Tyske penger og tropper til krigen om Afrika

4
Tyske Bundesweher er allerede på plass i Sahel.

Forbundskansler Angela Merkel i Tyskland går inn for utplassering av tropper i Sahel-regionen i Afrika. Påskuddet er naturligvis «kampen mot terror». Men det handler om kampen om kontinentets ressurser.

Europeiske og afrikanske ledere møttes i La Celle-Saint-Cloud utenfor Paris 13. desember 2017 for å diskutere den økte militærinnsatsen. Det var foruten Merkel Frankrikes president Emmanuel Macron som sto i spissen for møtet. Den økte krigføringa i Afrika blir dermed også en del av det fransk-tyske prosjektet for å militarisere EU og utvikle Europa-hæren. Tyskland har i dag 875 soldater i den internasjonale styrken i Mali.

I argumentasjonen for økt militærinnsats viste Merkel til den økende islamistiske terrorismen. Men hun sa ingenting om at denne terrorismen er inspirert og støttet av ikke minst Tysklands nære allierte Saudi-Arabia. Merkel lovte at Tyskland vil sette av en milliard euro mellom 2017 og 2021 for å delfinansiere Sahelkrigen. Fra før av har EU satt av 50 millioner euro til «kampen mot terrorismen» i Vest-Afrika.

Etter at han tok over som president har Emmanuel Macron lagt stor vekt på å trappe opp og forsterke den kolonikrigen som ble startet av hans forgjenger, François Hollande. Med politisk støtte fra sine allierte har Frankrike etablert en ny militær styrke for Sahel. Den skal operere i Burkina Faso, Mali, Mauritania, Niger og Tsjad, altså i store deler av det som var Frankrikes kolonier i Vest-Afrika. Styrken kalles Sahel G5.

De fem vestafrikanske landene er blitt pålagt å betale 10 millioner euro hver. USA har forpliktet seg til å betale 60 millioner dollar og ifølge Macron stiller Saudi-Arabia og Emiratene opp med 130 millioner dollar. Men hele operasjonen vil koste nærmere en halv milliard euro i året. Det tyske tilskuddet på en milliard over fire år vil derfor bidra vesentlig. Men fortsatt er ikke den nye Sahel-krigen fullfinansiert.

Men bare vent, snart kommer bidragene fra Norge. Vi er allerede innblandet i denne krigen, og bare Stoltenberg og Angelina Jolie får solgt inn dette som en kamp for kvinners rettigheter, er det duket for en tverrpolitisk enighet også her.

Det vi står overfor er en nykolonisering av Afrika og opptrappinga av den nye krigen om Afrika. Og det handler ikke om kamp mot terror, men kampen om Afrikas enorme naturressurser.

Rikdommene i Sahel

Mali har en av verdens største forekomster av gull (3. størst i Afrika), bauxitt, jernmalm og fosfat. Nabolandet Niger er Frankrikes hovedleverandør av uran, og nå er det også påvist det som kan vise seg å være store forekomster av uran i Mali. Siden Frankrike har satset nesten alt på atomkraft for sin strømforsyning, er dette uhyre strategisk viktig for fransk kapital.

Regionen har også olje, gass, kopper, gull og fosfat. Siden all matproduksjon er avhengig av fosfat, og mineralsk fosfat finnes få steder i verden, vil kampen om denne råvaren også skjerpes. I Tsjad, som ennå er lite utnyttet, skal det finnes rike forekomster av olje, uran, wolfram, tinn, gull, jernmalm og titan.

Dette kartet fra EUs Global Crisis Atlas viser en del av rikdommene i Sahel.

Spesialsoldater fra USA fører krig i Tsjad og Nigeria, og i begge tilfeller er angivelig Boko Haram motstanderen. Den gamle karavanebyen Agadez i Niger er blitt et senter for menneskesmuglere som smugler afrikanere nordover mot Europa. Men det skal også bli USAs nye dronebase i Afrika. Det var nettstedet The Intercept som fikk tak i hemmeligstemplede dokumenter om dette.

Africom er det sentrale redskapet for disse kommende krigene. Antallet operasjoner øker stadig. Det samme har antallet baser.

I oktober 2017 ble tre amerikanske spesialsoldater drept i et bakhold i Niger. Det satte søkelyset på den hemmelige krigen USA allerede fører på kontinentet. Det er nå 800 amerikanske spesialsoldater i Niger og USA har lenge hatt en dronebase der.

Krigen mot Kina om Afrika

Kina er i dag den største investoren i Afrika og Kina har tatt over som Afrikas største handelspartner. Den bilaterale handelen var i 2016 nesten 150 milliarder dollar og i rask vekst. I 2000 var samhandelen bare på 10 milliarder dollar. Kinesiske selskaper investerte for 3,2 milliarder dollar bare i 2016.

Det kinesiske silkeveiprosjektet har også sine utløpere til Afrika. Det snakkes om silkeveien fra Lagos til Calabar, et prosjekt med en prislapp på 11 milliarder dollar. To andre nigerianske silkeveier er en fra Lagos til Kano og en fra Port Harcourt til Maidugiri.

Silkeveiene på tvers av Afrika

En annen silkevei er tenkt utviklet fra Djibouti, der Kina har sin eneste afrikanske militærbase, og tvers over kontinentet gjennom Sahel med forgreininger til Nigeria og Senegal.

USA og Europa har lite å stille opp med i form av egne investeringer for å møte den kinesiske investeringsboomen i Afrika. Men de kan røre opp konflikter og kriger som fort kan ødelegge for prosjektene og i ytterste fall gjøre dem verdiløse.

Kina har sagt seg villig til å støtte G5-styrken i Sahel, så konfliktlinjene vil bli mer kompliserte enn som så.

 

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. hwe says:

    Takk for fine artikler og analyser.
    Tyskland krevde tilbake en del av sitt gull fra USA og Federal reserve i 2013-2014. Ved samme tid sender USA soldater til Mali. Malis gullproduksjon ca den mengde gull Tyskland skulle få igjen fra Federal reserve på 7 år. Er det et sammenheng her?? 875 tyske soldater som overvaker gull produksjonen og sikrer lasten hjem??
    Sjekk - Jim Willie (goldenjackass.com) som har kilder inn i Pentagon sier mer i denne saken. http://goldenjackass.com/main5.html

  2. Det må legges til at Kongsberggruppen allerede har inngått et omfattende samarbeid med Thyssenkrupp som har endt opp i et nytt våpenutviklingsfirma: NAVAL SYSTEMS.
    Det er allerede satt opp egne kontorer for dette i Bremen og Kongsberg.
    I første omgang er det meningen at det Kongsberggruppen skal levere kampsystemer til de tyske Ubåtene.
    Garantert vil det bli tverrpolitisk begeistring for tysk-norsk militært samarbeid på Stortinget.
    Der har vi jo også to Nei til Nato-partier som vel ikke ødelegger prosjektet?

  3. Kan du utdype “angivelig Boko Haram”? Man får inntrykk av at denne barbariske gruppen ikke eksisterer.

  4. Vi vet jo fra før av hvor Klassekampen henvender seg når de skal ha svar på de brennende spørsmålene rundt militarisme,basepolitikk og Europahæren. De ringer opp folk fra NUPI,UD,Forsvaret og borgerlige partiers forsvarspolitikere. Kort sagt: hele det politiske etablissementet i Norge.
    Da får vi følgende overskrifter i Klassekampen 15 des 2017:
    "Norge vil inn i EUs nye forsvarssamarbeid,men får ikke innflytelse over utformingen. VIL INN I FORSVARSKLUBB."
    Magnus Lysberg som står for denne artikkelen mener da åpenbart at Norge er identisk med våre EU-fikserte eliter. Han burde kanskje ha visst- eller undersøkt - at storparten av det norske folk motsetter seg eu-iseringen av Norge og heller tatt noen telefoner til talspersoner for dette.
    Men nei. Avisa har også sluttet å skrive om Syriza som fortsetter krigen mot det greske folk og som drar seg inn i de israelsk - amerikanske krigsforberedelsene mot Iran og Hizballah.
    Det er bare et tidsspørsmål før det blir tindrende klart at Klassekampen i internasjonale saker tar oppstilling på den andre siden av barrikadene.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere