Risikabelt spill i Riyadh

17
Kronprins bin Salman har foreløpig overtaket og initiativet i Saudi-Arabias versjon av Game of Thrones

Gjennom sitt kupp mot store deler av den saudiarabiske eliten har kronprins Mohammed bin Salman (MBS) skapt en helt ny situasjon, ikke bare i Saudi-Arabia, men også i Midt-Østen. 

Gjennom å arrestere over 500 ledende skikkelser og konfiskere eiendommene deres har MBS slått over ende det kompromisset innen saud-familien som landet har vært basert på. Han har ganske enkelt satt sine konkurrenter i fengsel og konsentrert all makt i sine egne hender.

Tre grupper ble slått ut av det overraskende kuppet. For det første var det flere prinser, det vil si medlemmer av saud-familien. For det andre var det mange ledende teknokrater og ikke-kongelige toppfolk i regjeringsapparatet. Og for det tredje var det ledende forretningsfolk og toppsjefer i næringslivet.

Kronprins bin Salman har foreløpig overtaket og initiativet i Saudi-Arabias versjon av Game of Thrones

Saudi-Arabia har 15.000 prinser og på grunn av flerkoneriet produseres det store mengder nye prinser hele tida. Til nå har saud-familien holdt det gående gjennom en maktfordeling seg i mellom. MBS har nå gjort det helt klart at denne kontrakten ikke gjelder lenger. Familie eller ikke familie, hvis du ikke er på linje, risikerer du kasjotten.

Gjennom kuppet har han skaffet seg kontroll over alle undertrykkingssystemene i staten, hæren, politiet og nasjonalgarden, skriver Adel Abdel Ghafar i Brookings Institution.

Ved å arrestere ledende teknokrater og forretningsfolk har MBS også gjort det klart at heller ikke de kan unnslippe hans makt. Tidligere har forretningsfolk og teknokrater kunnet skape seg enorme formuer og etablere egne maktsentra, noe som har gjort dem nesten-kongelige. Nå vil de ikke lenger kunne gjøre noe sånt uten direkte godkjenning fra MBS.

MBS har også utfordret det religiøse etablissementet. Ved siden av konsensusen innenfor saud-familien har alliansen med de wahhabi-geistlige vært fundamentet for maktapparatet i kongedømmet. MBS har sagt at han vil innføre det han kaller «moderat islam», et begrep som har ført til at Tyrkias president har langet ut mot ham med replikken «Det finnes ikke noe moderat islam, det finnes bare ett islam».

Ghafar skriver i sin artikkel at kuppet til MBS stort sett er populært i den unge saudiarabiske befolkninga. Men det er risikabelt. Det religiøse aristokratiet kan komme til å alliere seg med misfornøyde deler av saud-familien for å slå tilbake. Og i kulissene lurer både al-Qaida og IS.

I Foreign Policy skriver Aaron David Miller og Richard Sokolsky at «Donald Trump har sluppet løs det Saudi-Arabia vi alltid har ønsket – og fryktet».

USA har siden Franklin D. Roosevelts tid hatt et spesielt forhold til Saudi-Arabia, og både Bush, Clinton og Barack Obama har latt seg hylle av hodekapperne og har gitt dem spesielle privilegier som motytelse for at Saudi-Arabia garanterer petrodollarsystemet og er en strategisk militærpartner for USA. Men ingen har overgått Donald Trump i hans ekstreme hyllest til regimet i Riyadh og hans fullstendige støtte til Saudi-Arabias krig i Jemen og sanskjoner mot Qatar. Trumos svigersønn, Jared Kushner, besøkte Riyadh forut for kuppet, og var helt opplagt godt informert om hva som skulle skje.

Trump gikk også raskt ut og ga sin fulle støtte til kuppet da han tvitret:

«I have great confidence in King Salman and the Crown Prince of Saudi Arabia, they know exactly what they are doing….»

Men USA og Trump har dermed også lagt alle eggene i en kurv. MBS er mektig nå, men vil han lykkes med det strategiske spillet sitt? Han har spilt så høyt som det lar seg gjøre. Vinner han, kan han bli konge for en generasjon framover. Taper han, kan hele systemet rakne med vidtrekkende konsekvenser for hele regionen.

 

17 KOMMENTARER

  1. Det finnes ingen trøst større enn andres ulykke, særlig ikke når den ligner på og overgår din egen. Vi har her en fyrste som utvilsomt er inspirert av Niccolò Machiavellis bok “Fyrsten” fra 1513, ja, han kjenner nok denne ut og inn, og spiller her et realpolitisk spill slik det høver seg for sanne fyrster.

    Vi har dog en rekke småfyrster, som selv om de neppe har studert denne boka, ja kanskje aldri har hørt om den, er de fødte fyrster fra naturens side. Ble selv utsatt for et fyrstelig spill sist vinter, og skulle selvsagt gjerne vært foruten min rolle i dette absurde teateret, som spilles igjen og igjen på den kapitalistiske scene. For la det være helt klart, på den kapitalistiske scene har alle slags fyrster fritt spillerom, og de blir gjerne heiet fram av et entusiastisk publikum. Fikk vi innført InnGruppe-Demokratiet ville de miste spillplassen sin!

    «Hele det kapitalistiske systemet er absurd teater og produserer greske tragedier på løpende bånd.» – Øyvind Holmstad

    I det minste ble jeg ikke torturert fysisk, kun psykisk, og jeg fikk med realveridiene, selv om kontrakt ble brutt og jeg ikke var «verdig» en liten avskjedsgave etter 38 års slit.

    Jeg mistet også min sosioøkonomiske plattform for mitt virke, hvor IGD står i fremste rekke av mine mål.

    Litt om fyrster, store som små: https://en.wikipedia.org/wiki/Machiavellianism

    • Kanskje kan jeg få en ny plattform hos Mot Dag AS en dag? Vi må jo få Bongard opp igjen fra insektskjelleren på NINA og ut til folket, og få innført demokratimodellen hans. Vi kan ikke holde oss med alle disse fyrstene, store som små. De må fanges inn av IGD-nettverket, slik at de ikke kan fare rundt omkring med hybrisskylappene sine, og ødelegge alt for alt og alle!

    • Pst, Øyvind … Saudi-Arabia har jo masse skikkelig stygg og drit harry moderne arkitektur også. Da skjønner’u de er onde så det holder, tenker jeg.

      • Ja, om de ikke er onde så blir de det. Kjenner selv hvordan ondskapen kryper innunder huden når jeg er i Bjørvika og Barcode. Må jeg dit, f.eks. fordi jeg skal med danskeferja, prøver jeg å beskytte meg ved å benytte en bredbremmet hatt jeg drar godt ned i øynene, slik at jeg stort sett blir eksponert for asfalten. Ikke det at jeg elsker asfalt heller, men det er det minste av to onder.

  2. Hva har bin Salman tenkt å bruke makten til? Kan det tenkes at han vil vrake petrodollaren ogheller gå i kompaniskap med Kina? I så fall er det kanskje smart å kvitte seg med de mest USA-vennlige kreftene og konkurrentene innnen eget land.

    • @Margit!
      Det är exakt vad jag tror själv!! Det är väldigt mystisk att just petrodollarns betydelse inte har fått plats i nyhetsflödet. Och varför en palatskupp just nu? Kan MbS ha förhindrat en kupp (organiserad av krafter bakom petrodollars försvarare) som var riktad mot honom själv? Vem vet…?

  3. Bin Salmans politikk har karakter av å være en form for Make Saudi Arabia Great Again (med industrialisering etc av landet). Og dette appellerer nok til Trump sammen med alt gull, glitter og fjas som finnes i palassene der i landet. Trumps støtte kan kanskje også behage deler av Deep State i USA og kan gjøre det vanskeligere for Deep State å kritisere Trump åpenlyst (selv om Trump i vanlig stil overdriver sin støtte denne gang til Saudi Arabia). Trump knytter USA tettere opp til Saudi Arabia enn tidligere. Saudi Arabia er jo et veldig mektig land ved at de (inntil videre) kan styre verdens oljepris. USAs støtte til Saudi Arabia kan straffe seg hardt i neste runde hvis det blir storkrig i Midt-Østen mellom Israel+SaudiArabia mot Iran og Irans allierte.

    Man skal ikke se bort fra at Trump kan bli den presidenten i UASs historie som mest effektivt demonterer USAs verdenshegemoni. Dette i motsetning til Hillary Clinton som kanskje på det nåværende tidspunkt ville ha ligget i storkrig med Russland i Midt-Østen?

  4. Gode nyheter:

    EU har innført våpenembargo mot Saudi-Barbaria for deres barbariske krigføring i Jemen !

    Ups…

    Jeg hørte visst feil !

    EU har innført våpenembargo mot Venezuela (!!!), som ikke kjøper våpen fra EU, og ikke har angrepet noen som helst, slik som Saudi-Arabia, i en blodtørstig krig der målet ser ut til å være folkemord.

    • «EU har innført våpenembargo mot Venezuela (!!!), som ikke kjøper våpen fra EU, og ikke har angrepet noen som helst, slik som Saudi-Arabia, i en blodtørstig krig der målet ser ut til å være folkemord.»

      I den saudiske kongefamiliens familiehistorie, på sidene 98-101, skal man tro det jeg fant av info om det, kunngjør deres private familiehistoriker følgende:

      The Saudi Dynasty considers all the people of Najd blasphemous; so their blood must be shed, their properties confiscated, and their females be taken as concubines; no muslem is authentic in his/ her belief unless he/ she belongs (affiliates) to the sect of Mohammad Bin Abdul Wahab (whose origins are also Jewish from Turkey.) His doctrines give authority to the Saudi family to destroy the villages with all their inhabitants – males including children, and to sexually assault their women; stab the bellies of the pregnant, and cut off the hands of their children, then burn them! They are further authorized by such a brutal doctrine to plunder all the properties of whom they call renegades (not following their Wahabi sect).

      Herregud, det der er jo nesten litt rasistisk. Jo, da kan nok folkemord tenkes, ja.

  5. En liten elite, her sk. kongefamilie, i utgangspunktet i en usedvanlig priviligert og velstående situasjon, verdens største oljetank som personlig kassapparat og alle andre – egen befolkning såvel som utlendingene – som slaver, sånn omtrent, støttet og beskyttet i huet og ræva av andre mektige banditter på verdenskartet …

    Men tross all deres vulgære pomp og prakt, dekadanse på arabisk, gull og kritthvite skjorter, har åpenbart intelligensens evolusjon i den stammen tatt en trygg omvei rundt evnen til å forstå visse grunnleggende fakta om den fysiske tilværelsen.

    Det å få så mange barn som mulig, som konkurransefortrinn i kampen for genenes bevaring og utbredelse i fremtiden, er selvfølgelig en helt grunnleggende mulig strategi naturen viser utallige eksempler på. Å være så fastlåst i et så begrenset repertoir av menneskelige strategier, at det å prøve å vinne en sånn kamp som dette ved alle sammen å prøve å bli enda fler og flest blant likemenn, det er som vi ser ikke spesielt gjennomtenkt, og heter å skyte seg selv ørlittgrann i foten. Det er veldig primitiv adferd som minner om en eller annen obskur liten dyreart på siste verset inne i en av evolusjonens blindgater. Selv nordmenn klarer å skjønne hvilke fordeler frivillig befolkningskontroll har hatt for fremveksten av noe som på gode dager kan se ut som et forstadium til sivilisasjon, og i en slik palassintrige-type kamp som den der nede i oljebrønnen er jo frenetisk parring helt i ørska.

    Ok, jeg vet det finnes folk i Norge også som nekter for at befokningstallet i verden heller ikke er et problem – og ikke noensinne kan komme til å bli det heller, ifølge de mest «Gud elsker små barn som lider, og kan derfor ikke få nok av dem»-orienterte, men de fleste nordmenn, i hvert fall.

    Nei, som noen var inne på her i en kommentar for ikke lenge siden; kanskje det er Saudi-Arabia som skal være den nye kaken stormaktene skal dele opp nå, det er jo en godbit for sånne. Hva venter de på? Det er en utmerket idé i mangel av en verden det går an for noen å gjøre ordentlige ting i. Så kanskje de blir så glade og fulle at de helt glemmer Syria og lar dem få litt fri for en gangs skyld.

    • «Men tross all deres vulgære pomp og prakt, dekadanse på arabisk, gull og kritthvite skjorter, har åpenbart intelligensens evolusjon i den stammen tatt en trygg omvei rundt evnen til å forstå visse grunnleggende fakta om den fysiske tilværelsen.»

      Innavl kan vel også forklare den europeeiske intelligensens evolusjon blant våre politikere og kongehus som støtter Saudi-arabia?

      Jeg forstår ikke hvordan verden kan akseptere at Libanons statsminister kan bli kidnappet av Saudi-Arabia og tvunget til å si opp jobben i fangenskap på Saudi-Arabisk TV, uten at verden reagerer litt mer?

      Mannen leste i Saudi-Arabisk fangenskap opp en tale om at Iran (!!!) hadde blandet seg inn i politikken i Libanon, og derfor fryktet for sitt liv !

      Hvem er det som blander seg inn i andre land ved å kidnappe statsoverhoder?

      Iran?

      Ikke overraskende støtter USA og amerikansk media all propagandaen mot Iran.

      New York Times hevder til og med at Syria har latt en Iransk-støttet afgansk milits krysse grensen mellom Syria og Jemen for å krige mot Saudi-Arabia !!!

      Journalisten i New York Times burde muligens titte på et kart?

      Finnes det noen grense mellom Syria og Jemen?

      Kan saudi-amerikansk propaganda bli mer patetisk?

      Jeg vet ikke hvorfor europeeiske politikere og kongehus, slik som det norske og det britiske, er så gode venner med halshuggerkongedømmet?

      Er de misunnelig på den totale makten og dekadensen i Saudi-barbaria?

      Er de misunnelig for at kongehuset i Saudi-barbaria har overgått europeeiske kongehus og adel som likte å servere forskjellige dyr innbakt i hverandre, slik som kylling stappet inn i and, og den litt større retten kylling stappet inn i and og så inn i kalkun.

      Saudi-barbaria har overgått dem ALLE, og står i Guinnes rekordbok for verdens største måltid:

      «The Guinness Book of World Records lists the recipe as the «largest item on any menu in the world», «prepared occasionally for Bedouin wedding feasts.».[1] According to the Milwaukee Journal, the steps are:

      Cook eggs. Stuff eggs into fish. Cook the fish. Stuff the fish into cooked chickens. Stuff the cooked chickens into roasted sheep. Stuff the roasted sheep carcass into a whole camel . . . now cook to taste.[6]»

      • «Innavl kan vel også forklare den europeeiske intelligensens evolusjon blant våre politikere og kongehus som støtter Saudi-arabia?»

        Utvilsomt en svært viktig faktor. Undres på når de når det absolutte bunnivået? Å gifte seg sk. borgerlig hjelper jo ingen verdens ting når de håndplukker sånne som Mette heller, liksom.

        Genetikerne kaller det «innavlsdepresjon» når en populasjon er lukket mot revitalisering utenfra, og på et tidspunkt har blandet seg så grundig seg i mellom at det ikke oppstår flere nye morsomme utslag av å fortsette på samme måte. De bare reproduserer den nye billigversjonen alle sammen, avkommet blir genetisk nærmest som perfekte, defekte søsken i hele populasjonen. Det er ikke et spesielt robust og langvarig prosjekt videre derfra, selvfølgelig.

        Kamel stuffet med hele resten av faunaen! Hurra! Det høres jo … eh … interessant ut! Interessant hadde det også vært å beskue Kromp bin Salman prøve å klemme den velfødde skrotten sin gjennom et nåleøye etter å ha slukt like mange sånne kameler som fornuften har måttet i disse tider hvor Saudi-Barbaria, fint navn forresten, ble satt til å bestyre kvinnesaksdepartementet i Fordømte Nasjoner. Mulig det er fler som sliter litt med nøtta, ja.

        Hvis noen aner hvordan vi havnet i denne surrealistiske situasjonen – ikke si det høyt. Jeg vet ikke om jeg orker å le mer.

      • Etter hva AF fortalte er «Fyrsten» fremdeles obligatorisk for alle som studerer statsvitenskap. Man skal derfor ikke se bort fra at den politiske eliten ser dette kuppet som godt håndverk og til inspirasjon for etterfølgelse,

        • Heller en case-studie, foreløpig. Personlig tror jeg dette går veien, og at hele sirkuset snart blir avkledt. Håndklær, kuber og hatter desslike.

        • Machiavellis «Fyrsten» er neppe pensum som lærebok, men han er sentral i faghistorien på statsvitenskap. Noe annet ville forsåvidt vært langt mer påfallende; da hans betydning for senere tenkning på feltet i seg selv er et ukontroversielt faktum.

          Når jeg fleiper litt med at dagens elite ser ut til å bruke Fyrsten som lærebok, er det bare en påpekning av deres måte å betrakte krig og politikk rent instrumentelt og amoralsk på, altså uten andre hensyn enn de rent maktpolitisk strategiske. Men igjen, det er slik mange ledere svært ofte har forholdt, og noen ganger må forholde seg, og er slik sett ikke eksklusivt noe bare slemme mennesker driver med. Alle snille og på ingen måte maktsøkende statsvitere har jo også lest ham, og uten å bli en iskaldt beregnende sosiopat av den grunn. Og selv om Machiavellis perspektiv ikke inkluderer moralske aspekter, betyr ikke det at det ikke er lov å legge slike til grunn ved beslutninger i tillegg til kjølige overveielser av ulike scenarier og konsekvenser. Både hode, hjerte og mage må til.

          Og ei heller er det slik at hverken usosiale egenskaper, karaktersvakhet eller evne til machiavellisk tenkning er unikt for dem man i øyeblikket anser som de slemme. Her er det viktige ting som må påpekes:

          Ja, folk er ulike, og noen er mer tilbøyelige til dette eller hint enn andre. Men den er virkelig ikke tatt ut av løse lufta, den gamle frasen om at makt korrumperer – og absolutt makt korrumperer absolutt.

          Hvis vi skal utdype det du noen ganger har sitert Steigan på; at vi nok ikke tror på det nye mennesket, men må nøye oss med gode, gamle Homo sapiens også videre fremover, er nettopp maktens potensiale til å forherde, og gi større spillerom for kulturelt og individuelt ellers ganske effektivt dempede pådriv, helt sentralt. Her er det meningen at vi skal bedrive introspeksjon og selvransakelse, ikke peke på andre eller bedrive gruppetenkning og gjensidig projeksjon av det vi frykter og fascineres av i oss selv. Til tross for at jeg i all beskjedenhet mener å selv være en rimelig grei, ikke-autoritær og reflektert person som ikke har noe ønske om å bestemme mye over andre folk, er jeg også ganske sikker på at jeg under rette/ gale omstendigheter ville kunne vist meg som en durkdreven despot. For ikke å snakke om deg, selvfølgelig. 😉

          Det er en prosess over tid, og selvinnsikt og styringsevne i slike prosesser er som regel liten. I den grad man har en viss evne til å betrakte seg selv med litt distanse når man er i en situasjon der dette kan aktualiseres, vil man allikevel kanskje komme til å bedrive en form for indre moralske forhandlinger for å redusere en uhåndterlig kompleksitet av ulike mulige hensyn ned til et begrenset sett av handlingsvalg, med de absolutte prioriteringer som ofte må ligge i dette. Absolutte prioriteringer kombinert med handlekraft, da blir man aldri populær hos alle, og kombinasjonen er et grunnlag som korrumperer den som ikke med usedvanlig klokskap og selvinsikt forvalter makt.

          Små forhold med virksomme, naturlige sosiale kontrollmekanismer må antas å gjøre det noe enklere på alle måter; lavere hierarkiske strukturer, færre å dytte innunder den for å få toppen man sitter på høyere etter hvert, mer utviklede inngruppefølelser og mer gjensidig årvåkenhet mellom medlemmene.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here