan man gjøre underverker. Man kan til og med betale terrorister til å gjøre akkurat det du ber dem om. Ingenting av det terrorister i Syria gjør er uten etter instruks fra dem som finansierer dem. All ondskapen som er begått i Syria er i regi av landene som trenger den til å lykkes med å gjennomføre en ”revolusjon”. Hvordan går det an å hevde noe så avskyelig? Fordi Vestens herjinger i Syria er så avskyelige! Våpen har verken vinger eller GPS.
Da Vesten trengte Omran i den orange ambulansen i Øst Aleppo i 2016, var det for å få innført en flyforbudssone. Vi ble teppebombet med han på forsiden av ALLE aviser i Vesten. Da sannheten om Omran ble avdekket etter Øst Aleppo ble befridd, pustet ikke Solberg og andre lettet ut over at Omran var funnet og hadde det bra. ”Omran” var brukt opp. Planen med Omran var å skape ”a turning point” . Erna Solberg sa med dirrende stemme før Øst Aleppo ble befridd at Assad og Russland begår krigsforbrytelser og dette skal ”vi” sørge for å få dokumentert. Det vil skje, men det blir Solberg selv som vil sitte på tiltalebenken for nettopp krigsforbrytelser.
Journalist Vanessa Beeley har vært i Øst Aleppo flere ganger. Her intervjues hun om hva hun så da Øst Aleppo ble befridd i desember 2016. Hva hun fikk høre om Omran, om White Helmets, hun snakker med de evakuerte. Hun snakker også om alle bistandsorganisasjonene som bare forsvant- til Idlib.
”Revolusjon” på grasrota
Hvordan ser ”revolusjonen” ut i Idlib?Når man tenker på at dette styresettet på ”bakken” faktisk startet på bar bakke, ser jeg for meg at mange penger fra bistandsbudsjettet går med til å bygge opp disse lokale rådene. Kanskje det er derfor regnskapet Norsk Folkehjelp presenterer for UD er til ”partnere”?
Hvordan det er mulig å administrere så mange penger til et så komplisert lokalt nettverk som disse lokale rådene er i områder Norsk Folkehjelp selv ikke har kontroll over og hvor det myldrer av terrorister som også har behov for mat og lønn og ikke minst våpen er et mysterium. Det er rett og slett ikke mulig. Men, for Norsk Folkehjelp kan det synes som det er mulig. Man bør kanskje stille seg det spørsmålet om hvorfor Norsk Folkehjelps lokale partnere kommer så godt ut av det med terrorgrupper hele verden er redde for….Så redde at de fortsetter å finansiere og bevæpne dem i håp om at de aldri returnerer til hjemlandet. Det stod ikke i manuset at de skulle hjem igjen.
Hvordan bruke 31 000 000 skattekroner i Idlib i 2017 ?
Penger er det nok av, internasjonale og lokale NGOér er det nok av og en stadig strøm av terrorister med familier er det nok av
Som nevnt har Norsk Folkehjelp gjort sivilbefolkningen i Idlib totalt avhengig av seg.
Det er vanskelig å vite de eksakte summene på de pengene som flyter inn til det ”frigjorte” Idlib. Det finnes ingen offentlige sektorer som har kontroll med den finansene, med pengene. Det som er sikkert er at pengene til Idlib blir smuglet inn fra Tyrkia av såkalte bistandsorganisasjoner som Norsk Folkehjelp og NORWAC. Vesten har etablert over 250 , ”lokale” NGOér som pengene flyter gjennom og til.
Her nevnes noen av summene som smugles inn fra Tyrkia til lokale NGOér. Disse er som nevnt helt avhengig av finansiell støtte fra internasjonale NGOér.
”Speaking in terms of numbers may help to clarify the size of the potential crisis if it should occur. For example, the organization Violet Syria injects nearly 200 thousand dollars into northern Syria monthly according to Fuad Sayyed Issa, the organization’s deputy director in Syria.
Sayyed Issa estimates that around ten organizations each spend around 200 to 400 thousand dollars monthly in the north of Syria (Idlib and Aleppo countryside), and about 100 to 200 organizations spend nearly 100 thousand dollars monthly.
The number of organizations spending amounts less than ten thousand dollars monthly likely exceeds 300, according to Sayyed Aisa’s estimation.
Sayyed Issa stated that in the last eight months, Violet Syria paid out nearly ten thousand grants of 110 USD each through the grant program MBG. These grants reached beneficiaries from across the societal spectrum, including newly arrived refugees to northern Syria.
The organization also carried out a project called “Money for Work.” This program provides aid to civilians in Idlib by way of temporary job opportunities helping Violet Syria implement public service projects in Idlib. This project alone requires 200 thousand USD monthly, according to Sayyed Issa.
Sivilbefolkningen
Det som gjør denne politikken stygg er at sivilbefolkningen er blitt til gisler for ”opposisjonen”. 50% av den opprinnelige befolkningen har flyktet til regjeringskontrollerte områder. De lokale rådene er livsnerven til sivilbefolkningen i de opprørskontrollerte områdene eller som Norsk Folkehjelp ville sagt, i de ”frigjorte områdene”. Når Barth Eide og Norsk Folkehjelp snakker om støtte til demokratiske prosesser snakker de til geværmunninger. På alle bilder fra Lokale råd i idlib finner man det ”grønne” flagget som terrorgruppen Free Syria Army bruker. FSA er brukt som et fikenblad av Vesten, omtalt som ”moderat”, mens de i realiteten er like rabiate som andre terrorgrupper…I Idlib står de i ledtog med andre terrorgrupper under paraplyorganisasjonen HTS.
Vi må ikke glemme at Norsk Folkehjelp har kvinner og ungdom på vaskeseddelen.
Hva finner man av virksomhet i idlib som Norsk Folkehjelp gir penger til? Vi finner et sy-og strikkekurs. Kurset har det passende navnet: We Wear What we Make. kvinner I svart fra topp til tå og med svarte hansker sitter de og syr skolesekker med logoen til Norsk Folkehjelp på. Vi finner bilder av kvinner kledd i svarte heldekkende klær og bordet fyllt med Koranen. Vi finner sauevaksinekurs. Vi finner et potetkurs og vi finner kornproduksjon. Uvisst, men godt mulig er kornfrøene tatt inn fra Tyrkia. Mange kornavlinger i idlib er ødelagte på grunn av importerte frø. Pussig egentlig å lære bønder om poteter og kornproduksjon i landet hvor jordbruk ble oppfunnet….
Kanskje det er grunnen til at vi ikke har hørt så mye om Norsk Folkehjelps arbeid I Idlib. Alt går sin sløve gang. Vi hypper poteter mens vi venter på at ”Assad has gone”. Kan grunnen heller være at Norsk Folkehjelp ikke burde gi bistand til terrorister og familiene deres?
Terrorveldet
La oss ta en titt på hva som foregår på bakken i Idlib. Idlib er tross alt det verste og farligste stedet i Syria, kanskje i hele verden.
Terrorgruppene som rår grunnen i Idlib er en sammensurium av ulike islamist grupper. Whabister, jihadister, islamister etc. med skiftende allianser. Godt beskrevet i denne artikkelen.
I juni 2017 overtar Hayiat Tahrir al-Sham (HTS) kontroll over Idlib
Det som skjer og blir mer og mer åpenbart er at HTS overtar så vel den militære makten, som de lokale rådene som sivilebfolkningen er avhengig av tjenestene til. De begås drap, ran, fengslinger, tortur. De konfiskerer eiendom. Det lokale ”nettverket” skapt av vestlige bistandsorganisasjoner appeller til HTS om å følge ” internasjonal humanitær rett”Et helt absurd krav, men viser hvordan internasjonale organisasjoner bruker terrorgrupper som samarbeidspartnere, bite.
Hele idlib-provinsen er avhengig av finansiell støtte fra vestlige bistandsorganisasjoner eller pengeflommen fra regjeringene i vesten. De samme regjeringene er avhengig av terrorhandlinger for å gjennomføre planen om ”revolusjonen”om regimeskifte. Det ser ut som NGOéne ikke gir seg. IKKE en eneste terrorist hadde valgt å ta den grønne bussen til Idlib dersom ikke Norsk Folkehjelp, Norwac og andre stod klare til å ta dem i mot. I dag er det flere busser med terrorister på veg til Idlib fra Ghouta . Jan Egeland har blåst i luren om forholdene der – der også. ”Assad sulter ut folket sitt”. En del av terroristene i Ghouta har takket ja til å droppe drapene mot Damaskus for å ta bussen til Idlib. Jeg har stått på en slik bussholdeplass utenfor Homs i april 2017 og overvært dette absurde skue hvor terrorister med våpen og fuglebur skal til Idlib og fortsette med det de kan best- å drepe. Ingen så slitne, utrenet og utsultet ut. Så kanskje Egeland tar feil?…I Øst Aleppo tok han feil. Har han rettet opp feilen?…Nei. I Egelands portefølge bodde det fortsatt 275 000 i Øst Aleppo. Det reelle tallet var 100 000. La oss se om Egeland tar feil når det gjelder Ghouta. Der sier han det bor 400 000.
I 2014 inngikk NGO´er avtaler med Al-Nusra
Allerede i 2014 ble det nedtegnet i et dokument mellom NGOér og Al-Nusra. Avtalen innebar at NGOér skulle få tilgang til og kunne operere “uhindret” i områder kontrollert av Al-Nusra og andre terrorgrupper. En slags ”gentlemans agreement”…som vi er blitt kjent med gjennom Norsk Folkehjelp samarbeid med HTS i Idlib (se over)
I 2015 tok islamistgrupper kontroll over grensepasseringen Bab al Hawa fra Tyrkia til Idlib. Norsk Folkehjelp og Norwac må passere denne grensepasseringen dersom de benytter den offisielle grenseposten for å komme inn i Idlib hvor også Norwacs lokalansatte jobber.
Denne grensekontrollen genererer millioner av dollar i måneden i ”tollavgifter”til terrorgruppene.
HTS tar kontroll over infrastruktur
Sivilbefolkningen er avhengig av mat, vann, strøm. Idlib er et jordbruksområde hvor elektrisitet, tilgang på vann er helt avgjørende. Idlibs økonomi er helt avhengig av tilgang på elektrisitet og mulighet til å pumpe vann. Det er med andre ord viktig å ha kontroll over dette for HTS. Det er derfor viktig å holde seg inne med de lokale rådene.
Som en del av ambisjonen om makt i hele Idlib, har Hayat Tahrir al-Sham (HTS) startet en politisk maktkamp mot noen av de mest fremtredende lokale rådene i provinsen. HTS har alltid forsøkt å undergrave og overstyre sivile institusjoner i Idlib, noen ganger har det jobbet sammen med dem, det er avhengig av sak.
Siden januar 2017 har HTS mye mer offensivt tatt kontroll over bistand og annen hjelp som kommer inn i idlib fra Tyrkia. Les også her.
Shariadomstoler
Januar 2016 opprettes shariadomstoler i alle regioner i Idlib. Vi som har vært i Øst Aleppo og ved selvsyn sett hva disse shariadomstolene var og ble brukt til og når vi samtidig vet at de som styrte disse shariadomstolene i Øst Aleppo, Al-Nusra, har flyttet til Idlib, burde Norsk Folkehjelp ha varslet syriske myndigheter om det skrekkvelde folk lever under i Idlib.
27. oktober utsteder HTS en fatwa om turtur i fengslene i Idlib. I august 2017 angriper HTS alle sivilsamfunnsinstitusjoner I Idlib.
I mai 2017 tok HTS kontroll over pengene i Idlib
Sanksjoner har gjort at Syrias banksystem ikke fungerer. All bankforbindelse mellom vestlige banker og den syriske sentralbanken er stengt. Derfor kan man ikke få penger inn i Syria via banker. Man må få dem smuglet inn i Syria. Se også rapport av Sam Heller.
11 mai “åpner” Hayat Tahrir-al-Sham et pengekontor i Idlib.
HTS utsteder et dekret ved å erklære at de har etablert et “Public Institution for Currency” og ”Administration and Consumer Protection” som skal administrere finansmarkedet og pengeoverføringsnettverket hawala i idlib. Den 13. Mai utstedes nok et dekret som befaler at alle veksle- og hawala kontorer nordvest i Syria innen 20.mai, må fremlegge en fullstendig oversikt over finansene. De som ikke etterkommer dette bryter derved loven til the ”Public Institution for Currency” ”Administration and Consumer Protection” og vil bli holdt ansvarlig. Man blir altså straffet om man ikke redegjør for pengene man besitter. Da må vel det gjelde alle? Eller er Norsk Folkehjelp unntatt?
Ingen kvittering eller bevis for at pengene har kommet til mottaker
“In most cases, hawala operators do not issue receipts or proof of transfer, according to what the director of a Syrian relief organization, requesting anonymity, told the Syrian Voice”.“Our financial dealings within opposition-controlled territories are based on trust,” he explained. “Without financial guidelines, senders as well as beneficiaries are vulnerable to theft and exploitation”.
Med andre ord, det er umulig å ha kontroll over penge”transporten”, hvem som får pengene og hvor mye som man må betale I provisjon. Alt er basert på tillit. I Idlib er det terrorgrupper som har kontroll med finansmarkedet. Norsk Folkehjelp vil ikke redegjøre for hvordan de får penger inn i idlib, av sikkerhetsgrunner. Men, de innrømmer at de smugler penger. Dersom Norsk Folkehjelp har en sikker måte å få penger inn i Idlib, hvorfor benytter ikke alle NGOéne seg av den?
HTS har i realiteten kontroll over all bistand og penger som kommer over fra Tyrkia. De har tatt kontroll over byen Sarmada som har vært ”episenteret” for penger inn til Syria
Bistår Norsk Folkehjelp terrorgrupper? I korrespondanse mellom UD og Norsk Folkehjelp kan det synes sånn. På spørsmål fra UD til Norsk Folkehjelp i 2017 om samarbeidet mellom Norsk Folkehjelp og HTS opplyser NF at HTS er mer opptatt av infrastruktur, ikke så mye med sy-og strikkekurs eller sauevaksinering og treplanting . Som det vises til her har de som har kontroll over elektrisitetsforsyningen også kontroll over økonomien i idlib. Alt er avhengig av strøm. Bakeren, vannpumpene til landbruk. I Idlib er hele økonomien basert på jordbruk og elektrisitet og vann er livsviktig. Prøver Norsk Folkehjelp å lure UD til å tro at ”slapp av” Vi bruker bistandspenger på ”sy-og strikke kurs”, mens HTS er opptatt av de store sakene i Idlib. At HTS får penger til det fra noen ”andre”? At 30 millioner kroner kun går til garn og strikkepinner?…
UD har fått rapporter om at behovet for bistand i Idlib ikke er så stort siden det er mange NGOér der.Norsk Folkehjelp er ikke enig. De svarer:
…”new IDPs are still coming to idleb from rural Damascus, Homs, north Hama, Deir Zor, Ar Raqqqa, which increase number of people in needs”. Norsk Folkehjelp kaller terrorister på veg til Idlib for “IDP”- Internal displaced People- internt fordrevne. og omtales som ”folk i nød” eller som det er riktigere å omtale terrorister som trenger bistand fra Norsk Folkehjelp.
Videre informerer Norsk Folkehjelp UD om at på grunn av fare for flyangrep fra ”The Syrian Regime” fordi en “military faction” hadde åpnet en militærbase i skogen der Norsk Folkehjelp skulle starte et treplantekurs for damer, byttet de ut dette med et sy- og strikkekurs.
”In this case, although not related with HTS presence, was asked to change the location based on NPA’s reconnaissance and advise. CFW activities changed from to . This case was related to one military faction opening a main military base in the forest/hill and NPA feared that this could provoke airstrikes from the Syrian Regime. At that time, the partner aimed to have a tree planting project for women CFW. then changed the approach to sewing and knitting to ensure the safety of beneficiaries and staff.”
Masrrat
Norsk Folkehjelp har ikke egne folk i Idlib, men jobber i samarbeid med en lokal NGO- Masrrat. Når man ser på bilder av kvinner og barn som Masrrat har lagt ut på sin facebookside er kvinnene kledd i heldekkende svarte klær, jentene med hijab. De opptrer ikke sammen med menn.
Det kan virke som Norsk Folkehjelp bare finner på noe for å få ”tida til å gå” mens ”revolusjonen” går sin gang. I Idlib driver Norsk Folkehjelp et sy-og strikkekurs. For hvem? Det kan ikke være for andre enn kvinnene til terroristene i idlib. Man kan umulig være frigjort når man sitter og syr og strikker med totalt tildekket og hansker på og med hele bordet fyllt med Koranen!. Alle som har hatt mulighet av den opprinnelige lokalbefolkningen har flyktet fra Idlib. Ingen ”normale” mennesker flykter til Idlib. Idlib er arnestedet for terrorister av alle slag. Siste stopp for syriske terrorister, varmestue for utenlandske terrorister som venter på å komme over til Tyrkia og hjem igjen.
Fatwa
I et dekret fra desember 2017 blir enker tvunget til å flytte inn hos menn som skal være en veileder i ekstrem sharia-atferd . Hvordan forholder Norsk Folkehjelp skal til slike religiøse overgrep mot kvinner?
The civil governance wing of the hardline militant group ruling northwest Syria published a strict new religious law this week requiring all widows in their territory to move in with a sharia-compliant male member of her family to serve as a guardian.
The Syrian Salvation Government (SSG) released a statement on Wednesday announcing the decision, which it says is aimed to “preserve the reputation” of widows and single mothers.
Bistand til norsk utenrikspolitikk
Norsk Folkehjelps partnere i Syria er altså i følge Norsk Folkehjelp selv: ”lokale, sekulære sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber etter humanitære prinsipper” .
Alle stasjonert i områder kontrollert av rabiate terrorgrupper, solgt som ”moderate”. Det er helt umulig å komme unna med 30 millioner kroner i Idlib UTEN at en eneste terrorist får 5 øre! Alle skal ha penger. HTS kontrollerer alle ledd i Idlib. Grensene, hawala-bankene, nødhjelpsendinger, Lokale rådene, infrastruktur, domstolen OG alle de lokale NGOér-
Bortsett fra Norsk Folkehjelp som sier de jobber i Idlib samtidig som de sier de ikke jobber i områder kontrollert av Al-Nusra eller IS…Siden Norsk Folkehjelp opplyser de har vært i Idlib siden 2012 er det mer enn 30 millioner som har tilflytt Idlib av norske skattekroner. Vi finner forøvrig også Norwac i Idlib. Leger uten grenser anser også Idlib som et passende sted å drive bistand!
Mitt spørsmål blir da:
Når Norsk Folkehjelps partnere i Øst Aleppo kunne lyve hvorfor kan ikke de samme partnerne i Idlib lyve? Norsk Folkehjelp var ikke selv i Øst Aleppo. Norsk Folkehjelp er heller ikke i Idlib.
Per Nergaard var (er?) generalsekretær i Norsk Folkehjelp. Han sa i forbindelse med frigjøringen av Øst Aleppo i desember 2016
”Vår partner i organisasjonen Masrrat melder at hundrevis av sivilister har blitt henrettet i gatene”.
Da Øst Aleppo ble befridd dukket sannheten opp. En sannhet som var ganske annerledes enn den vi fikk servert fra bl.a. Norsk Folkehjelp. Det var ikke noe ”siste” brødbit, ”siste” plaster, ”siste” – ”Last Men in Aleppo”, propagandafilmen om White Helmets. Bare løgn. De tok den grønne bussen til Idlib og etterlot seg miner overalt i Øst Aleppo, også i leketøy. Tonnevis med våpen og medisiner ble funnet. Alle i Vesten skrek om hvor grusomt det var i Øst Aleppo, de skrek seg hese om at nå må ”det internasjonale samfunnet” ”få på plass” en flyforbudssone over Aleppo. Men, da bydelen ble befridd ble ingen igjen for å hjelpe sivilbefolkningen de var så bekymret for. Alle ”bistandsorganisasjoner” stakk i de grønne bussene til endeholdeplassen Idlib. Siden har vi ikke hørt om Aleppo.
Sanksjonene mot det syriske folket
Det beste og verste beviset på at Norsk Folkehjelp ikke er i Syria for å hjelpe det syriske folket er at de er tause om de ekstreme sanksjonene den syriske befolkningen lider under.
Rett skal være rett. De svarte meg på en artikkel jeg skrev 8.1.2016 i Morgenbladet om sanksjoner. 15.1..2016 svarer Kathrine Raadim, utenlandssjef i Norsk Folkehjelp:
”Sanksjonene mot regimet er et av virkemidlene verdenssamfunnet har til rådighet. Paradokset med bruk av sanksjoner er at de noen ganger også rammer sivilbefolkningen. Sanksjonene er imidlertid ikke årsaken til det syriske folkets lidelser”.
Det som vitner om mangel på moral fra Norsk Folkehjelp sin side er at bistand åpenbart ikke handler om humanitær bistand. Det handler om å gi bistand til Norsk utenrikspolitikk.
9.12.2016 uttaler daværende utenriksminister Børge Brende på Norads konferanse 2016 om ”Sivilt samfunns rolle i bistanden”
”Aldri før har utviklingspolitikken hengt tettere sammen med utenrikspolitikken enn den gjør i dag.”
”Det gir i det hele tatt svært liten mening å snakke om bistand som noe som er isolert fra andre politikkområder”
Norge er det femte største humanitære giverlandet til Syria. Totalt bidrar Norge med rundt 2,4 milliarder kroner i bistand til Syriakrisen i 2016.
Hvordan kan jeg være så sikker på at Norsk Folkehjelp samarbeider med terrorister i Idlib? Hvem ellers skulle de samarbeide med? Det faktum at Norsk Folkehjelps ”sekulære” partner samarbeidet og oppholdt seg i samme hovedkvarter som Al-Nusra i Øst Aleppo skulle vel tilsi at den samme organisasjon vil gjøre det samme i Idlib? Ingen drar til idlib med mindre du støtter denne grove terroren begått av Al-Qaida- affilierte grupper. Syriske myndigheter gir familiene til terrorister mulighet til å velge om de vil oppholde seg andre steder i Syria enn å bli med til idlib. Mange velger å forlate mennene og heller bo i regjeringskontrollerte områder.
Aldri ser man mennene til disse svartkledde damene på kursene som Norsk Folkehjelp driver i Idlib. Man kan undre seg hvorfor? Er det slik at Norsk Folkehjelp ser det som sin oppgave å sysselsette kvinnene til terroristene i Idlib mens mennene er ute og begår terror?
Hvorfor vil terrorister til Idlib? Svaret er åpenbart. Svaret på hvorfor Norsk Folkehjelp vil være i Idlib blir etterhvert like åpenbart. ”Den tapte revolusjonen” i Idlib har ført til at Norsk Folkehjelp har flyttet størstedelen av virksomheten til Erbil i Irak. Derfra skal de ta seg og pengene ulovlig inn i Syria til Hasaka provinsen. Der er det fortsatt håp om å gi bistand til norsk utenrikspolitikk. At lokalbefolkningen i idlib som blir sittende igjen med ingenting når Norsk Folkehjelp IGJEN stikker når den syriske hæren befrir Idlib, ser ikke ut til å bekymre. Det var heller ingen bekymring å spore etter Øst Aleppo ble befridd. Det er bare å dra til nye jaktmarker. Norsk Folkehjelp har vært med på å ødelegge infrastruktur og kommunale tjenester i Idlib . Har overlatt provinsen til ”lokale råd” som terrorister har kontrollert. Norsk Folkehjelp har finansiert koranskoler. Alle millionene av bistandskroner er også med på å den statlige kontrollen over pengemarkedet.
Ikke på noe tidspunkt har Norsk Folkehjelp varslet syriske myndigheter om overgrep, tortur, terror begått av terrorister de har omgåttes i 7 år, 4 år i Øst Aleppo og 7 år i Idlib.
Det er kun et tidsspørsmål før Idlib blir befridd av den syriske hæren. Det kommer til å bli et forferdelig slag, blant annet fordi Idlib har fått så mye bistand og terrorgrupper har hatt hånd om pengene og derfor kunnet organisere Idlib militærstrategisk. Som et terrorvelde hvor sivilbefolkningen blir brukt som levende skjold. Hva gjør Norsk Folkehjelp? Norsk Folkehjelp er jo ikke selv i Syria. Vi kan jo spørre dem hva de da har tenkt å gjøre med de lokale ”sekulære” organisasjonene der? Hva med alle pengene? Skal Norsk Folkehjelp ta med dem ut?
Jeg har en bønn til norske bistandsorganisasjoner. Bruk bistandsmilliardene til bistand. Bistand til det syriske folket som er rammet av norsk sanksjonspolitikk.
MAN KAN IKKE GJØRE FOLK AVHENGIG AV BISTAND NÅR BISTAND VAR MENT Å GJØRE FOLK UAVHENGIG AV BISTAND…DET ER SANKSJONENE SOM GJØR FOLK AVHENGIG AV BISTAND. OPPHEV SANKSJONENE MOT SYRIA
