Google vil ha førerløse biler, men vil vi det?

0

Når man leser dokumenter fra EU og fra regjeringa i Norge får man inntrykk av at utviklinga fram mot førerløse biler er noe nær en naturlov. I stortingsmelding 33 (2016–2017) heter det for eksempel:

Det pågår en omfattende utvikling innen teknologi og elektronisk kommunikasjon som tas i bruk i transportsektoren. Et av områdene hvor den teknologiske utviklingen går svært raskt er autonom kjøring. Dette gjelder både i luften – med økt utbredelse av droner, til vanns – med pilotering av selvkjørende skip og på land – med selvkjørende biler, minibusser og skinnegående kjøretøy. Særlig innenfor vegsektoren har det skjedd mye på kort tid, og det er sannsynlig at markedsandelen for biler som har mulighet for datautveksling bilbil og bil-infrastruktur vil øke raskt fremover. Også løsninger for helt selvkjørende biler vokser frem i økende grad.

Legg merke til detaljene i språket: dette «vokser fram», akkurat som planter i naturen. Det er en naturlov som vi bare må underordne oss.

23. mars 2017 undertegnet Norge et intensjonsbrev med EU om testing og demonstrasjon av førerløse biler. På regjeringas nettsider går det fram at Norge melder seg på for å være i spissen når det gjelder innføring av førerløse biler. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen kunne i 2016 fortelle at det vil bli utprøving av førerløse kjøretøy på norske veier, slik at vi kan se førerløse busser i rutetrafikk i løpet av et par år. Men ingen av dokumentene gir noe svar på et så enkelt spørsmål som: Hvorfor skal vi ha førerløse biler?

En førerløs buss er ganske enkelt en buss uten sjåfør. Ingen til å hjelpe med ei barnevogn, ingen til å varsle det hvis passasjerer blir utsatt for vold eller andre overgrep fra medpassasjerer, ingen til å ringe nødsentralen ved alvorlig sjukdom i kjøretøyet. Og hva har vi så vunnet? Tap av en arbeidsplass som bussjåfør, men ellers?

Drivkreftene

Det er teknologibedriftene og bilindustrien som driver denne utviklinga. Det investeres enorme summer i forskning og utvikling av ullike former for sjølstyrte biler, trucker og andre transportsystemer.

Drivkreftene bak automatisk person- og varetransport kommer fra flere miljøer. Ikke overraskende ligger bilindustrien langt framme. Business Insider presenterer de fremste av dem og sier at det er GM, Ford og Daimler som ligger i første linje, altså amerikansk og tysk industri. Toyota, Tesla, VW og Volvo ligger ikke langt etter.

Men det er også andre miljøer som ser dette som et framtidig marked for seg. Amazon, som er blitt et av verdens største selskaper uansett bransje, er tungt inne i dette. De kontrollerer en stor del av detaljvarehandelen i USA og vil også kontrollere den helt fram til leveranse til kunden. Og da tenker de på droner og førerløse varebiler. Google har sin egen førerløse bil og ser også på muligheten av å kontrollere den infrastrukturen som disse systemene er avhengige av.

I en kronikk i New York Times stiller Jamie Lincoln Kitman det presise spørsmålet: Google wants drivers cars, but do we?

Gigantinvesteringer

Det er klart at førerløse biler vil skape et helt nytt marked for bilindustrien. Hele bilparken må skiftes ut. Det gir store inntjeningsmuligheter. Men det stopper ikke der, fordi denne flåten av robotbiler er avhengig av en helt ny infrastruktur langs gater og veier. Samt at de er avhengig av at enkel og gammeldags infrastruktur funker som den skal. Dårlige og humpete veier er ingen venner av de førerløse bilene.
Det reklameres med at førerløse biler vil være miljøvennlige, og det er jo hva man måtte vente. Ingen teknologibedrift i dag lanserer noe som helst uten at det kan kalles miljøvennlig. Men det finnes ingen dokumentasjon på at så er tilfelle.
En ny bilrevolusjon vil kreve mer kopper, mer coltan, mer stål, mer silisium og mer energi. Kort sagt skal det tynes mer ut av en verden som hadde brukt opp sitt årsregnskap for jordas årlige tåleevne 2. august 2017.

Det spørsmålet som burde stilles er hvordan vi kan redusere transportbehovet og redusere behovet for lange arbeidsreiser. Det er det som er framtidsorientert og miljøriktig. Men det øker ikke selskapenes profitt, så det er ikke interessant for dem.

Moderne byer ble skapt i Henry Fords bilde. Bilen revolusjonerte byen og skapte de problemene moderne storbyer er ridd av i dag. Nå skal altså bilindustrien igjen omskape bylandskapet, og det uten at det har vært noen diskusjon om hvordan vi vil at byen våre skal være eller hva vi må gjøre med bosetning og infrastruktur for å redusere det vanvittige racet mot selvødeleggelsen som den kapitalistiske veksten er.

Sikkerhet og kontroll

Førerløse biler hevdes å skulle øke sikkerheten, siden de er uavhengige av menneskelige svakheter. Det kan tenkes at det er noe i det, men det betyr ikke at det er sikkert.
Hva vil roboten velge dersom det står mellom å redde livet til passasjerene eller å redde livet til noen andre? Og hva om bilen blir hacket? Hva om gangstere tar kontroll over bilen du sitter i og ganske enkelt bortfører deg eller kjører deg inn i en fjellvegg? Usannsynlig? Naturligvis ikke. Alt som er datastyrt kan hackes. Og det er demonstrert at førerløse biler kan tas over.

Kinesiske forskere demonstrerte nylig hvordan de kunne hacke en Tesla X. De tok kontroll over bremsesystemet, dørene, lysene og viste at de kunne gjøre dette også på lang avstand.

 

Dette ble gjort under kontrollerte forhold og alt ble rapportert til Tesla. Men det betyr at dette kan gjøres, og dermed kan vi også ganske sikkert si at det vil bli gjort.

En førerløs bil er avhengig av lasersensorer som også kan blendes ganske enkelt

Men det kan også gjøres enklere. Styringssystemen i en førerløs bil er avhengig av laserbaserte sensorer. Det er demonstrert at disse systemene kan blendes ved hjelp av en enkel laserpenn som du kan kjøpe nesten hvor som helt til et par hundrelapper.

Men det er hva kriminelle kan gjøre. I en førerløs bil er du prisgitt kommandoene som ligger i systemet. Myndighetene, produsentene eller etterretningsorganisasjoner kan også bruke sin kontroll over bilen til å gjøre ting du ikke liker. De kan enkelt lage no-go-soner, dirigere deg bestemte veier osv. Privatbilen var i sin tid symbolet på personlig frihet. Robotbilen er det motsatte.

Mangel på konsekvenser, mange på politisk diskusjon og fullstendig papegøyaktig etterplapring av bilindustriens markedsføringsavdelinger, det er det som preger forholdet til denne teknologien i dag. I USA snakker man om at roboter kan ta over bortimot 40% av alle jobber innen 15 år.

Den berømte fysikeren Stephen Hawking advarer mot at roboter kan ta makta fra oss mennesker hvis vi ikke er på vakt. Og likevel er den politiske debatten totalt blottet for kritisk diskusjon.

 


 

Les: Hacket en bil rett i grøfta.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.