Risikabelt spill i Riyadh

0
Kronprins bin Salman har foreløpig overtaket og initiativet i Saudi-Arabias versjon av Game of Thrones

Gjennom sitt kupp mot store deler av den saudiarabiske eliten har kronprins Mohammed bin Salman (MBS) skapt en helt ny situasjon, ikke bare i Saudi-Arabia, men også i Midt-Østen. 

Gjennom å arrestere over 500 ledende skikkelser og konfiskere eiendommene deres har MBS slått over ende det kompromisset innen saud-familien som landet har vært basert på. Han har ganske enkelt satt sine konkurrenter i fengsel og konsentrert all makt i sine egne hender.

Tre grupper ble slått ut av det overraskende kuppet. For det første var det flere prinser, det vil si medlemmer av saud-familien. For det andre var det mange ledende teknokrater og ikke-kongelige toppfolk i regjeringsapparatet. Og for det tredje var det ledende forretningsfolk og toppsjefer i næringslivet.

Kronprins bin Salman har foreløpig overtaket og initiativet i Saudi-Arabias versjon av Game of Thrones

Saudi-Arabia har 15.000 prinser og på grunn av flerkoneriet produseres det store mengder nye prinser hele tida. Til nå har saud-familien holdt det gående gjennom en maktfordeling seg i mellom. MBS har nå gjort det helt klart at denne kontrakten ikke gjelder lenger. Familie eller ikke familie, hvis du ikke er på linje, risikerer du kasjotten.

Gjennom kuppet har han skaffet seg kontroll over alle undertrykkingssystemene i staten, hæren, politiet og nasjonalgarden, skriver Adel Abdel Ghafar i Brookings Institution.

Ved å arrestere ledende teknokrater og forretningsfolk har MBS også gjort det klart at heller ikke de kan unnslippe hans makt. Tidligere har forretningsfolk og teknokrater kunnet skape seg enorme formuer og etablere egne maktsentra, noe som har gjort dem nesten-kongelige. Nå vil de ikke lenger kunne gjøre noe sånt uten direkte godkjenning fra MBS.

MBS har også utfordret det religiøse etablissementet. Ved siden av konsensusen innenfor saud-familien har alliansen med de wahhabi-geistlige vært fundamentet for maktapparatet i kongedømmet. MBS har sagt at han vil innføre det han kaller «moderat islam», et begrep som har ført til at Tyrkias president har langet ut mot ham med replikken «Det finnes ikke noe moderat islam, det finnes bare ett islam».

Ghafar skriver i sin artikkel at kuppet til MBS stort sett er populært i den unge saudiarabiske befolkninga. Men det er risikabelt. Det religiøse aristokratiet kan komme til å alliere seg med misfornøyde deler av saud-familien for å slå tilbake. Og i kulissene lurer både al-Qaida og IS.

I Foreign Policy skriver Aaron David Miller og Richard Sokolsky at «Donald Trump har sluppet løs det Saudi-Arabia vi alltid har ønsket – og fryktet».

USA har siden Franklin D. Roosevelts tid hatt et spesielt forhold til Saudi-Arabia, og både Bush, Clinton og Barack Obama har latt seg hylle av hodekapperne og har gitt dem spesielle privilegier som motytelse for at Saudi-Arabia garanterer petrodollarsystemet og er en strategisk militærpartner for USA. Men ingen har overgått Donald Trump i hans ekstreme hyllest til regimet i Riyadh og hans fullstendige støtte til Saudi-Arabias krig i Jemen og sanskjoner mot Qatar. Trumos svigersønn, Jared Kushner, besøkte Riyadh forut for kuppet, og var helt opplagt godt informert om hva som skulle skje.

Trump gikk også raskt ut og ga sin fulle støtte til kuppet da han tvitret:

«I have great confidence in King Salman and the Crown Prince of Saudi Arabia, they know exactly what they are doing….»

Men USA og Trump har dermed også lagt alle eggene i en kurv. MBS er mektig nå, men vil han lykkes med det strategiske spillet sitt? Han har spilt så høyt som det lar seg gjøre. Vinner han, kan han bli konge for en generasjon framover. Taper han, kan hele systemet rakne med vidtrekkende konsekvenser for hele regionen.

 

Forrige artikkelAmazon knyttes direkte til USAs militærbudsjett
Neste artikkelVest-europeiske nazister verver seg til det ukrainske Azov-regimentet
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).