2017: Året da Civita skulle kuppe revolusjonshistorien

3

Bård Larsen brukte jubileumsåret 2017 til å forfalske historien om den russiske revolusjonen. Har vi tenkt å la ham slippe unna med det? Dette skriver Gisle Selnes i tidsskriftet Vagant, og i artikkelen lar han absolutt ikke Bård Larsen slippe unna med det.

Selnes gir en del talende eksempler på hvor lemfeldig historikeren Larsen omgår med russisk historie og med historiske kilder, der han feilsiterer og bruker tvilsomme anekdoter i stedet for etterprøvbare kilder. Larsen framstår ikke som historiker, men som en propagandist for den konservativt-liberale tankesmia Civita. Selnes tar for seg to kronikker av Bård Larsen, en i VG 3. juli 2017 og en i Aftenposten 15. desember 2017. I begge påviser han omtrentligheter og forvrengninger. I VG skrev Larsen:

«Det fortelles at den berømte vitenskapsmannen Pavlov skal ha blitt forskrekket over at Lenin betraktet de behavioristiske hundeeksperimentene hans som manual for sosial ingeniørkunst. «Mennesket kan korrigeres», skal Lenin ha svart: «Mennesket kan bli til det vi ønsker at det skal være».»

Selnes kommenterer:

Dette er en vandrehistorie, som stammer fra Boris Sokoloffs memoarer, The White Nights. Pages from a Russian Doctor’s Notebooks (1959). Men Larsen dropper både kildehenvisning og det kraftige forbeholdet som finnes hos Figes («according to legend»), der han sannsynligvis har funnet den.[1] Alle som har lest Lenin, og studert i alle fall deler av den seriøse litteraturen om ham, vil se at dette er et totalt u-dialektisk utsagn som overhodet ikke harmonerer med substansen i Lenins tenkning.

En velkjent metode i dårlig diskusjon er å konstruere meninger hos en motstander for så å nedkjempe dem. Selnes viser at dette er en metode Larsen er ekspert på.

Fra samme anekdote hos Figes har Larsen hentet følgende Lenin-«sitat»: «Kommunismen tolererer ikke individualistiske tendenser. De er skadelige og ødelegger saken vår. Vi må avskaffe individualismen.» Også dette er altså «according to legend». Ordene har etter alle solemerker aldri vært ytret av Lenin. Larsen driver – bevisst eller bevisstløs – historieforfalskning.

I forlengelsen av den apokryfe Pavlov-anekdoten føyer Larsen i Aftenposten-versjonen til at Lenins prosjekt var «sosialhygienisk», og at det hadde som mål å rense Russland for «forhenværende mennesker» og «sosialt fremmede klasser» (anførsel i originalen). Begrepene stammer på ingen måte fra Lenins skrifter. Den som tar seg tid til å konsultere Bård Larsens Civita-publikasjon fra 2009, Storebror dreper!, vil se hvor han har hentet disse begrepene fra, nemlig Bent Jensens studie Gulag og glemsel (2004). Jensen bruker formuleringen «forhenværende mennesker» som oversettelse av det russiske бывшие люди (byvsjije ljudi), men uten kildehenvisning, og uten å tilskrive formuleringen Lenin.[2] Det siste ville da også vært en tilsnikelse, siden byvsjije ljudi er et gammelt russisk uttrykk som betegner personer som har falt fra en (relativt) privilegert posisjon. Maksim Gorkijs novelle med denne tittelen fra 1897 bidro til å aktualisere uttrykket i en ny sosial kontekst. Uansett bør det understrekes at det her dreier seg om deklasserte individer, altså mennesker tilhørende et sosialt sjikt som har mistet sin hegemoniske posisjon, og ikke om individer som har sluttet å være mennesker. Larsens analogi til «drømmen om renhet vi kjenner fra Hitler-Tyskland», der det var snakk om å likvidere «mindreverdige» folkegrupper og «degenererte» individer på rasehygienisk grunnlag, er i alle tilfelle høyst upassende.[3]

En annen metode som både Bård Larsen, Bernt Hagtvet og andre anti-kommunistiske forfattere benytter seg av, er å gi kommunistene skylden for enhver indirekte konsekvens av deres handlinger, også der imperialistmaktene er direkte ansvarlige og så – fortrinnsvis uten referanse – mulitplisere opp anttall milloner ofre, som så kommunistene får skylden for. Gisle Selnes arresterer Larsen for dette:

Ifølge Larsen må bolsjevikene bære skylden for borgerkrigen som fulgte i kjølvannet av oktoberrevolusjonen, der Russland ble invadert av fire fremmede makter som støttet de kontrarevolusjonære, slik at et par millioner mennesker ble drept. I tillegg må Lenin & co. ta ansvaret for fascismens fremvekst pluss to verdenskriger – én varm og én kald. At bolsjevikene var det eneste russiske partiet som krevde umiddelbar slutt på første verdenskrig, et krav de selv innfridde så snart de hadde tatt makten, eller at Sovjetunionen led det desidert største tapet av menneskeliv i kampen mot nazismen, passer ikke inn i Larsens ideologiske fantasi og retusjeres følgelig fra det store bildet.

Artikkelen til Gisle Selnes bør leses i sin helhet, og det kan man gjøre på nettsidene til tidsskriftet Vagant.

 

[1] Orlando Figes: A People’s Tragedy. The Russian Revolution 1891–1924, 100th Anniversary Edition, London: The Bodley Head, 2017, s. 732 f.
[2] Bent Jensen: Gulag og glemsel. Ruslands tragedie og Vestens hukommelsestab i det 20. århundrede, Gyldendal, 2004, s. 63.
[3] Bård Larsen: Storebror dreper! Om totalitarisme, Civita, 2009, s. 30.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Det er verken statssosialisme eller kapitalisme, eller en blanding av disse, som kan gi oss stabile, bærekraftige samfunn. Svaret ligger i allmenningene, med RID-modellen som det nye universalverktøyet for å ta kontroll på oss selv.

    “Byvsjije ljudi er et gammelt russisk uttrykk som betegner personer som har falt fra en (relativt) privilegert posisjon.”

    Ja, men da vet jeg hva jeg er, en “byvsjije ljudi”, etter det store bedriftskuppet på Toten 2017, hundre år etter bolsjevikenes “kupp”.

    Heldigvis er det slik at individet blomstrer best i inngruppa, eller for å si det slik, uten kollektivisme, ingen individualisme!

    “Jeg bruker metaforer fra biologiske systemer når jeg prøver å beskrive den modellen Bongard og jeg snakker om, slik nodene i hjernen er knyttet sammen av synapser kan kollektivene, inngruppene stå i forhold til hverandre og bygge relasjoner som styrker dem gjensidig og som går på kryss og tvers. Fordelene ved dette er mange, blant annet at folk kan få utløp for egne ambisjoner nettopp gjennom å styrke utvekslinga i nettverket.” - Ukjent opphav fra person i nettverket til Terje Bongard

    Videre fra artikkelen:

    «Det fortelles at den berømte vitenskapsmannen Pavlov skal ha blitt forskrekket over at Lenin betraktet de behavioristiske hundeeksperimentene hans som manual for sosial ingeniørkunst. «Mennesket kan korrigeres», skal Lenin ha svart: «Mennesket kan bli til det vi ønsker at det skal være».»

    Ja, er det noe vi nå vet er det at mennesket IKKE kan korrigeres. Litt kanskje med transhumanisme, men da all interaksjon mellom dyr og hos mennesker har sitt utgangspunkt i handikapprinsippet og vinner- og taperstrategier, er det ikke mye man kan gjøre. Den universelle gyldigheten til handikapprinsippet er mest sannsynlig årsaken til at vi ikke har funnet intelligent liv i universet, da sivilisasjoner blomstrer opp en kort stund og forsvinner, fordi de blir ofre for egen natur. Vi er i ferd med å lide samme skjebne.

    Imidlertid har vi nå oppdaget handikapprinsippet, muligens som den første sivilisasjon i universets historie, og har slik mulighet til å designe samfunn hvor vi kan ta kontroll på oss selv. Terje Bongard på NINA er sannsynligvis den første intelligente skapning siden Big Bang som har tenkt ut hvordan dette kan gjøres. Det handler da ikke om å endre på oss selv, men om å samarbeide med gode, gamle Homo Sapiens som best vi kan, med alle sine evolusjonære svakheter og feil.

    Pål Steigan: “Ja, vi tror ikke lenger på “det nye mennesket”, gjør vi vel? Det er gode gamle HS med alle sine svakheter som må prøve å samarbeide på en vettug måte. Terje B har skrevet fornuftig om dette.”

    Ellers har JMG et glimrende essay denne uka: Systems That Suck Less

    Det er verken statssosialismen eller kapitalismen som er svaret, men allmenningene (the Commons), hvor Tolfa er av de beste forbilder. Håper å kunne ta turen ned til sommeren, hvis jeg får leie ei klostercelle billig av Steigan? (max 10.000 kr for en måned, evt. en teltplass og mulighet for en arbeidskrok med internett i klosteret). Investerer trolig i en a7r3 på nyåret, og ønsker å dokumentere Tolfa-allmenningen for p2p-foundation og steigan.no.

    RID-modellen kan gi oss de ultimate allmenninger, hvor vi både kan frigjøres fra byråkratenes og kapitalistenes makt. Selvsagt i kombinasjon med en utdanningsrevolusjon om atferdsøkologi i skoleverket, slik at vi bedre kan forstå oss selv.

    Trond Andresen skriver godt om dette:

    “Analysene av de mislykka forsøkene på å skape sosalistiske samfunn er mange nå i forbindelse med det russiske revolusjonsjubileet. Man peker på at partiet blei diktatorisk, og sjøl velmente forsøk på opposisjon blei slått ned. Etter hvert blei også partiet korrupt, ikke bare diktatorisk. Dette gjelder i samtlige land som har forsøkt seg på revolusjonær sosialistisk maktovertaking.

    Man framholder kritiske folk som Rosa Luxembourg som et alternativt ideal. Nå fikk hun jo aldri anledning til å prøve seg som statsleder under vanskelige forhold, men la gå. Jeg mener uansett at analyser og konklusjoner om “ettparti-systemet er årsaken”, “arven fra tsarveldet”, “partiet fikk for mye makt”, “makt korrumperer”, “arbeiderne blei parkert på sidelinja” etc. ikke er tilstrekkelig, sjøl om slikt er nødvendig.

    For at menneskeheten skal kunne løfte seg opp av myra og skape stabile bedre samfunn som ikke degenerer, er det nødvendig med en opplysningsrevolusjon i forståelsen av menneskenaturen. Denne forståelsen må innebære en sterk bevissthet om våre betenkelige medfødte mentale trekk (som er evolusjonært utvikla). Evolusjonspsykologisk innsikt* i menneskenaturen må bli et viktig pensum i skolen.

    I tillegg burde man kunne snakke åpent om både egne og andres oppførsel basert på slik innsikt. Dette blir jævlig vanskelig, men det er nødvendig. Det blir vanskelig fordi det innebærer et totalt brudd med tabuet om å sky unna det som noen norske filosofer kaller*** “mistankens hermeneutikk”. (Tabuet har sterk støtte fra blant andre Klassekampens redaktør**.)

    Man må åpent kunne snakke om hverandres sannsynlige vikarierende motiver og baktanker. Ikke bare skal du akseptere at andre sier til deg at “jeg tror du egentlig har følgende mindre smigrende motiv for det du forsøker her”, du må også akseptere at andre sier slikt (sjølsagt med begrunnelse) til deg – for eksempel på et møte, ja til og med i andres påhør!

    Og journalister må kunne snakke åpent om maktpersoners og rikingers “egentlige motiver” (slik journalister gjør seg i mellom i dag), og til og med spørre dem rett ut, f.eks. slik:

    “Stoltenberg, mange vil betrakte din hjelpsomhet overfor USA ved å ta Norge med i Libya-krigen som en slags svenneprøve hos USA for å gjøre internasjonal karriere og bli NATO-sjef. Kommentar?”

    Osv. Ganske uhemma og tydelig tale og spørsmål om

    – spesielt – maktmenneskers motiver.

    I et samfunn hvor slikt blir normalt, vil man kunne hindre at gode sosialistiske forsøk degenerer — og bare da!


    • Fra en engelsk powerpoint:

    • On evolutionary psychology: Controversies exist, but it is now widely agreed that some problematic in-built mental traits were favourable in producing descendants in a stone age setting …

    • … hard-wired into us by evolution over tens of thousands of generations. Evolutionary selection does not apply only below the neck.

    • First, for balance, some nice traits: empathy, loyalty, self-sacrifice, caring for children, curiosity, sociality, cooperativity. All contributed to having descendants that could have further descendants.

    • BUT: aggression, selfishness, narcissism (we want to be noticed), greed, climbing strategies (suck up to the alphas, dump on your rivals), intrigues, herd mentality, need to be right at any cost, hostility to the outgroup, manipulativeness and cheating.

    • We have to recognize and face this to reduce the effects of this bad psychological baggage, not only be self-gratulatory about the good!

    Vi er stinne av vikarierende motiver, og de er i virksomhet hele tida. Mange av dem er vi ikke klar over sjøl, fortrengning er en del av vår mentale bagasje. Og vi har diverse strategier for å hindre at de blir avdekka. En viktig strategi å er å bli blodig fornærma. En annen er å bli “djupt såra”. Og det finnes mange flere.”

  2. magnarhu says:

    Det er ganke skremmende at NRK har begynt å bruke Bård Larsen og Bernt Hagtvedt som autoriteter og pålitelige i historiske spørsmål. Nesten alltid uten å stille med historikere som står for et annet syn eller som kan presentere motforestillinger. Det viser et ganske omfattende forfall i NRKs krav til seg selv om størst mulig objektivitet og krav til vitenskaplighet i tilnærmingen til historiske spørsmål.

  3. SHO says:

    Alle revolusjoner er voldsomme hendelser som kan utarte i ulike retninger.
    De som feks støtter den franske revolusjon støtter de også skrekkveldet under Robespierre og keiserdømmet under Napoleon Bonaparte? Både regimet under Robespierre og Napoleon må betraktes som å være en videreføring av den franske revolusjon. Og hva med den russiske revolusjon? Samme forhold gjelder også for denne revolusjon. Og ble den russiske revolusjon avsluttet med Stalin eller med Krustsjov eller kanskje heller først under Jeltsin og Putin?

    Den grunnleggende årsaken til en revolusjon er at den tidligere makteliten ikke klarer å gjennomføre nødvendige sosiale og økonomiske reformer. Og hvordan vil det bli når nyliberalismen avskaffes? Vil det gå fredlig for seg på feks Wall Street når overklassens privilegier avskaffes?

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere