oss 100 kroner!
Etter en lang periode med et anstrengt forhold mellom Japan og Kina ser det ut til at de to økonomiske stormaktene vil kunne bryte isen.
Statsminister Shinzo Abe i Japan har markert seg med en rehabilitering av japansk militarisme. Dette har ført til skarpe reaksjoner i Kina der sårene etter den brutale japanske invasjonen og den påfølgende krigen fortsatt smerter.
Abe har dessuten styrket det japanske militærvesenet betraktelig og fjernet lovhindringer mot intervensjoner i utlandet. Dette ble hilst velkommen av Barack Obama som så et militært sterkere Japan som et nøkkelledd i sin «vending mot Asia», fordi Japan kunne danne en motvekt mot Kina.
Derfor kom det som en overraskelse at Shinzo Abe i september 2017 dukket opp på et viktig kinesisk event i Tokyo og at Kinas utenriksminister Wang Yi hadde et vennskapelig møte med Japans ambassadør til Kina. Dette skriver The Diplomat.
Abes regjering har signalisert at Japan vil delta i Kinas ambisiøse One Belt One Road-initiativ, og at landet kan komme til å slutte seg til Asian Infrastructure Investment Bank, AIIB, som Kina har tatt initiativet til.
Økonomisk sett gir dette mening sett fra Japans side. Japan er verdens fjerde største eksportnasjon (etter Kina, USA og Tyskland), og for Japan ville det fort bli svært problematisk å bli stående utenfor det gigantiske økonomiske samarbeidet som nå utvikler seg i Eurasia.
Dersom Japan derimot slutter seg til OBOR og AIIB, vil det skape investeringsmuligheter for Japans svært avanserte industri. Kina har allerede øremerket 1400 milliarder dollar i OBOR-investeringer, og japanske finansinstitusjoner sikler etter å være med.
Kina og Japan konkurrerer hardt om store økonomiske kontrakter i Asia, men begge landa kan komme til å se seg tjent med at denne konkurransen skjer innenfor et felles rammeverk. Derfor har det også kommet nye toner fra Japan om kanskje å bli med i AIIB.
En slik tilnærming mellom de gamle fiendene Japan og Kina vil kunne skape en helt annen dynamikk i Øst-Asia, og vil også være et nederlag for dem som ønsker å bygge opp til en krig mot Kina, slik neocons i USA stadig messer om.
Og enda en gang ser vi at USA havner på sidelinja når de store økonomiske utviklingsprosjektene drar seg til. Det USA har å tilby er våpen og krig. Når det snakkes om handel, investeringer og samarbeid, haver USA hver gang i skyggen.
