Canada blir del av konflikten i Ukraina

0
Ukrainske soldater med et pansret amfibiekjøretøy. Foto: Canadian Forces Combat Camera, DND

Den kanadiske regjeringa har gitt grønt lys til landets militærindustri til å selge våpen til Ukraina. Dette gjør Canada til en deltaker i konflikten i Ukraina. Vedtaket stiller ingen betingelser for våpensalg til Ukraina og betyr et fritt fram for opprustning av det naziinfiserte regimet i Kiev. Ledelsen for det kanadiske forsvaret har publisert en rapport med tittelen «Canada’s Support to Ukraine in Crisis and Armed Conflict som anbefaler regjeringa å selge våpen til landet hvis det viser framgang i bekjempelsen av korrupsjonen. I et så korrupt land som Ukraina er det ingen problemer med å forfalske også rapporter om korrupsjonsbekjempelse, så det er et krav som har lite å si. Anbefalingene omfatter dødelige våpen, utveksling av etterretning, samarbeid mellom landenes militærindustri, støtte til cyberkrigføring og propagandakrig. Garantier for visafri innreise til Canada og støtte til Ukraina i G7 står på lista over anbefalte tiltak.

Canadas utenriksminister Chrystia Freeland sier at vedtaket viser at Canada vil stå last og brast med folket i Ukraina. Mens Russlands Maria Zakharova, som er talsperson for utenriksdepartemenet i Moskva sier at de som har lobbiet fram denne avtalen bør være klar over sitt personlige ansvar for framtidige blodbad i Ukraina.

Canadas regjering håper at dens beslutninger vil påvirke USAs regjering til å gå samme vei. USAs spesialutsending til Ukraina, Kurt Volker, mener at det ikke er noen grunn til å opprettholde forbudet mot å selge dødelige våpen til Ukraina. Det virker kanskje overraskende at Canada nå ligger foran USA i krigspolitikken når det gjelder Ukraina. Men faktum er at den høyreekstreme ukrainske diasporaen er svært sterk i Canada og at den lenge har påvirket Canadas politikk.

Naturligvis er landet en vasall av USA, men når det gjelder Ukraina, er Canada en reaksjonær fortropp for USA. Det viser seg at gamle og nye ukrainske nazister har en sterk posisjon i konservative kretser i Alberta, Canada, som for eksempel Petro Savaryn, som deltok i Waffen SS og var sentral i en forening for Waffen-SS Galizien i Edmonton. På åttitallet var han leder av Ukrainian World Congress. Og han var bare en av mange. Den ukrainske diasporaen i Edmonton feirer regelmessig minnet om fascisten og nazi-kollaboratøren Stepan Bandera. Les en interessant studie av dette miljøet her. Det er mer enn sannsynlig at dette miljøet har hatt bidratt aktivt til å gjøre Canada til part i den ukrainske konflikten.

12. desember 2017 undertegnet Donald Trump et forsvarsbudsjett for 2018 som inneholder en klausul om å tilby Ukraina dødelige våpen «av en defensiv natur». Kongressen har avsatt 500 millioner dollar til dette formålet.

Forrige artikkelFra mangfold til enfold
Neste artikkelNettnøytralitet i internettmonopolenes tidsalder
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).