oss 100 kroner!
EU-kommisjonen har satt i gang en prosess mot medlemslandet Polen som i prinsippet kan ende med at landet blir fratatt stemmeretten i EU. Kommisjonens vedtak bygger på det som kalles en «paragraf 7-aksjon».
EU-kommisjonens vedtak hevder seg å ville forsvare domstolenes uavhengighet i Polen og kommisjonen hevder at 13 lover som nylig er vedtatt i Warszawa står i strid med EUs prinsipper.
Kommisjonen stiller fem krav til Polens regjering. De omfatter fire betydelige lovendringer samt et femte krav om at polske myndigheter skal avstå fra «handlinger og uttalelser som kan undergrave domstolenes uavhengighet». Polen på sin side beskylder EU-kommisjonen for å drive en politisk motivert kampanje mot landet.
For å gå til det skrittet å frata Polen stemmeretten i EU, vil det kreves støtte fra 22 av 27 medlemsland. Ungarns visestatsminister, Zsolt Semjén, sier at vedtaket er «sjokkerende og uten presedens», og han gjentok statsminister Viktor Orbáns erklæring om at Ungarn vil blokkere ethvert forsøk på sanksjoner mot Polen.
Det er det konservative Lov og Rettferdighetspartiet (PiS) som har drevet gjennom lovendringene i Polen, og det har stått stor politisk strid om dem i landet. Men PiS har antakelig flertallet av velgerne bak seg, så EU-kommisjonen går altså inn i en intern politisk kamp i et medlemsland, og dette er helt uvanlig. EU-president Jean Claude Juncker fant det nødvendig å understreke at kommisjonen «ikke er i krig med Polen».
Juncker er antakelig ikke den skarpeste kniven i EU-skuffen, og det er mulig at han ikke forstår at visse dementier er vesentlig verre enn å holde kjeft.
Tidligere i 2017 har EU-kommisjonen også innledet juridiske tiltak mot Ungarn, Polen og Tsjekkia fordi de ikke føyer seg for EUs krav om kvotefordeling av flyktninger.
Den polske presidenten i Det europeiske råd, Donald Tusk, har imidlertid i ettertid undergravd dette vedtaket ved å uttale at han ikke ser noen framtid for kvotesystemet.
Men uansett er konfliktene mellom Brussel og de såkalte Visegrad-landene på ingen måte løst. De skjerper seg og aksjonen som eventuelt kan føre til at Polen mister stemmeretten bidrar markant til å høyne konfliktnivået.
20. desember 2017 undertegnet Norge en avtale om å gi 809 millioner euro, eller nær 8 milliarder kroner, i EØS-midler til Polen.
