oss 100 kroner!
Av Hanne Nabintu Herland.
Sjikanering, maktretorikk, faktafeil – VGs omtale av The Herland Report
Hanne Nabintu Herland svarer på artikkelen til Anders Giæver i VG der han under tittelen ”Den sinnssyke fasen” blant annet går til angrep på henne og hennes nettsted Herlandrapporten.
VGs Anders Giæver serverer skrekkeksempelet på den type politisk korrekt maktretorikk vi bare ikke orker mer av. Går det ikke lenger an for en kommentator å skrive en objektiv artikkel som overlater til leseren å finne ut hvilke argumenter han synes bør vektlegges?
Vi slutter jo å kjøpe mainstream aviser nettopp på grunn av “meningspoliti” holdningen der man selvoppnevnt og passe arrogant doserer for befolkningen hva “vi får lov til å mene” om ulike tema. Vi andre har lyst til å leve i et demokrati der man respekterer forskjellige meninger. Slike som VGs Anders Giæver fremviser skremmende totalitære holdninger. Vi trenger ikke kommentatorer hvis hovedkvalifikasjon er å ondsinnet tenke ut hvilke ord man underliggende kan bruke for å fremstille andre som idioter.
Når folk skriver, forteller de oss hva de egentlig mener. Noen respekterer retten til forskjellighet, ulike meninger, ulik livsstil, kritisk tenkning og gravende journalistikk. Andre ønsker seg et ensrettet samfunn der forskjellighet slås ned på og konsensus presses inn i en form der det totalitært forventes at vi alle tenker likt.
VG kommentator Anders Giæver hører åpenbart til sistnevnte gruppe, skal vi analysere hans omtale av forskjellige personer i The Herland Report analysen som fokuserte på kunstner, Hans-Erik Dyvik Husbys uttalelser hos oss i et TV program. Den intolerante holdningen som fremgår er tidstypisk for maktretorikken vi nettopp er så drittlei i mediene.
Giævers kommentar reflekterer til fingerspissene nettopp denne typen utslitt maktspråk krydret med faktafeil og manglende kunnskap om det man snakker om, nettopp dette som irriterer så mange.
Man skal presses ned i halsen Giævers politisk korrekte meninger om saken, krydret med løgnaktig omtale, sjikanering, maktretorikk og faktafeil i en salig blanding.
Istedenfor å respektere forskjellige meninger, tillate dissens, undersøke ulike argumenter og oppmuntre til kritisk tenkning, velger Giæver den tidstypiske intoleransen i jakten på å tvinge oss alle til å mene det samme. Konsensustyranni er et betydelig problem i Norge. Mange er livredde for å “havne utenfor fellesskapet”, ikke være ønsket i det gode selskap, bli upopulær, miste karrieremuligheter og så videre om en skulle mene noe annet. Den typen meningspoliti som Giæver her representerer, fungerer som samfunnets mobbeledere.
Er målet å fjerne alle som tenker annerledes og utfordrer den finpussede og politisk korrekte narrativen som Giæver selv står for? Av typen nåde Husby hvis han ser verden “annerledes enn oss i VG“?
VG sitat fra analysen av The Herland Report WEB TV, med mine kommentarer i parantes:
«Det er artisten Hans-Erik Husby med kunstnernavnet Hank Von Helvete som sier dette i et videointervju med religionshistoriker og samfunnsdebattant Hanne Nabintu Herland, på hennes egen nett-tvkanal, The Herland Report. Ifølge egenreklamen et medium «kjemisk fritt for dagens knugende politiske-korrekthet. Vi samtaler med ledende intellektuelle, forfattere og aktivister i Skandinavia om utenrikspolitikk, Europa i forfall og samtidens intolerante eliter»… The Herland Report er en slik kamparena. Et sted hvor tidligere fiender og motstandere kan møtes for å angripe mediene.»
Hvor får man det fra? “Tidligere fiender”, “motstandere”, hva for slags tull er dette? Av de rundt 40 personene vi hittil har hatt inne, er ingen av dem tidligere “fiender”. Hva er det med denne barnslige Walt Disney fremstillingsmetoden som om meningsbredde og ulike oppfatninger skulle bety at man er “motstandere” og “fiender”?
Dette er da ikke Donald Duck, men alvorlige samtaler med ledende intellektuelle om vår tids største katastrofer, kriger, konflikter og håpet om å høyne kunnskapen om temaene slik at vi kan finne gode løsninger. Er det ikke nettopp meningsmangfoldet som er det fine i fungerende demokratier? Hvorfor velger VG å gi så snevert tenkende kommentatorer fritt spillerom med denne typen tullprat? Det virker jo fordummende på hele befolkningen å lese slikt.
«Herland, som har kristen-konservativ bakgrunn –»
Det er helt utrolig å lese en slik faktafeil. Jeg har påpekt i årevis at jeg aldri har vært kristenkonservativ, nå må vel snart journalister få med seg dette. Eller er Giæver så nedsnødd at han googler Wikipedia, et politisert nettsted som er fullt av feil og kronisk reflekterer nettopp den type politisk korrekte fremstilling av tema etter tema?
«(Herland) har skrevet alarmistiske artikler om normoppløsningen i den vestlige sivilisasjon, trusselen fra sekularisering og «sosialistisk rasisme» –»
Faktafeil. Jeg har aldri hevdet at sekularisering i seg selv er en trussel, det er jo en av vår kulturs viktigste påfunn og et svært viktig fundament for samfunnet. Giæver vet med andre ord lite om hva jeg står for, han skriver gjerne artikler, men har ikke satt seg inn i bakgrunnsstoffet. Jeg skal dog gi ham rett i at jeg har skrevet meget om normoppløsning. Blant annet i bestselgeren Alarm, også i bestselgeren Respekt, der et hovedpoeng var at vi trenger større respekt for forskjellige meninger. Mitt poeng var at det er flott at folk tenker forskjellig, det er ingen trussel.
«(Herland) lager nesegruse intervjuer med den gamle venstreekstremisten Pål Steigan (Se samtale en om Libya krigen her) (og samtale nummer to om suksessen www.steigan.no her) som driver sitt eget nettsted for alternative politiske sannheter og perspektiv.»
Giævers nedsettende setning om den glitrende geopolitiske realisten, Pål Steigan er en skam for VG. Steigan og jeg har hatt TV samtaler om vår tids største katastrofer som Syria og Libya krigen. Giæver mener det er morsomt å latterliggjøre, men burde heller ta seg fem år fri fra VG og reise til Syria, Irak og Libya, leve der i disse landene som våre og våre alliertes våpen har bombet sønder og sammen. Etter fem år kan han komme tilbake, så skal vi nok se at Steigan ikke fremstår fullt så “latterlig” i hans øyne.
Steigan er blant de få her til lands som evner å se verden fra en internasjonal vinkel – og ikke bare videreformidle USAs økonomiske profittperspektiv.
Giævers kommentar kan brukes som kronksempel nettopp på den type maktretorikk, hersketeknikk og latterliggjøring som mainstream media journalister nettopp er kjent for. Denne skriveteknikken er en av hovedårsakene til motstanden imot mainstream media i dag – man eier ikke respekt for annet enn maktelitens ideologiske diktat.
Medias rolle blir dermed å produsere enighet (manufacture consent), for å minne om Noam Chomskys flengende kritikk av nettopp dette. Alle andre som mener noe annet skal sjikaneres, dummes ut, latterliggjøres, man skal tviste og vri på det som blir sagt for å forvisse seg om at personen tilslutt fremstår som en idiot uten legitimitet. Får man til det, mener man selv at man har “vunnet debatten”? Ikke lenger krav til saklighet, fremsettelse av rasjonelle argumenter, kunnskapsrike analyser fra folk med spisskompetanse på feltet?
Journalistikk har blitt mobbeledernes penn for å presse befolkningsopinionen inn i ensrettethet. Hvis folk ikke tør annet enn å være enig med slike som mobbelederen Giæver, da føler Giæver at han har “vunnet kampen”? Når ble det en av demokratiets verdier å vinne en kamp gjennom å være den beste til å sjikanere? Hele tankegangen er lysår fra hvordan jeg ser verden. Meningsmangfold er dermed blitt samfunnsfienden som skal bekjempes.
«Med idéhistorikeren og Putin-beundreren Bjørn Nistad (link til en av hans programmer på The Herland Report TV)«
Skjellsord igjen: denne utålelige arrogante evnen til å la det skinne igjennom at Nistad i så fall er en person “dere ikke bør høre på”. Den ondsinnede måten Nistad delegitimeres på er nettopp av typen utsagn som gjør at jeg lenge har hevdet at vi trenger å skifte ut dagens medieledere. Vi trenger ikke kommentatorer hvis hovedkvalifikasjon er å ondsinnet tenke ut hvilke ord man underliggende kan bruke for å fremstille andre som idioter. Vi har hatt det slik i årtier, nå trenger vi en forandring i retning av kritisk, objektiv og realistisk journalistikk.
«Og med trimdronningen og aktivisten Kari Jaquesson (se WEB TV her) som de siste årene har kommet med en rekke kontroversielle utsagn om Israel, om Assadregimet i Syria (se mer WEB TV med Kari her) og om sexkjøpsloven.»
Her er vi ved det virkelig interessante. Når Giæver skal forklare oss hva som “er galt” med Jaquesson og årsaken til hvorfor vi ikke bør lytte til henne, henviser han til hennes “rekke kontroversielle utsagn”. Heri ligger problemet, mener altså Giæver, at Jaquesson har meninger som bryter med “det vi har bestemt at folk skal få lov til å mene i Norge”? Den totalitære undertonen er skremmende og fremsettes freidig i Norges ledende avis, helt uten blygsel som en av avisens ledende kommentatorer. Vi befinner oss i et land der det å belyse en sak fra flere vinkler, åpenlyst bekjempes, helt uten blygsel. Jaquesson støtter for øvrig sexkjøploven og mener at den skal håndheves. Når ble det “kontroversielt” å mene at en lov skal håndheves?
På Facebook undret Kari Jaquesson seg nettopp over dette, og i så fall for hvem hennes uttalelser fremsto så farlige. Det er igrunnen et godt spørsmål. Er Kari Jaquesson en “farlig person” i VGs øyne? Dette minner mest Flåklypa Grand Prix der Ludvik stadig er livredd for det som er farli’. Det fryktelig farlige i Norge er altså å mene noe “kontroversielt,” dette forstår vi på Giæver. Hvis alle ser på porno, er det “farli’ det” å være imot porno. Hvis man, som Kari, ikke liker å offentlig bli fremstilt med bruk av NRKs lisenspenger som en pornostjerne, så er det “farli’ det” å protestere når man fremstilles på denne måten på Thomas Selzers NRK serie Trygdekontoret.
I det hele tatt har det gått så langt at det er “farli’ det” å bringe frem argumenter som belyser andre sider av saker, eksempelvis ved vår tids største humanitære katastrofe, Syria krigen. Hvis vi ikke bifaller USA i ett og alt, kommer VG med farli’ trussel om å kalle personer “kontroversielle”? Man skulle tro det var en barnehage, eller en Ivo Caprino film, men dette er altså norsk medievirkelighet der alt skal kategoriseres ned til “dem vi er for” og “dem vi er imot”. Meningsmangfold er blitt “farli’ det”. Giæver har altså blitt Ludvig i Flåklypa.
Norge har blitt en fryktnasjon hvor avisenes mobbeledere går først i toget for å strupe ned meningsmangfoldet gjennom sine meningspoliti holdninger. Anders Giævers VG kommentar åpenbarer dermed for alle nettopp hvordan mediesensuren bedrives og hvordan ytringsmangfoldet strupes. Det gjenstår bare å oppmuntre alle fritenkere til å fortsette motstandskampen mot denne typen kvelende meningstyranni.
Denne artikkelen ble først publisert på The Herland Report
