Europa og splittelsen mellom eliten og folket

0
Jean-Baptiste Charpentier le Vieux: Familien til grev Penthièvre. (1762) Det franske aristokratiet hadde heller ingen forståelse for folkets livssituasjon.

Høyrepopulistene gjorde et brakvalg i Østerrike. Det konservative Folkepartiet (ÖVP) fikk 31% av stemmene, det høyrepopulistiske Frihetspartiet (FPÖ) fikk 27% og sosialdemokratene (SPÖ) falt til 26%. Kampen mot massemigrasjonen ble en hovedsak i valgkampen, og fra en rekke hovedsteder kommer det bekymrede kommentarer. Den europeiske eliten pustet lettet ut da bankenes egen Emmanuel Macron i Frankrike sikret full kontroll for mer sentralisme i EU, og da en svekket Angela Merkel på et vis berget kontrollen i Tyskland. Men få kommentarer analyserer hvorfor høyrepopulistene vant i Österrike og gjorde framgang i Tyskland.

Jean-Baptiste Charpentier le Vieux: Familien til grev Penthièvre. (1762) Det franske aristokratiet hadde heller ingen forståelse for folkets livssituasjon.

Splittelsen mellom eliten og folket

Det kan ikke herske tvil om at det overstatlige EU-prosjektet er et eliteprosjekt. Det har vært drevet fram av storkapitalen og deres svært privilegerte politikere, milevis fra vanlige folk og deres hverdag. Lisboa-avtalen og dens «stadig tettere union» har aldri vært godkjent av noe folkeflertall i Europa, og faktum er at flertallet av europeerne er imot det. Massemigrasjonen er også et eliteprosjekt. Eliten mener at Europa trenger en storstilt innvandring for å hindre den såkalte demografiske krisa, altså det at befolkninga eldes og at det blir færre yrkesaktive. EUs politikk med fri flyt av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft har blant annet til hensikt å holde lønningene nede, noe som har vært helt klart siden dette prinsippet ble framført av European Roundtable of Industrialists og siden ble knesatt som EUs førende prinsipper.

Folkeflertallet er ikke enige i denne politikken, og splittelsen mellom folket og eliten blir stadig større. Dette er ikke vår påstand. Det går fram av en grundig undersøkelse som er gjennomført av eliteinstitusjonen Chatham House. Det er knapt mulig å finne en tenketank som i større grad representerer den finansielle og politiske eliten enn akkurat dem.

I juni 2017 presenterte Chatham House en stor undersøkelse av nettopp splittelsen mellom eliten og folket i Europa. Den har tittelen The Future of Europe. Comparing Public and Elite Attitudes, og det er interessant lesning. Rapporten finnes her.

I sammendraget heter det blant annet:

The elite are more likely to experience the benefits of EU integration and are more liberal and optimistic. Meanwhile, there is simmering discontent within the public, large sections of whom view the EU in negative terms, want to see it return some powers to member states, and feel anxious over the effects of immigration. Only 34% of the public feel they have benefited from the EU, compared with 71% of the elite. A majority of the public (54%) think their country was a better place to live 20 years ago.

Eliten er altså såre tilfreds med sin egen politikk og synes at den gir dem fordeler. Folkeflertallet derimot, er misfornøyd med elitens politikk og mener at d sjøl taper på den. Stort klarere går det ikke an å si det.

Eliten i EU er såre tilfreds med det EU gir dem sjøl. Folket er misfornøyd.

Folket: Nei til mer overstatlighet – eliten: ja

Noe av det første Emmanuel Macron sa da han hadde sikret seg absolutt flertall i den franske nasjonalforsamlinga med bare 15% av de stemmeberettigede bak seg var at han ville jobbe for mer sentralisme i EU. Det hadde han ingen ryggdekning for i det franske folket. Og som Chatham House viser, er det ingen ryggdekning for dette i andre europeiske land heller. Det er eliten som ønsker dette, folket vil ha mer nasjonalt sjølstyre.

Blant eliten er det flest som ønsker mer sentralisme, i folket er det omvendt.

Splittelse om migrasjonspolitikken

Tidligere undersøkelser har vist at EUs migrasjonspolitikk har folkeflertallet imot seg. Dette bekreftes av Chatham House. Men her får vi også se at det er eliten som ønsker mer immigrasjon, mens folkeflertallet er imot. I denne delen av undersøkelsen har forskerne også innført et subjektivt element, nemlig om folk har autoritære eller liberale holdninger. Så her er det eliten sjøl som deler ut karakteristikker, men interessant er det likevel.

Folkeflertallet mener immigrasjonen ikke er bra for landet, eliten er fornøyd.

Flertallet (55%) mener at immigrasjonen legger et press på velferdsstaten. Tilsvarende mener et flertall (55%) at europeisk og muslimsk måte å leve på går dårlig sammen. Og et flertall (56%) mener at all videre immigrasjon fra muslimske land bør stoppes. Her er det ikke spesifisert hva eliten mener om dette, men det er ikke urimelig å anta at eliten mener det motsatte.

Det umulige folket

I EU er det god politisk tone å definere enhver nasjonalisme som reaksjonær, høyreorientert og nærmest fascistisk. Idealet er å avskaffe nasjonalstaten og sikre en overnasjonal superstat, styrt av en elite som vet folkets beste – sjøl om folket måtte være uenig. Dette er den aristokratiske arrogansen til den europeiske overklassen og dens politiske og mediemessige elite. Folket er dumt, tilbakeliggende og reaksjonært. Vi vet best.

I EU finnes det nesten ingen venstreopposisjon som tar folkets parti mot eliten i disse spørsmålene. Venstrepartiene står stort sett på elitens side. Når folket skal uttrykke opposisjon mot integrasjonen og immigrasjonspolitikken har de derfor få valg. Dette ble demonstrert ved framgangen for Alternative für Deutschland (AfD) ved forbundsdagsvalget i 2017. 60% av AfDs velgere sa at de stemte partiet i protest, og de tok over 400.000 stemmer fra Die Linke.

Hva så med Østerrike?

Det viser seg at motstanden mot elitens politikk er enda større i Østerrike enn for gjennomsnittet i Europa. Den østerrikske avisa der Standard har gravd mer i bakgrunnstallene til Chatham House og tatt ut det som gjelder Østerrike. Det viser at over 60% av østerrikerne mener at EU bør gi tilbake mer styring til de nasjonale parlamentene, og bare 16% vil ha mer overnasjonalitet.

65% av østerrikerne vil ha stopp i immigrasjonen fra muslimske land, mens bare 18% er uenige i dette. Det må bety at det er flertall for dette i alle partier i Østerrike, også blant sosialdemokratene.

Det har vært pekt på at det finnes mange konservative og reaksjonære holdninger i Østerrike og at landet knapt har tatt noe oppgjør med sin nazistiske arv fra den gangen Hitlers Anschluss fikk massiv støtte i landet. Og dette stemmer naturligvis. Men det blir lett en omvei til å fordømme folket. Og det blir noe skjematisk siden FPÖ er det mest proisraelske partiet i Østerrike.

Et stort flertall av østerrikerne vil ikke ha EU-elitens politikk og ved dette valget uttrykte de det ved å stemme de to partiene som sto lengst til høyre. Noe reelt alternativ til venstre for sosialdemokratiet fantes ikke.

Valgresultatet i Østerrike peker dessuten i retning av en anti-Brussel-blokk i unionen bestående av Ungarn, Polen, Østerrike, Tsjekkia og Slovakia.

Mislykt politikk – mindre demokrati

Faktum er at EU-prosjektet har gått på skjæret. Politikken med stadig mer union og stadig mer toppstyring har vært, og er mislykket. Euroen, som også ble drevet igjenom fra toppen, er mislykket. Migrasjonspolitikken er mislykket. Men eliten i Europa har knyttet hele sin skjebne til denne mislykte politikken, og de har sikkert rett: for dem sjøl har denne politikken vært vellykket. Eliten er blitt rikere, har fått flere privilegier og drar fordeler av import av billig arbeidskraft. Skal de fortsette denne politikken, kan det bare skje ved mindre demokrati og mer diktatur. Og det er tydeligvis den veien eliten ønsker å gå, hvis Macrons nye og autoritære lovverk skal være en målestokk.

 

 

Forrige artikkelStudie: – Å ha sønner i vernepliktig alder påvirket politikeres krigsholdninger
Neste artikkelTerrorister på flukt
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).