Torturist fra vestlige mediers helter «Den frie syriske armé» stilt for retten i Tyskland

0
‘Rettferdighet’ av Willy Spatz (1861-1931). Veggmaleri, rettsbygningen i Düsseldorf.

Av Terje Måløy.

Alle som ikke lar seg lure av kriminell propaganda, vet at Vesten støttet terrorister som etablerte et islamistisk skrekkregime i den østlige delen av Aleppo, før den syriske regjeringen frigjorde byen med russisk og iransk hjelp. Etter frigjøringen ble mange av islamistene, som en del av kapitulasjonsforhandlingene, transportert med buss til sitt nye «kalifat» i Idlib. NATO-mediene sang i årevis en vakker vise om den demokratiske «opposisjonen» og «opprørere» som kjempet mot en «regime». Samtidig etablerte islamistene (sin egen gangsterversjon) av sharia-lovene i områdene de erobret, der de torturerte, plyndret og kappet hodet av barn.


Denne artikkelen ble først publisert på Midt i fleisen


Noen av disse terroristene har for lengst sluppet unna lovens lange arm. De dro til Europa, der de gjemmer seg blandt sine ofre, som de tvang på flukt, og søkte om «asyl». Hvor mange av disse som er samarbeidspartnere for NATO-landene, og dermed de facto er beskyttet fra rettsforfølgelse, vil man nok aldri få vite.

‘Rettferdighet’ av Willy Spatz (1861-1931). Veggmaleri, rettsbygningen i Düsseldorf.

Men enkelte slipper likevel ikke unna. Mange husker sikkert saken fra i februar, der en islamistisk opprører ble stilt for retten i Østerrike. I overskriftene, foretrakk vestlige medier å framstille hva han hadde gjort som «å ha drept 20 regjeringssoldater». Inntrykket som skulle skapes, var at dette var en absurd nidkjærhet i rettsvesenet. Selvsagt, hvis man så nærmere etter, viste det seg at han hadde henrettet 20 sårede krigsfanger – en grov krigsforbrytelse.

I disse dager er det er et lignende tilfelle i Tyskland, der en annen av disse opprørerne stilles for retten. Selvsagt burde denne rettsaken ha funnet sted i Syria, men man får nøye seg med hva man kan få. Hvis han hadde blitt utlevert i Syria, ville kanskje for mange pinlige detaljer bli avslørt. Det han er tiltalt for, som støttes av flere vitneutsagn, bekrefter hva den syriske regjeringen gjentatte ganger har hevdet: at flertallet av de væpnede «opprørerne» er kriminelle og terrorister.

(mine uthevelser)

I Syria, kalte han seg Abu Dieb, «Ulvefar», og ledet 150 menn. I kaoset av den syriske borgerkrigen, terroriserte de et helt nabolag i Aleppo i perioden 2012-2014, der de plyndret og torturerte. Nå er han siktet, kjent som Ibrahim A. (42), i distriktsretten i Düsseldorf – og hans tidligere ofre er vitner. (20min.ch)

Ifølge tiltalen, kommanderte Ibrahim A. en distriktsmilits på 150 menn i syriske Aleppo fra september til desember 2012 – anklagen kan bare underbygges for dette tidsrommet. Denne militsen var en del av Den frie syriske armé og deltok i kampen mot regimet til Syrias diktator Assad. Ibrahim al-F – med nom de guerre Abu Dhib, «Ulvefar» – ledet denne militsen som kontrollerte, i henhold til tiltalen, et nabolag i Aleppo. Sammen med sin milits skal tiltalte ha dratt fordel av krigens kaos for å utvide sitt voldsherredømme og berike seg selv ved plyndring og utpressing. (Wz.de)

Så denne militsen, som tilhørte Den frie syriske armé, kidnappet folk fra gata, hengte dem i kjettinger fra taket og slo dem helseløse i dagevis med jernstenger, stokker, kabler og ledninger. Kniver og elektrosjokk-stenger etterlot permanente arr på ofrene. Her ble også et sammenklappbart torturbord brukt, som de kalte «Det flyvende teppet».

Ofrene ble anklaget for å ha frafalt islam; eller være vantro, kurder, spion eller tilhenger av Syrias president Bashar al-Assad. De overlevende ofrene ble frigitt når medlemmene fikk betalt tilstrekkelig med løsepenger eller de forpliktet seg til å arbeide for militsen, som var bevæpnet med Kalasjnikover. Ofrenes leiligheter skal ha blitt plyndret.

I tilfellet de to torturofrene som døde, skal de ha blitt så sterkt mishandlet at hele rommet var full av blod og mennene ikke var i stand til å snakke i dagevis. (Welt.de)

Siden den tilhørte Den frie syriske armé, kan man alltids lure på om militsgruppen ble bevæpnet, trent, finansiert og styrt av NATO-landene.

Flyktet de fra ‘opprørerne’ eller ‘regimet’?

I mange år var NATO-media fulle av nyheter om store folkemasser som flyktet fra regimet. Hvorfor de valgte å dra til utlandet, og ikke til de opprørskontrollerte områdene, ble aldri forklart. Nå, når krigen og ‘opprøret’ er over for Aleppo sitt vedkommende (bank i bordet), kan vi se hva folk faktisk velger å gjøre.

I første halvdel av 2017 dro 602.759 syrere hjem, ifølge rapporter fra FNs International Organization for Migration. Godt over halvparten, omtrent 67 prosent av de tilbakevendte flyktningene, dro til Aleppo-provinsen, hvor anslagsvis 405.420 personer har blitt registrert av IOM etter å ha vendt tilbake. Hama-provinsen har mottatt det nest høyeste antall tilbakevendte innbyggere, der 75.209 personer vendte hjem.

I Aleppo-provinsen mottok selve byen Aleppo det høyeste antallet tilbakevendte flyktninger. I en vellykket offensiv som endte i desember 2016, greide den syriske regjeringen å ta tilbake kontrollen, etter at deler av byen tidligere hadde vært under kontroll av væpnede opprørsgrupper i flere år.

Ifølge IOM har de aller fleste, 97 prosent, av de som kom tilbake, vært i stand til å vende tilbake til sine egne hus. Resten bor enten hos familie, i forlatte hus og uformelle flyktningbosetninger, eller de leier.

Omkring 84 prosent av de som kom hjem var internt fordrevne i Syria og kunne dra tilbake på grunn av at området var blitt sikret. 16 prosent vendte hjem fra Tyrkia, Libanon, Jordan eller Irak.

Forrige artikkelBarcelona og jihadistenes terrorkrig
Neste artikkelØystein Heggdal og troen på at teknologiske fix vil redde verden