Hvem står bak Women’s March?

0
For den som måtte være i tvil: Democrats abroad gjør ingen hemmelighet av at "Women's March" er en del av deres valgkamp.

I Oslo og mange andre byer over hele verden ble det arrangert noe som kalte seg «Women’s March» 21. januar 2018. Men hvorfor var nesten alle parolene på engelsk? Og hvorfor gikk alle disse marsjene under samme logo på denne dagen? Kari Jaquesson kaller det en «tullemarsj» fordi den knapt tok opp konkrete paroler for kvinnekampen i Norge, og hun stilte spørsmålet: – Hvem betaler?

En del av valgkampen til Democratic Party

Grunnen til at marsjen ble arrangert 21. januar er at det var årsdagen for den første «Women’s March» i USA som ble arrangert av Det demokratiske partiet som en protest mot Donald Trumps innsettelse som president. Parolene for marsjene over hele verden bar også preg av dette.

Det går også tydelig fram av nettsidene til Democrats abroad at dette dreier seg om amerikansk valgkamp.

On the first day of the Trump Administration, the Women’s March on Washington sent a bold message seen and heard around the world.

The Democrats Abroad Global Women’s Caucus and DA groups across the globe are organizing celebrations and voter registration/membership drives throughout the entire anniversary weekend of January 20-21, 2018.

The purpose of these events is to rekindle the excitement and confidence that the 2017 Women’s March generated and channel that energy to voting in the 2018 Mid-term Elections.  These events will help turn marchers and resisters into voters and members!

Kort sagt: Women’s March er et internasjonalt prosjekt styrt av Det demokratiske partiet i USA for å mobilisere til valgkampen for kongressvalget 2018, eller «kanalisere denne energien inn i valget 2018», som de skriver rett ut. Det er derfor hele dette opplegget er på amerikansk og det er derfor parolene er så vasne og uten brodd mot den groveste undertrykkinga i verden, og det er derfor det hele er «branded» som om det skulle være McDonald’s eller Starbucks.

Branding før valget

Alle som har lest Naomi Kleins bok No Logo vet hvor kraftig verktøy branding er for de multinasjonale konsernene. Women’s March er et slikt brand for Det demokratiske partiet i USA. Den logoen som ble brukt i Oslo og andre steder er del av partiets valgkamp, slik man kan se av nettsidene til womensmarch.com:

Her går det klart fram at det handler om valget. Og det var dette de var med på alle de organisasjonene som stilte seg bak Women’s March i Oslo (her kopiert etter deres side på Facebook:

Kvinnefronten, VI TROR DEG-stiftelsen, Daughter Oslo, Grieg Group, Amnesty International Norway, CARE, Black Lives Matter Norge, Balansekunst, Kvinnepolitisk utvalg i SV – Sosialistisk Venstreparti, Høyreskvinneforum, Rødt Kvinnepolitisk utvalg, DIXI – Støtt kampen mot voldtekt, SnapKollektivet, Kvinnegruppa Ottar, Progressive Americans Action League Oslo, Feministisk Initiativ – Oslo, Democrats Abroad Norway, Født Fri, Norske Kvinners Sanitetsforening, Grønt Kvinnenettverk, Norges Handikapforbund, Professional Women’s Network Norway, Unge Feminister, Norges Venstrekvinnelag, FOKUS, IOM Norway, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom NFSU, Kvinnenettverket i Arbeiderpartiet, Sex og politikk, Landsforeningen for PTSD i Norge, Oslo medisinske pikekor, JURK – Juridisk rådgivning for kvinner, SALAM, Sosialistisk Ungdom.

Men hvorfor skal Kvinnefronten, Ottar, Rødt og SV være ved og vannbærere for Det demokratiske partiets valgkamp? I gamle dager ville vi kalt dette «amerikansk kulturimperialisme» og misbruk av kvinnekampen, men nå er man tydeligvis helt ubevisst på hva man lar seg bruke til?

Bare for å friske på hukommelsen: Det var Hillary Clinton og Barack Obama fra Det demokratiske partiet som sammen med Norge bombet Libya sønder og sammen og drepte tusenvis av menn, kvinner og barn der. Det var under demokratene at Syriakrigen ble planlagt og igangsatt via stedfortredere. Democrats har enten tatt initiativet til eller støttet alle de katastrofale krigene til USA i hele vår generasjon. Vi vet at bak Democrats står noen av de rikeste finanskapitalistene i verden, samt store deler av krigsindustrien.

Hvorfor skal norske venstreorganisasjoner og kvinneorganisasjoner plutselig opptre som nyttige idioter for dem?

Forrige artikkelHumanitær tåkelegging av Syria
Neste artikkelMacron: Frankrike hadde antakelig stemt for å forlate EU hvis det var folkeavstemning nå
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).