Nettnøytralitet i internettmonopolenes tidsalder

0

Nettnøytralitet er kanskje ikke det temaet folk tenker mest på. Men det burde de antakelig gjøre. Internett er blitt en av de viktigste infrastrukturene i dagens samfunn.

Nesten alt vi foretar oss er på en eller annen måte knyttet til internett. Skal vi betale en regning eller bestille en reise, skjer det gjerne gjennom nettet. Skal vi sjekke rutetider eller sende en melding til noen, er det nettet vi bruker. TV og radio går stadig mer i retning av å bli nettbaserte tjenester. Det samme gjelder mobiltelefoni. Sjøl trykksaker er gjerne en tur innom internett før de oppstår i fysisk form. Og moderne produksjonssystemer kan knapt tenkes uten nettet. For ikke snakke om 3D-printing av fysiske objekter som i praksis alltid går via nettet.

Derfor spiller det en uhyre viktig rolle hvem som kontrollerer dette nettet og om det hersker noen form for nøytralitet der.

Den indiske forfatteren og marxisten Prabir Purkayastha har skrevet en interessant artikkel om dette under tittelen Net Neutrality in the Age of Internet Monopolies.

Han skriver at kampen om nettnøytralitet er en av de aller viktigste kampene for demokratiet i dagens verden. For hvis nøytraliteten går tapt, vil telekom- og it-gigantene har total kontroll over vår adgang til nettet og til de tjenestene som er knyttet til det og de vil kunne bestemme fullt ut hva vi får se, lese og gjøre.

Som en del vil kjenne til ble internettet skapt av militærapparatet i USA under navnet DARPANET. Så ble det et nett for kommunikasjon mellom universiteter og forskningsinstitusjoner. Og fra 1995 er nettet blitt kommersialisert.

Men sjøl om det ble kommersielt, skriver Purkayastha, bar nettet med seg videre sitt opprinnelige DNA. Det hadde ingen sentralisert node, det tillot alle å knytte seg til og enhver kunne publisere og kommunisere på nettet og i prinsippet nå ut til hele verden. Dette skapte drømmer om det frigjorte, uavhengige nettet med likhet for alle. I virkeligheten var det naturligvis hel annerledes.

I kjernen av dagens internett har USA fortsatt kontroll, og sjøl om Purkayastha ikke nevner det i sin artikkel, kan vi føye til at de store IT-monopolene i dag, slik som Facebook og Google, er sprunget ut av CIAs gründerfabrikk In-Q-tel, og er integrert i USAs etterretningsvesen. Amazon er blitt hovedleverandør av såkalte nettbaserte «skytjenester» for amerikansk etterretning.

Men likevel finnes det fortsatt en slags nettnøytralitet som gjør at alle kan publisere og kommunisere. Når denne nettavisa kan nå ut til titusener av folk over hele verden, skyldes det denne nettnøytraliteten.

Denne nøytralieten er nå under angrep. IT- og telekomgigantene ønsker enda mer kontroll. De ønsker å kunne skvise ut mindre konkurrenter og kunne tyne enda mer profitt ut av nettet. Amazon har allerede sikret seg en betydelig kontroll over detaljvarehandelen i USA og ønsker ikke å gi seg der. Og som Googles toppsjef Eric Schimdt sa: «Vi vet alt om deg.» IT-gigantene bruker nettet til å sikre seg så mye informasjon de i det hele tatt kan om milliarder av mennesker, helt ned til deres daglige vaner, adferd og synspunkter.

Og regjeringene vil bruke nettet til psykologisk krigføring. Når USAs regjering går til cyberkrig mot Russland og vil blokkere «russiskvennlige» nettsteder, er det en krig mot nettnøytraliteten og det legger grunnlaget for en splittelse av internettet.

Russland og BRICS-landene tenker allerede i retning av å etablere sitt eget internettsystem. Det russiske sikkerhetsrådet vedtok 26. oktober 2017 å ta initiativet til en diskusjon innen VRICS om å skape et system for rotservere for domenenavn (DNS) uavhengig av ICANN, IANA og VeriSign, som vil være i stand til å betjene disse landenes behov for nettjenester i tilfelle av brudd eller sabotasje. DNS (Domain Name System) er internettjenesten som kobler domenenavn sammen med IP-adressen til en tjener på Internett og dermed gjør det mulig å sende informasjon til riktig sted på nettet.

Nettnøytralitetens død kan være nærmere enn vi aner, og i så fall vil vi ha tapt mer enn vi kan forestille oss. Derfor er det viktig å få dette opp på den politiske dagsorden og å forstå hva det er som foregår.

 

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.