De to fortellingene til Macron-administrasjonen: én for Frankrike og én for Irak.

3
Frankrikes forsvarsminister Florence Parly med Iraks utenriksminister Ibrahim al-Jaafari og Frankrikes utenriksminister Jean-Yves Le Drian

Fra Voltaire Network:

Vestlig presse har ikke fullt ut forstått betydningen av den franske utenriksministeren Jean-Yves Le Drian og forsvarsminister Florence Parly sin reise til Irak 25. og 26. august.

Media er fornøyde med å gulpe opp den offisielle versjonen: at Frankrike er forpliktet til å bekjempe Daesh (IS) og støtte gjenoppbyggingen av Irak.


Denne artikkelen fra Voltaire Network ble først publisert på norsk av Derimot.no. Oversatt av

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst


Det som har skjedd er at den franske delegasjonen, som nå er i Baghdad, har gitt et lån på 430 millioner euro, men de har ikke gitt noen penger.

Frankrikes forsvarsminister Florence Parly med Iraks utenriksminister Ibrahim al-Jaafari og Frankrikes utenriksminister Jean-Yves Le Drian

Det bør spesielt legges merke til følgende: dette er et brudd på den usikkerheten som ser ut til å har rådd i Paris.  Delegasjonen gjentok at de ville gjøre det klart at Frankrike har trukket seg fra innblanding i Syria og ønsket om å velte republikken til fordel for Det Muslimske Brorskap.

Delegasjonen forsikret journalistene om at president Assad kan være en del av en «overgang», og at han til og med kan stille som president dersom han ønsker det.  Dette var ment som et innspill overfor Bashar al-Assad, som har nektet gjenåpning av den franske ambassaden i Damaskus.

Syria har satt betingelser for dette: fullstendig tilbaketrekking av støtte til jihadistene.  Dette får oss til å tro at erklæringen fra Jean-Yves Le Drian og Florence Parly ikke vil ha den minste effekt, siden denne støtten fortsetter.

I Erbil møtte delegasjonen president Barzani som var midt oppe i forberedelsene til folkeavstemmingen om uavhengighet.  Det felles kommuniké som kom etter møtet sa at Frankrike har kommet med sitt syn på avstemmingen, men er svært forsiktige med å si hvilken stilling de har til spørsmålet.

Slik det nå ser ut vil et uavhengig Kurdistan bare få støtte fra Israel

Den franske pressen ser ut til å være fullstendig likegyldige til denne folkeavstemmingen som skal finne sted i slutten av september, en folkeavstemming som både USA og Tyrkia har  tatt avstand fra.  Den kurdiske pressen, for sin del, har blitt presset til å trekke tilbake president Francois Hollandes erklæring på internett den 8. september 2016.  Der ble det offisielt tatt til orde for støtte til uavhengighet for regionen irakiske Kurdistan, i tillegg til områder som var annektert i samarbeid med Daesh, og også Rojava, som er syrisk-arabisk område, der Paris, Erbil og Ankara ønsket å skape et Kurdistan, og å drive ut de tyrkiske kurderne ut derfra.

Jean-Yves le Drian var Francois Hollandes forsvarsminister, og ble så Emmanuel Macrons utenriksminister.  President Barzanis nåværende plan for en uavhengig stat har bare få likheter med den grandiøse planen til Alan Juppe og Francois Hollande.  Men ingen av planene vil kunne oppnå godkjenning av noen andre stater, unntatt Israel.

Paris har allerede flere ganger skiftet mening når det gjelder saken om Kurdistan.  Det ser ikke ut til at de vet hva de skal mene.  Derfor har vi nå to forskjellige fortellinger:  Én som de forteller hjemme i Frankrike, og en annen når de henvender seg til Midt-Østen.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

KampanjeStøtt oss

3 KOMMENTARER

  1. Det er godt kjend at Israel har hatt eit langvarig og nært samarbeid med både ulike tyrkiske regjeringar. Det ghjeld i særleg grad den tyrkiske kampen mot den kurdiske rørsla søraust i Tyrkia. Israelsk samarbeid med dei som har styrt og styrer Den kurdiske regionen i Irak har vori og er like nært. Det er ikkje få Mossad-agentar som er i sving.

    Å gjere heile det firedelte Kurdistan til en ny stat er eit anna spørsmål. Ingen store kurdiske parti er i dag for dette.

    Når og korleis har Israel gitt uttrykk for støtte til at det firedelte Kurdistan (kartet som illustrerte artikkelen) skal bli ein uavhengig stat? Eg tenkjer da på det offisielle Israel, og ikkje den store jødisk/kurdiske innvandrarbefolkninga i Israel.

  2. Imperialismens joker i Midtøsten. All honnør til Folkvord som i årevis har støttet opp om den kurdiske saken. Men i våre hjemlige debatter om utviklingen av Midtøsten blir det underkjent at Kurdistan-prosjektet snart er den eneste jokeren i spillet som Nato-Israel og VestImperialismen sitter på.
    Ser man på kartet er den geopolitiske plasseringen av Kurdistan faktisk å sammenligne med Afghanistan som også har kilt seg inn mellom stormaktene og derfor har en ultraviktig posisjon på verdenspolitikkens sjakkbrett.
    Så også med Kurdistan som internt er et bikkjeslagsmål mellom stammeorienterte partier som KDP -PUK og PKK.Så sent som i midten av 1990 var det full krig mellom KDP og PUK.
    Og her har Israel vært på ferde helt siden 1965. Tyske Bundeswehr har veltet våpen og militære innsatser inn i Erbil-regjeringen,enormt og. USA likeså og selvfølgelig er Norway også der.
    Ingen av disse er der for kurdisk frigjøring, men for å anvende Peshmergas som fotsoldater i nyoppdelingen av Midtøsten,spesielt rettet mot Syria,Iran og Irak.
    Helt siden den berømte Serves konferansen i 1920 har kurderlederne systematisk latt seg bedra av papiravtaler og retoriske øvelser og faktisk ser det ut som om de begir seg ut på en ny runde av dette. Nato kan godt tenke seg et Kurdistan som deres nyeste strategiske base i Midtøsten.
    Her er det ikke mye plass til ønsketenkning – «som normalt».

  3. Assad seirer på alle fronter, ser det ut til og kurderne taper, de valgte feil alliansepartner.

    Da fortsetter det kurdiske traumet i enda titallsvis av år.

    Kurderne ser nå ut til å være den største folkegruppen i verden uten egen nasjonalstat….

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here