Forsvar Nussir mot Nussir!

0
Svein Lund

Av Svein Lund.
Informasjon om planlagt kobbergruve med sjødeponi i Norge og kampen mot denne.

Nussir er navnet på et fjell i Kvalsund i Finnmark, det nordligste fylket i Norge. Nussir ASA er navnet på et gruveselskap som vil starte kobbergruve i dette fjellet, og dumpe kjemikalieblanda gruveavgang i Repparfjorden. Dette vil bli den største planlagte forurensing i norsk historie. Gruva vil ramme både reindrift, fjordfiske, laksebestand og livet i havet.

Om norske myndigheter i 2018 gir tillatelse til å sette i gang denne gruva, vil det være signal om at det er fritt fram for dumping av gruveavfall i sjø og for å gjøre inngrep i samiske områder. Derfor er det stor motstand mot denne planen og vi vil med denne orienteringa bidra til å gjøre saka kjent internasjonalt.

Norges største kobbergruve

Det har gjennom tidene vært kobbergruver ei rekke steder i Kvalsund kommune. Sist blei det satt i gang ei gruve tidlig på 1970-tallet. Det blei forespeila langvarige arbeidsplasser og inntekter, men etter bare 7 års drift blei gruva lagt ned på grunn av lave kobberpriser.

Planen er nå å gjenoppta drifta på det tidligere gruvefeltet Gumpenjunni/Ulveryggen ved Repparfjorden og kombinere dette med et stort funn i fjellet Nussir noen kilometer lenger nord. Til nå er det funnet omlag 75 millioner tonn råmalm med et kobberinnhold på rundt 1 %. Det er planlagt å ta ut ca. 2 millioner tonn råmalm pr. år i underjordsgruver. Det vil bli den største kobbergruva som noen gang har vært i Norge, men den vil likevel ikke utgjøre mer enn omlag 0,1 % av verdens kobberproduksjon og 2 % av årlig produksjon ved verdens største kobbergruve.

Malmen skal gå til et oppredningsverk ved fjorden. Der skal ca. 3 % bli skilt ut til et konsentrat som sendes til et smelteverk i utlandet, mens resten, 97 % av uttaket, skal dumpes på forholdsvis grunt vann i Repparfjorden, store deler av dette som finmalt svevestøv og nanopartikler.

De første planene blei lagt fram i 2010, og siden har det vært strid. Reguleringsplanen og utslippstillatelse har blitt godkjent av et flertall i Kvalsund kommunestyre og av sentrale norske miljømyndigheter. Nå gjenstår bare driftskonsesjon, som nå er til behandling og er venta avgjort i 2018.

Samisk næring, kultur og rettigheter

Samene har fra gammelt av brukt naturen over så godt som hele Nord-Norge og langt ned i Sør-Norge. Norske myndigheter har likevel gjort store inngrep i disse områdene og ofte forvalta dem uten hensyn til samiske interesser. Etter en hard strid om bygging av vannkraftverk i Alta rundt 1980 blei det en endring i statens offisielle politikk. Samene blei anerkjent som urfolk og det blei skrevet inn i grunnloven og naturmangfoldloven at det skulle forvaltes med hensyn på samisk språk, kultur og samfunnsliv. På tross av dette har inngrepa i samiske bruksområder fortsatt, både i forhold til sjøsamisk fiske, reindrift og utmarkshøsting. Nussir-saka har blitt en prøvestein på om disse lovene skal følges i praksis.

I Kvalsund kommune har næringsgrunnlaget fra gammelt av vært en kombinasjon av fiske og jordbruk, men begge disse næringene har gått kraftig tilbake. Innbyggertallet har minka og er nå rundt 1000. Mange håper nå at gruveetablering kan gi lokale arbeidsplasser og øke folketallet, mens andre sier det er usikkert om arbeidsplassene vil bli for lokalbefolkninga og peker på at samtidig vil andre arbeidsplasser gå tapt i reindrift og fiske.

Fram til rundt år 1900 var befolkninga i Kvalsund overveiende samisktalende, men inn- og utflytting har sammen med statlig fornorskingspolitikk ført til at det i dag er få som snakker samisk av de fastboende i Kvalsund kommune. Det er likevel mange som regner seg som samer og mange som arbeider for gjenreising av samisk språk og kultur i Kvalsund.

Gjennom Finnmarksloven av 2005 måtte Staten innrømme at den påståtte statlige eiendomsretten i Finnmark ikke hadde noe juridisk grunnlag, og det blei oppnevnt en Finnmarkskommisjon som skal undersøke hvilke rettigheter som gjelder til jorda i Finnmark. Dette gjelder også for nære havområder. Kommisjonen har ennå ikke starta arbeidet med Kvalsund-området, men likevel vil sentrale myndigheter åpne for uopprettelige inngrep i områder der rettighetene ikke er avklart. Brukerne av området kan derfor være nødt å gå til rettssak for å forsvare sine rettigheter til området.

Gruve på reinbeiteland

Nesten hele Kvalsund kommune er utnytta til samisk reindrift. Flere reinbeitedistrikter har sommerbeite her, mens andre reinflokker flytter gjennom kommunen vår og høst. Området der gruvedrifta er planlagt har vært reinbeiteområde i hundrevis av år. Gruva vil sperre flyttevegen på våren for et reinbeitedistrikt og tilgang til nødvendige bruksområder på sommeren for et annet distrikt.

Flere hundre samer er tilknytta reindrifta som bruker områder i Kvalsund, men disse er registrert som bosatt i Guovdageaidnu (Kautokeino) kommune i innlandet, der de har vinterbeite. Om gruva blir etablert kan mange av dem bli pressa ut av sin tradisjonelle næring. De har erfaring med tidligere gruvedrift, på 1970-tallet ga denne store problemer for reindrifta, bl.a. tap av kalvingsområde og at reinen blei sjuk pga. støvplager.

Ved godkjenning av reguleringsplanen blei gruveselskapet pålagt å komme fram til avbøtende tiltak i samarbeid med reindrifta, men de har ikke gitt noen tilbud som vil kunne løse problema, og reinbeitedistrikta har derfor sagt nei til gruveplanen.

Avfall i fiskefjorden

Repparfjorden var tidligere kjent som en god fiskefjord. En lokal stamme av kysttorsk hadde gytefelt på fjorden og det blei også fiska bl.a. sei, sild, kveite og laks. Under gruvedrifta på 1970-tallet blei det dumpa omlag 3 millioner tonn avgangsmasse i fjorden. Dette ødela gytefeltet og gjorde at torsken blei så dårlig at fiskerne ikke fikk solgt den. Dette kommer fram i konsekvensutredning som er gjort i forbindelse med gruveplanene. Gruveselskapet forsøker likevel å benekte dette, og avviser dermed fiskernes lokale kunnskap. Først i seinere år har fisket tatt seg opp igjen. Torsken har flytta gytinga til et annet felt, men dette feltet vil bli ramma av den dumpinga som nå er planlagt og som kan bli rundt 20 ganger større enn forrige gang.

Dumpinga vil drepe alt liv på bunnen i en stor del av fjorden. I tillegg vil finmalt materiale spre seg utover større områder innover og utover i fjorden. Avgangen vil inneholde kjemikalier fra oppredningsprosessen og de giftige tungmetallene nikkel, kobber og krom. Det er liten kunnskap om spredning av kjemikalier og utlekking av tungmetaller og hvilke virkninger dette vil ha for livet i havet, ikke bare i fjorden men utover i det sårbare Barentshavet.

Det er i gang arbeid med gjenoppbygging av fiskerinæringa i området, men dette vil kunne bli hindra av gruva.

Laksefjord og lakseelv

Den ca. 15 km lange Repparfjorden har status som nasjonal laksefjord. Dette er et tiltak til vern om lokale bestander av den trua atlantiske villaksen, og betyr bl.a. at det ikke er tillatt med oppdrettsanlegg her. Innest i fjorden renner Repparfjordelva ut. Denne er en av Norges beste lakseelver, og har status som nasjonal lakseelv. Gruvedrift her vil være stikk i strid med denne statusen. Da det blei dumpa gruveavfall i fjorden i 7 år blei laksebestanden kraftig redusert, men etterpå har bestanden tatt seg opp igjen, ikke minst takket være kultivering utført av lokalbefolkningen. Nå er denne trua av dumping i langt større omfang over mye lengre tid.

Mangelfulle undersøkelser

I forbindelse med søknaden om å få drive gruvedrift er det gjort undersøkelser som skal vise hvordan fisk og annet liv i fjorden og havet vil bli påvirket av utslipp av gruveavgang. Disse undersøkelsene har fra mange hold, bl.a. Havforskingsinstituttet, blitt kritisert for å være mangelfulle og undervurdere skadevirkningene. Dette gjelder både strømforhold og spredning av partikler og virkninger av kjemikalier og tungmetaller.

Rasering av natur

Rundt om i Kvalsund er det mange etterlatenskaper etter tidligere gruvedrift. Området rundt gruva på Ulveryggen var tidligere et populært turområde, nå er det karakterisert som et «månelandskap». Det er brukt til lagringsplass for farlig avfall, men lekkasjene var så store at miljømyndighetene måtte stoppe det. Nussir ASA vil ikke ta ansvar for dette, og vil i sin søknad om driftskonsesjon heller ikke forplikte seg til opprydding etter egen drift.

Sjøl om det nå er planlagt underjordsdrift, vil det bli store naturinngrep med veier, vannforsyning, ventilasjon m.m. Allerede leiteboringa som er gjennomført har gitt store varige spor i terrenget, på grunn av kjøring med store kjøretøyer i sårbar arktisk natur.

Hvem står bak Nussir ASA?

Den største aksjonæren er en norsk kapitalist som bl.a. eier kraftselskaper i Sør-Norge. Andre aksjonærer er store internasjonale selskaper som Credit Suisse, Baker Steel Resource og Citibank New York. Det norske oljefondet er deleier i minst tre av disse.

Gruveplanen har støtte av bransjeorganisasjonen Norsk Bergindustri og de største landsomfattende sammenslutninger for arbeidsgivere og arbeidere, regjeringspartia og det største opposisjonspartiet, et flertall i kommunestyre og fylkesting.

Stor motstand

Fra den første planen kom har det vært en økende motstand mot gruveprosjektet.

Det har vært protester fra bl.a. fiskerlag, jeger- og fiskerforening og reinbeitedistrikter. Mange faglige institusjoner som Havforskingsinstituttet og Fiskeridirektoratet har protestert mot sjødeponi. Ei rekke naturvernorganisasjoner har protestert og ungdomsorganisasjonen Natur og Ungdom har planlagt aksjoner. Norske Reindriftssamers Landsforbund har protestert og Sametinget har med overveldende flertall sagt nei.

Del av norsk mineralstrategi

Den norske regjeringa vedtok i 2013 en mineralstrategi der det heter at Norge skal være et attraktivt land for å investere i gruvedrift. Tillatelse til dumping i sjø er en helt sentral del av denne strategien, det fremste konkurransefortrinn Norge kan gi gruveselskapa for å investere her. Den norske regjeringa og organisasjonene til gruveselskapa samarbeider om lobbyvirksomhet for å få internasjonal anerkjenning for sjødumping. Hittil har de ikke lyktes med dette og den internasjonale naturvernunionen IUCN har tatt avstand fra sjødeponi mot bare to stemmer (Norge og Tyrkia, to av de fem landene i verden som ikke har sluttet med sjødeponi).

Ved sida av Nussir venter et annet stort gruveprosjekt (Nordic Mining ved Førdefjorden) på endelig tillatelse. Om disse får det, vil det være åpning for ei rekke andre store sjødeponi langs hele norskekysten i tillegg til de 6 gruvene som allerede dumper gruveavfall i nærmeste fjord.

Ulovlig tillatelse

Naturvernforbundet har vist at tillatelse til nåværende gruveplaner vil være brudd på ei rekke norske lover og internasjonale konvensjoner som Norge har ratifisert. Dette gjelder både for utslipp til sjø og for inngrep i reindriftsområde.

Støtt oss!

Naturvernforbundet vil av alle krefter stoppe denne gruveplanen. Vi sender derfor ut denne orienteringa på flere språk for at man også utenfor Norge skal bli klar over hva som skjer i saka og kunne bidra til å hindre denne planlagte naturødeleggelsen. 32 internasjonale miljøorganisasjoner skrev i 2015 under på et opprop som fordømmer dumpinga av gruveavfall i norske fjorder, «Time to protect the Norwegian fjords and our common sea».

Støtte og spørsmål kan sendes til oss: [email protected]

KampanjeStøtt oss

Start diskusjonen på forum.steigan.no