Det var ikke nok å vinne den kalde krigen; taperne må demoniseres

4
Kommunardene henrettes utefor rådhuset i Paris i juni 1871.

Av Robert Chavin

Som seierherrene etter Pariskommunen, er ikke vinnerne av den «kalde krigen» bare tilfreds med undertrykkelse (som i Frankrike 1871) eller oppstykking (Sovjetunionen på 1990-tallet); de trenger en demonisering av de beseirede.

For Bismarck og «republikanere» (de franske konservative) var kommunardene bare vanlige kriminelle, og måtte behandles som sådanne ved å drepe deres ettermæle. Likedan var revolusjonen i Russland bare en manifestasjon av landets kulturelle tilbakeliggenhet, som kunne forbindes med den tradisjonelle anti-russiske holdningen.


Denne artikkelen kommer fra fra Investig’action. Utdrag fra boken «Bør vi hate Russland?» Oversatt og publisert av Midt i fleisen.


I begge tilfellene handlet det om å eliminere et plutselig utbrudd av barbari i sivilisasjonen. «Beviset» for denne teorien er analogien om undertrykkende metoder, det vil si, brudd på menneskerettighetene: hærverk og drap av gisler, inkludert erkebiskopen av Paris av kommunardene; bolsjevismens forbrytelser, henrettelsen av Nicolas II og stalinismens brutalitet i Russland.

Kommunardene henrettes utefor rådhuset i Paris i juni 1871.

Demoniseringen av det post-sovjetiske Russland skjer ved bruk av anklagen om brudd på demokratiske prinsipper: slike brudd ligger i det russiske samfunnets «natur». Det er «uforbederlig». I virkeligheten er det som står på spill, russiske myndigheters forsøk på å vinne tilbake Russlands suverenitet og makt, noe som igjen reduserer den vestlige verdens manøvreringsrom. Den anti-russiske kampanjen (som den anti-kinesiske) er resultatet av irritasjonen over det faktum at store områder er utenfor USA og Vest-Europa sin politiske innflytelse, som begrenser tilgangen for vestlige [økonomiske] interesser. Dette er et enormt «inntektstap» for Vesten.

Det er selvsagt at historisk kunnskap utvikler seg med «en evigvarende revisjon av innhold, ved å utdype enkelte ting og slette andre». I stedet, vis-a-vis Russland, er det en permanent repetisjon av en permanent og systematisk tilnærming: det gjentas stadig at «ingenting er mer fremmed for den kulturelle tradisjonen i den russiske verden enn det liberale demokratiets verdier, ideen om den sosiale kontrakten og folkets suverenitet, selve grunnlaget for den vestlige verden.»

De som regjerer i Russland i dag, som i går, lider av en «kollektiv paranoia, et beleirings-kompleks», troen på en «omfattende truende konspirasjon». Faktum er at Vesten forsøker alt for å blande seg inn på mange måter: først og fremst ved utdeling av penger og mobilisering av media, men også oppløsningen av den russiske [kulturelle] verden, det faktum av NATOs militære baser nå vokser som paddehatter for å omringe det «post-sovjetiske» Russland, eller de ulike handelsrestriksjonene som blir pålagt. I denne tankegangen, spiller ikke slike ting noen rolle. Russland har en historisk sykdom som er uten botemiddel og må fordømmes ubønnhørlig.

Vestlige jurister er i teten av denne ideologiske aggresjonen, og skaper det teoretiske verktøyet for mediekampanjer. I strid med prinsippet om alle staters suverene likhet, som fortsatt står i FN-pakten, har de klekket ut ideen om en «ikke-demokratisk stat,» som dermed ikke har de samme rettighetene som andre i den internasjonale orden. Den vestlige definisjonen av demokrati, oppsummert av «frie» og representative valg, skal integreres i internasjonal lov. Det vil si «siviliserte nasjoners» rettigheter, som i det nittende århundre.

Legg merke til at alle disse «frie valgene» i ettertid kan tolkes som «utilstrekkelig frie» (i Elfenbenskysten, for eksempel), eller når de ikke fører til den ønskete politiske retningen (som i Ukraina).

Folkeretten mistet dermed sin universalitet på slutten av det tjuende århundre. Ikke alle stater er dekket av denne «nye» folkeretten. Dermed er demokrati ikke lenger et internt anliggende, og «pro-demokratiske» intervensjoner, dvs. «pro-vestlige», er dermed legitime. «Demokrati» har blitt (som begrepet «sivilisasjon» i kolonitiden) et middel vestlige land bruker å «tolke» reglene for fredelig sameksistens mellom alle stater som er fastsatt i FN-pakten.

Intervensjoner (til tross for at de i prinsippet er forbudt) og til og med bruk av makt (til tross for at statene har mistet retten til å avgjøre uenigheter med krig) har en tendens til å bli en praksis som de vestlige landene tillater seg selv. Noen ganger er det i sammenheng med FN: de begynte med svært brede tolkninger som ikke er ånden til Sikkerhetsrådets vedtak.

Dette var for eksempel tilfelle i Libya. Et enkelt flyforbud for det libyske flyvåpenet, begrunnet med «plikten til å beskytte sivilbefolkningen,» tillot NATOs militære intervensjon på bakken, i sjøen og i luften, som forårsaket titusenvis av dødsfall, og etter åtte måneder med væpnet konflikt, likvideringen av den libyske regimet og henrettelsen av dets leder.

Det samme var tilfelle i Elfenbenskysten, på initiativ av Frankrike, der et vedtak i FNs sikkerhetsråd, offisielt for «demokrati» og «beskyttelse av sivile», ble brukt som fikenblad for en militær intervensjon som fjernet president Gbagbo og sendte ham til Den internasjonale straffedomstolen.


Med vellvillig tillatelse fra Investig’action. Fra boken «Bør vi hate Russland?» (Kapittel: Vestens oppfatting av Russland).

KampanjeStøtt oss

4 KOMMENTARER

  1. I det store flertallet av befolkningen i Norge blir vel den norske bombingen av Libya fremdeles betraktet som å være en form for humanitær innsats? Likeså med at norske soldater befinner seg illegalt i Syria.

    Det finnes nesten ikke grenser for vestlig hovmod.
    Eksempel: Når bedrifter i USA flytter sin produksjon til Kina, så blir ikke dette betraktet som å være et svik fra disse bedrifter og et svik fra amerikanske myndigheter, men at det derimot er kineserne som skylda ved at Kina manipulerer sin valutakurs og utkonkurrerer andre land (og dette til tross for at det er de vestlige land er ansvarlig for utformingen av internasjonale handelsavtaler). Selv om USAs økonomi og vestlig økonomi skulle komme til å havne i ruiner (feks pga en ny krise) mens økonomien derimot fremdeles går strålende bra i Kina, så vil vestlig maktelite sikkert klare å fremstille det som at det er Kinas skyld (feks i form at krisen er et slags økonomisk angrep på vestlige land fra Kina). Slikt som dette kan utarte til atomkrig.

    Hovmod står for fall sies det. Men hvor går så grensen? Kanskje bomber USA Nord-Korea med atombomber og Nord-Korea svarer med et massivt motangrep mot Syd-Korea og Japan (med bla bruk av atomvåpen). Vestlig maktelite vil sikkert prøve på å fremstille dette som at det er Nord-Korea som ha skylden, men vil befolkningen la seg lure?

  2. Wall Street bankkartellene hater Putin, fordi han stoppet plyndringen av Russland som Boris Jeltsin tillot dem etter Sovjetunionens fall. Russland har enorme verdier som olje, gass, kull, gull, sølv, aluminium, kobber, titan, jern og nikkel, og enorme ressurser av skog og fisk og mye mer. Dette vil gjerne amerikanske selskaper inn å hente ut med maksimal profitt, og Wall Street banker vil gjerne at Russland gjeldsettes av dem, så de kan kontrollere Russland som USA i dag.

    Russland og Kina er øverst på NWO Wall Street bankenes to do list, og de kringsetter Russland og Kina militært og med sanksjons-krigføring, for å få landene til å gi etter for presset, og åpne sine økonomier for bankkartellene. CIA organiserte styrtingen av det lovlig valgte regimet i Ukraina, og erstattet det med et Russlandfiendtlig regime for å stoppe Russlands handel og kommunikasjon sørover.

    Beleiringen lykkes ikke, Russland, Kina og mange andre land har kommet sammen i Shanghai Corporation Organization, og BRICS (Brasil, Russland, India, Kina og Sør Afrika), sammenslutninger som vestlig presse har forbud mot å omtale, og som økonomisk sett vil bli sterkere enn USA og Europa om ikke lenge, med egne valutaer for handel og egne betalingssystemer.

    Dollaren blir forlatt som betaling av olje i SCO og BRICS, men USA kan ikke gå til angrep på Russland og Kina for å straffe dem for det som de gjorde med Libya og Irak, for Russland og Kina har atomvåpen. USA er teknisk sett konkurs med over 20 Billioner dollar i gjeld, og når petrodollaren svekkes, blir USA som et livsfarlig dyr presset opp i et hjørne. Den store faren er at USA trenger en storkrig som mot iran eller Nord Korea for å forsvare USAs hegemoni og dollaren.

    Det amerikanske militære industrielle komplekset med NWO Wall Street bankkartellene har aldri vært farligere enn nå. Varsellampene skulle lyse mer nå enn under Cuba-krisen på begynnelsen av sekstitallet. Men den NWO eide vestlige pressen og media lar befolkningen være uvitende om at verdens største terrorstat bruker sin enorme krigsmakt til å true hele verden til å drive handel på deres betingelser, som vil årelate alle lands økonomier til fordel for en liten elite av psykopatiske kleptokrater av et USA basert oligarki bankkartell.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.