Krigsforbrytelse: Islamistgruppe drepte 15 FN-soldater i Kongo

0

Minst 15 FN-soldater er drept og 53 såret i et angrep på en FN-base i Kongo. FN-sjef António Guterres kaller angrepet en krigsforbrytelse, skriver NTB.

Byrået fortsetter:

Minst tolv av de drepte soldatene er fra Tanzania. Ifølge Guterres er angrepet det verste som FN er blitt utsatt for i nyere tid.
– Dette er en tragisk dag for FN-familien, sier Guterres og sier at han både er opprørt og knust som følge av angrepet mot FN-basen i Øst-Kongo torsdag kveld.
I tillegg til FN-soldatene er minst fem kongolesiske regjeringssoldater drept.
– Det er et meget stort angrep, helt sikkert det verste på det vi kan huske, framholder FN-talsmann Farhan Haq. Han opplyser at 14 FN-soldater er drept.
Angrepet skjedde i provinsen Nord-Kivu, og en opprørsgruppe med base i nabolandet Uganda antas å stå bak.

Men det NTB ikke skriver er hvem denne gruppa er som har begått det FN kaller en krigsforbrytelse. The Guardian skriver at det dreier seg om islamistgruppa Allied Democratic Forces (ADN), ei gruppe som holder seg til en streng islamistisk ideologi og som har en historie for å utøve grov vold.

Gruppa ledes av konvertitten Jamil Mukulu og den skaffer seg inntekter fra den ulovlige gruvevirksomheten i den nordlige delen av Den demokratiske republikken Kongo. I en FN-rapport fra 2015 sies det at gruppa finansieres av et nettverk av folk fra Uganda, blant annet i Storbritannia.

Flere kilder hevder at gruppa har forbindelser til al-Shabaab i Somalia og al-Qaida. Gruppa skal ha et par tusen soldater fordelt på godt beskyttede leire i Congo. ADF gjennomførte også en massakre i oktober 2017 der de drepte 22 sivile.

 

Forrige artikkelTre selskaper eier de største korporasjonene i USA
Neste artikkelPLOs generalsekretær: Trump gravla tostatsløsningen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).