EU-kommisjonen truer med å frata Polen stemmeretten

1
EUs visepresident Frans Timmermans begrunner kommisjonens tiltak mot Polen. Foto: EU-kommisjonen.

EU-kommisjonen har satt i gang en prosess mot medlemslandet Polen som i prinsippet kan ende med at landet blir fratatt stemmeretten i EU. Kommisjonens vedtak bygger på det som kalles en «paragraf 7-aksjon».

EU-kommisjonens vedtak hevder seg å ville forsvare domstolenes uavhengighet i Polen og kommisjonen hevder at 13 lover som nylig er vedtatt i Warszawa står i strid med EUs prinsipper.

Kommisjonen stiller fem krav til Polens regjering. De omfatter fire betydelige lovendringer samt et femte krav om at polske myndigheter skal avstå fra «handlinger og uttalelser som kan undergrave domstolenes uavhengighet». Polen på sin side beskylder EU-kommisjonen for å drive en politisk motivert kampanje mot landet.

For å gå til det skrittet å frata Polen stemmeretten i EU, vil det kreves støtte fra 22 av 27 medlemsland. Ungarns visestatsminister, Zsolt Semjén, sier at vedtaket er «sjokkerende og uten presedens», og han gjentok statsminister Viktor Orbáns erklæring om at Ungarn vil blokkere ethvert forsøk på sanksjoner mot Polen.

Det er det konservative Lov og Rettferdighetspartiet (PiS) som har drevet gjennom lovendringene i Polen, og det har stått stor politisk strid om dem i landet. Men PiS har antakelig flertallet av velgerne bak seg, så EU-kommisjonen går altså inn i en intern politisk kamp i et medlemsland, og dette er helt uvanlig. EU-president Jean Claude Juncker fant det nødvendig å understreke at kommisjonen «ikke er i krig med Polen».

Juncker er antakelig ikke den skarpeste kniven i EU-skuffen, og det er mulig at han ikke forstår at visse dementier er vesentlig verre enn å holde kjeft.

Tidligere i 2017 har EU-kommisjonen også innledet juridiske tiltak mot Ungarn, Polen og Tsjekkia fordi de ikke føyer seg for EUs krav om kvotefordeling av flyktninger.

Den polske presidenten i Det europeiske råd, Donald Tusk, har imidlertid i ettertid undergravd dette vedtaket ved å uttale at han ikke ser noen framtid for kvotesystemet.
Men uansett er konfliktene mellom Brussel og de såkalte Visegrad-landene på ingen måte løst. De skjerper seg og aksjonen som eventuelt kan føre til at Polen mister stemmeretten bidrar markant til å høyne konfliktnivået.

20. desember 2017 undertegnet Norge en avtale om å gi 809 millioner euro, eller nær 8 milliarder kroner, i EØS-midler til Polen.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Det er ganske spesielt at et såpass udemokratisk organ som EU-kommisjonen skal irettesette Polen i et slikt sentralt spørsmål om domstolenes uavhengighet (uavhengighet i forhold til eget lands regjering). Hvem skal eventuelt irettesette EU-kommisjonen hvis det er riktig som Polen påstår at EU-kommisjonen driver en politisk motivert kampanje mot landet? Det er vel på høy tid at EU-kommisjonen underlegges demokratisk styring, i dag er det vel slik at det i praksis er Tyskland som styrer EU-kommisjonen. Dette må være helt uholdbart i en situasjon hvor EU kan være på vei til å gå i oppløsning. I europeisk historie har det vært ganske mye uforstand opp gjennom tidene, men det ser ut som man fremdeles befinner seg i samme type uføre. Ekstremistene sitter ved makten i dagens Europa og de har lært lite av historien.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere