– Er Bibelen en sann historie?

0
Koppergruvene i Timna. Foto: Haaretz.

Da Kongressen i USA med 90 stemmer (inkludert Bernie Sanders) vedtok å pålegge president Donald Trump (noe han sikkert var glad for) å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad, gjorde den det ved å henvise til byens 3000 år gamle historie. I USA brukes Bibelen fortsatt som om den skulle være en historiebok. Vi ser også at disse argumentene gjenbrukes her hjemme. Derfor kan det være nyttig å lese om hva israelske arkeologer har funnet ut om den tidlige historien i landet. Dette er behandlet i artikkelen Is the Bible a True Story? som er publisert i den israelske avisa Haaretz.

Mange arkeologer i Israel har gått med Bibelen i den ene handa og arkeologspaden i den andre på jakt etter beviser for den gamle jødiske statens eksistens. Men som artikkelen sier, det er ynkelig lite bevis de finner. Går vi tilbake til 1999, så publiserte Haaretz en artikkel av Ze’ev Herzog fra Tel Aviv universitet med tittelen: “The Bible: No evidence on the ground.”

På hva da? Ingen beviser for at jødene utvandret fra Egypt, passerte mirakuløst over Rødehavet, vandret i 40 år i Sinai-ørkenen, ingen beviser for at de erobret landet og delte det opp i 12 stammer, og arkeologen skrev at Davids og Salomos «forente kongedømme» neppe var mer enn et lite stammesamfunn.

Og hva er så status i dag? Haaretz skriver:

«Today, 18 years on, armed with cutting-edge dating and molecular technologies, archaeologists increasingly agree with Herzog that generally, the Bible does not reflect historical truths.»

Det er noen mindre punkter der man har funnet nytt materiale, slik som koppergruvene i Tina og fortet i Qeiyafa, som justerer bildet noe.

Grunnleggerne av israelsk arkeologi gjorde sitt ytterste for å bevise Bibelens historier. Dette var en del av det sionistiske prosjektet, skriver Haaretz. Men de ble skuffet.
De fant ikke spor av noen murer i Jeriko som Joshua skulle ha fått til å ramle sammen. De fant ikke noe spor av utvandringen fra Egypt. De fant ingen beviser på at det hadde vært noe Exodus. Når det gjaldt utvandringen fra Egypt er det en hake til ved den historien. På det tidspunktet da dette angivelig skulle ha skjedd, var også Kanaan under egyptisk kontroll, så man ville ikke ha sluppet unna faraos grep ved å forflytte seg dit. De fant ikke en gang noen dokumentasjon på at kongene David og Salomo hadde levd.

Og status er at man ikke har noe spor av Abraham og hans etterkommere. Når det gjelder Jerusalem, som er stridens kjerne i dag, så finner arkeologene ingen by 1000 år før vår tidsregning. Den amerikanske kongressens vedtak om 3000 års historie har altså ikke noen forankring i virkeligheten.

Så seint som på 900-tallet før vår tidsregning var det bare en ynkelig liten landsby der Jerusalem nå ligger. Ingen by, ingen befestning, ikke noe Davids-tempel.

Haaretz skriver:

«Ben-Ami, now the chief archaeologist for the Central District at the Antiquities Authority, excavated the largest site in Jerusalem in recent decades, the site formerly known as the Givati parking lot by the Old City of Jerusalem.
In the layers that have been peeled off, evidence was found of the entire lifespan of Jerusalem: an Ottoman baking oven, a Byzantine gold hoard, a Roman farmhouse, a Seleucid fortress, a Hasmonean house, down to findings from the period of the Kingdom of Judea in the 9th century B.C.E. Beneath that level, nothing was found.»

Det finnes israelske arkeologer som er uenige med flertallet og som mener å ha funnet beviser for Davids rike. Om de ikke finner så mye i Jerusalem, så viser de til noen monumentale byporter i Tell Hazor i øvre Galilea, som de mener stammer fra den tida David angivelig skal ha levd. Her strides forskerne imidlertid om dateringa. Og kritikerne mener at de ble bygd seinere og antakelig var bygd av et nordlig kongerike i Judea.

Koppergruvene i Timna. Foto: Haaretz.

Koppergruven som er funnet i Timna er et annet punkt som blir holdt fram, eventuelt som bevis for «Kong Salomos miner», som det heter i de mytiske beskrivelsene.
Problemet er at ingen seriøs arkeolog i dag, skriver Haaretz, vil hevde at dersom det fantes en kong Salomo, så ville hans kongerike ha strukket seg så langt som til Timna.

Så langt Haaretz og arkeologene. Sionistene har vært så travelt opptatt av mytebygging for å underbygge sitt eget prosjekt, at de har fått resten av verden til å tro at Bibelen er et slags historisk faktaverk, og dette brukes til å begrunne politikk og voldsbruk i dag. Men når man konsentrerer seg om vitenskapen, er det lite hold i mytene, og det er svært lite igjen som kan bevises. Og da sildrer også grunnlaget for de angivelige historiske rettighetene bort som sand mellom arkeologenes fingre, og med det også det ideologiske grunnlaget for en eksklusiv jødisk stat.

USAs anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad har gravlagt en tostatsløsning som har vært død lenge. Det åpner veien for den eneste realistiske løsningen, en felles stat for alle som bor «mellom elva og havet» og med like rettigheter for alle.

Forrige artikkelMeningsmangfold er blitt folkefienden
Neste artikkelDanmark: Finansloven betyr mindre fellesskap og økt ulikhet
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).