Dagens VG Papir: Om Anders Giævers kamp for å strupe ned meningsmangfold

0

Av Hanne Nabintu Herland.

Anders Giævers angrep på nettstedet The Herland Report og TV kanalen ble et glitrende eksempel nettopp på den type drittsekkjournalistikk som har vært praktisert i så mange år.

(Dagens VG publiserer mitt svar til Giæver i papiravisen, vi går ut fra at innlegget snart legges ut på nettet slik at jeg ikke bare får “halv tilsvarsrett”, ettersom Giævers innlegg også forelå på nettet. Det er jo på nettet at den brede debatten foregår. Som alle vet, er det svært lite betydningsfullt hva som står i en enkeltstående papiravis, ettersom denne “destrueres” i morgen og kun det som står på nett blir stående i årevis. Dersom VG ikke publiserer mitt innlegg med linker også på nett, innebærer dette at jeg kun får halv tilsvarsrett og nektes tilsvarsretten på nettet. Vi antar at VG i tråd med vanlig presseetikk ikke ønsker å kun praktisere halv tilsvarsrett og at innlegget snart publiseres på nett med linker.)

Istedenfor saklig analyse, brukte han kortet vi alle er så lei av – sjikanering, kynisk maktretorikk, faktafeil etter faktafeil i sin artikkel der poenget åpenbart var å delegitimere, latterliggjøre eksempelvis Pål Steigan og hans populære nettavis Steigan.no. Problemet er at Giæver har sittet altfor lenge i den norske VG bobla der man på nærmest Walt Disney måte skaper sitt eget ideologiske verdensbilde der kartet overhode ikke stemmer med virkelighetens terreng.

Det som irriterte Giæver, var rockeartisten Hans-Erik Dyvik Husbys TV samtale, der han snakket om tillitskrisen til media og at folk nå vet at de blir desinformert. Og så var kommentatoren på jakt etter navn og adresse til redaktører og mediefolk som erkjenner at media driver med desinformasjon? For slike redaktører vil nok raskt bli fjernet fra «det gode selskap», skal vi tro tilstanden i dette fryktpregede landet med en selvsensur, ensrettethet og mobbekultur i verdensklasse. #kildevern.

Vi slutter jo å kjøpe mainstream aviser nettopp på grunn av den elitistiske “meningspoliti” holdningen der man selvoppnevnt og passe arrogant doserer for befolkningen hva “vi får lov til å mene” om ulike tema. Eksempelvis, omtrent det eneste som formidles utenrikspolitisk er USA elitens maktperspektiv på verden. I USA er som kjent over 90 % av mediene nå kontrollert av 6 korporasjoner, med tette bånd til våpenindustrien og en temmelig kynisk finanselite. VG reflekterer til punkt og prikke denne maktelitens geopolitiske oppfatninger.

Vi andre har lyst til å leve i et fritt demokrati der man respekterer og åpner for forskjellige meninger. Kanskje derfor blir nettsteder som tillater andre synsvinkler, slik som The Herland Report populære. Bare i oktober hadde vi nær en million leste artikler, i tillegg kommer flere millioner avspillinger på kort tid på TV kanalen.

I et stadig mer nedstrupet meningsklima i Vesten, har avisene våre i altfor stor grad blitt maktas ensidige talerør. De som vil belyse en sak fra flere sider blir «fienden vi må bekjempe». Meningsmangfold har blitt folkefienden i det som stadig minner mer om et meningstyranni. Kommentatorenes rolle blir i sovjetisk stil å strupe ned og “dumme ut” de som ikke automatisk godtar det politisk-korrekte diktat. Hvis dette fortsetter, er vi på god vei inn i det totalitære.

Forrige artikkelKurs om marxisme, historisk materialisme og økonomisk teori.
Neste artikkel«Globale Storbritannia» finansierer terrorisme og blodbad i Syria – og kaller det «bistand»