Arundhati Roy kommer til Norge

Øyvind Andresen

Av Øyvind Andresen.

Det er en begivenhet at den indiske forfatteren og aktivisten Arundhati Roy kommer til Norge i midten av september i forbindelse med lanseringa av hennes andre roman «Ministeriet for den høyeste lykke». Det er tjue år siden lanseringa av hennes debutroman «Guden for de små ting» som vant Bookerprisen, ble oversatt til 42 språk og ble solgt i åtte millioner eksemplarer verden over.

Roy er en kjempende intellektuell som med fare for liv og helse, tar stilling for de undertrykte indiske massene. De siste tjue årene har hun reist rundt i India, deltatt på demonstrasjoner, holdt appeller og skrevet en rekke politiske essay som er rasende innlegg for sosial rettferdighet.

India har de siste tiårene opplevd en sterk økonomisk vekst, men ifølge Roy har dette hatt  enorme sosiale og miljømessige konsekvenser.  Hun peker på at det er flere fattige mennesker i India enn i alle de fattigste landa i Afrika til sammen. Flere hundretusen bønder har de siste årene tatt livet av seg på grunn markedstilpasning i landbruket.

Arundhati Roy

På vandring med maoistene i India

Klasseforskjellene i India forsterkes av det eldgamle kastesystemet som holder inderne fanget i et ekstremt hierarkisk system. 25% av det indiske folket er enten daliter (kasteløse) eller adivasier (urfolk /»stammefolk»). Den siste gruppa, som består av over 100 millioner (!), lever i stor grad i et skogsbelte som strekker seg over deler av India. Disse områdene er blitt invadert av investorer på jakt etter mineraler og annen rikdom under beskyttelse av politi, soldater og den brutale militsen Salwa Judum (som betyr «Renskningsjakta»).

Det er i disse områdene en maoistisk gerilja har slått rot. Maoisthæren består av fattige bønder og hjemløse stammefolk, halvparten kvinner. Selv om Roy ikke er maoist, har hun besøkt disse områdene og forsøkt å forklare maoistenes politikk og gjennomslag blant adivasiene.

I et opplysende intervju i Klassekampens lørdagsmagasin 12/8 i år sier Roy:

I dag står slaget om de store landområdene urbefolkningen ble frarøvet. Denne omfattende privatiseringen og utselgingen er i strid med grunnloven. Vi er merkelig nok i en situasjon hvor regjeringen motarbeider grunnloven, og de bevæpnede, revolusjonære gruppene kjemper for grunnloven. Skogen velter over av soldater. Det er en krigssone.

Arundhati Roy fordømmer Indias nåværende statsminister Narendra Modi, innvalgt for det hindu-fundamentalistiske partiet BJP. Tidligere var han førsteminister i delstaten Gujarat, og Roy anklager ham for å være ansvarlig for massakren av 2000 muslimer i Gujarat i 2002.

De flest av oss ikke har mulighet til å møte henne på Litteraturhuset i Oslo  20/9 og 21/9 eller under Kapittel-festivalen i Stavanger 23/9. Men vi kan benytte besøket hennes til å bli kjent med forfatterskapet hennes og med India som de fleste av oss ikke vet så mye om. (India har fire ganger større befolkning enn USA, hvilket land kan du mest om?)

Her følger en leserveiledning til Arundati Roys forfatterskap:

Arundhati Roy på norsk:

Tore Linné Eriksen har skrevet en oversiktlig  presentasjon av hennes arbeid: Hvem er Arundhati Roy?

Tidsskriftet Rødt (nå Gnist) har i flere nummer fulgt opp hennes forfatterskap og flere av hennes essay er publisert på nettet:

Det gjelder ikke minst hennes besøk hos maoistene i skogsområdene: På vandring med kameratene.

Et annet viktige essay:

Trickledown: Trekker de rike de fattige med seg?

Dessuten et intervju med David Barsamian fra 2015: Makt, kvinner og motstand i dagens India.

Tidsskriftet Agora hadde i 2012 et temanummer om Arundhati Roy. Her er flere artikler om hennes forfatterskap, men viktigst av alt er at de publisere fire av hennes essay på norsk.

På svensk finnes essayet Kapitalismen. En spøkelseshistorie.

Bøker av Arundhati Roy på norsk:

  • Guden for små ting. Roman. Oversatt av Ragnfrid Stokke. Originaltittel: The God of Small Things. (Pax, 1997)
  • Levekostnader. Essays. Oversatt av John Erik Bøe Lindgren. Originaltittel: The Cost of Living. (Pax, 1999)
  • Til alle murmeldyr og markmus her i verden. Essays. Oversatt av Tone Formo. (Pax, 2004)
  • Ministeriet for den høyeste lykke. Roman. Oversatt av Kirsti Vogt. (Pax, kommer september 2017)

Arundhati Roy på engelsk:

Hovedtyngden av hennes mest kjente artikler og andre bidrag blitt samla i ei proppfull – og billig – utgave med tittelen End of imagination (Chicago: Haymarket Books, 2016).

Nettstedet til magasinet Outlook India har et rikholdig Roy-arkiv.

Flere intervjuer med henne ligger på YouTube.

Andre bøker om India:

Disse bøkene gir på hver sin måte et innblikk i det indiske samfunnet:

Rohinton Mistry: Balansekunst.  En roman med klassiskerstatus som tematiserer indisk historie fra selvstendigheten i 1947 til unntakstilstanden under Indira Gandhi i 1975

Jan Myrdal: Indien väntar. En reiseskildring på svensk fra 1980 som trenger dypt inn i indisk historie og kultur. Myrdal besøkte også seinere de samme skogsområdene som Roy skriver om, og hans versjon heter Rød stjerne over India (2011).


 

 

 

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Øyvind Andresen

  7 kommentarer til “Arundhati Roy kommer til Norge

  1. 31. august 2017 klokka 07:12

    Mange småbønder har teke livet sitt i India på grunn av marknadstilpassing i landbruket. Interessant. Men ei ikkje-sak, sidan marknadstilpassing er “etter naturlova” i følgje til dømes partileiar Støre. Til samanlikning snakkar “alle” om dei mange liva som gjekk tapt under den sovjetiske tvangskollektiviseringa.

  2. 31. august 2017 klokka 08:37

    Det er snakk om minst 300 000 gjeldstyngede bønder, antakeligvis flere. Roy kritiserer blant annet bruken av mikrofinans (lån til fattigfolk) som en del av dette problemet. Strømmestiftelsen baserer sin virksomhet nettopp på dette, rentene ligger på 30% ifølge stiftelsen. Vi husker jo viraken rundt fredsprisvinner og bankmannen Yunus som tjente store penger på sin mikrofinansbank Grameen Bank i Bangladesh.

  3. jostein Bjørkmo
    31. august 2017 klokka 11:38

    Det gikk vel en dokumentar for mange år siden på nrk om forholdene som Monsanto skapte i India allerede da. Nå er de kjøpt opp av Bayer konsernet.

  4. 1. september 2017 klokka 21:09

    Hei Øyvind.
    Kommentarene forsvinner på din blogg.
    Hva er grunnen ?
    Har lest bloggene om Norske Skog, og lurer på om du vet hvem som kjøpte
    de to demonterte papirmaskinene fra Union i Skien som ble sendt til Brasil.

    Du skrev :
    “Forsikringer ble også gitt før valget i 2005. Da hadde Norske Skog vedtatt å nedlegge Union i Skien med 380 arbeidsplasser. Bedriften gikk med overskudd. Arbeiderpartiet lovte å redde fabrikken hvis de vant valget. Stoltenbergs andre regjering overtok: To år etter ble maskinene demontert og sendt til Brasil.”

    Kikket litt rundt :

    Regjeringens sider forteller :
    “Brasil er Norges viktigste samarbeidspartner i Latin-Amerika, og etter EU og USA det land med de største norske investeringene.” ( 2011)

    Har det noe med dette å gjøre ?

    http://www.dn.no/nyheter/naringsliv/2005/09/11/ndash-kongens-svoger-snuser-pa-union
    – Kongens svoger snuser på Union
    Investorene Petter A. Stordalen og Øystein Stray Spetalen skal ha fått med seg kong Haralds svoger Erling Lorentzen i sitt fremstøt for å kjøpe Union.

    Aracruz
    Erling Lorentzen (81) driver en av verdens største cellulosefabrikker, Aracruz Cellulose, i Brasil.
    De to investorene er villige til å legge 100 millioner kroner på bordet for å kjøpe Union av Norske Skog. Dette tilbudet ble avvist av konsernsjef Jan Oksum i Norske Skog samme dag som det ble lagt på bordet.

    Aracruz Celulose S.A. NYSE: ARA var en brasiliansk produsent av cellulose med hovedkontor i São Paulo. Aracruz Celulose S.A. slo seg i 2009 sammen med Votorantim Celulose e Papel, og byttet navn til Fibria Celulose.
    Selskapet var verdens ledende produsent av bleket eukalyptuscellulose.
    Selskapet hadde to cellulosefabrikker, en i byen Aracruz i Espírito Santo og den andre ved Guaíba i Rio Grande do Sul. Det hadde også skogselskaper i disse statene, i tillegg til i Bahia og Minas Gerais.
    Fire hovedaksjonærer kontrollerte selskapets stemmegivende aksjer: Grupo Safra, Erling Lorentzen og Votorantim (hver 28 prosent av stemmegivende aksjer) og BNDES, Banco Nacional de Desenvolvimento Econômico e Social (12,5 prosent). Aracruz’ preferanseaksjer, som utgjorde over halvparten av totalt utestående aksjer, ble handlet på aksjebørsene i São Paulo (Bovespa), New York og Madrid.
    Aracruz’ voting shares are almost entirely held by four major controlling shareholders: Safra (28%), Lorentzen (28%) and Votorantim (28% – acquired from Mondi on October 04, 2001) groups, and the Brazilian National Economic and Social Development Bank – BNDES (12.5%). Non-voting class B shares are traded on the São Paulo, New York and Madrid stock exchanges. Until 1995 Aracruz was the only Brazilian corporation to have its shares regularly traded on the New York Stock Exchange under an ADR level III program.

    Fibria : Her så jeg at de hadde noe i Beijing, Kina.
    Det var kinesere og demonterte maskinen på Skotfoss bruk.

    Fibria Celulose is a Brazilian pulp and paper company, created by a merger between Aracruz Celulose and Votorantim Celulose e Papel, born positioned as a global leader in pulp, with production capacity exceeding six million tons of pulp and paper produced in seven factories distributed in five Brazilian states. Much of this production is exported. The company has many distributor centers around the world and five branch offices in São Paulo (Headquarters), Beijing, Csomád – Hungary, Hong Kong, Miami and Nyon, Switzerland.

Legg inn en kommentar