Islamister skaper frykt i Bangladesh

3
Islamistdemonstrasjon i Chittagong i 2013. Kilde: Voice of America

Av Ivar Austbø.

Menneskerettighetsgrupper slår alarm etter at islamistledere i Bangladesh truer med å «brekke hvert bein i kroppen» på en advokat, melder The Guardian. Hun påkalte seg ekstremistenes vrede ved å forsvare at det ble reist en statue av Justitia, den romerske gudinnen for rettferdighet, utenfor landets høyesterett.

Sultana Kamal, leder for korrupsjonsgruppen Transparency International Bangladesh, deltok i mai i en tv-debatt om Justitia-statuen som ble reist utenfor høyesterettbygningen i fjor.

Islamistiske grupper, deriblant den ytterliggående Hefazat-e-islam, har krevd at statuen rives. De sier at dens tilstedeværelse er avgudsdyrkelse, som anses forbudt i islam.

Under debatten hevdet en Hefazat-leder at statuen var et religiøst objekt, og derfor ikke hadde noe å gjøre utenfor landets øverste domstol, som har vært offisielt sekulær siden løsrivelsen fra Pakistan i 1971. Kamal svarte at med samme logikk skulle heller ingen moskeer være i området.

Som svar har Hefazat oppfordret myndighetene til å arrestere eller utvise Kamal innen 24 timer. En eldre leder i organisasjonen advarte henne: «Hvis vi ser deg ute i gatene, vil vi brekke hvert bein i kroppen din».

Denne uken ba en koalisjon av menneskerettighetsgrupper, inkludert Amnesty International, politiet om å undersøke truslene om vold mot Kamal og sørge for at hun fikk tilstrekkelig beskyttelse. De oppfordret også Bangladeshs regjering til å fordømme truslene mot Kamal.

Generalsekretær i Hefazat-e-islam, Mufti Faizullah, benekter at truslene er gjort på vegne av organisasjonen og at det bare handler om noen enkeltmedlemmer som handler på eget initiativ.

Han la så til: «90 prosent av folket i dette landet er muslimske. Hvis noen sier ting som krenker muslimske følelser, vil folk ikke akseptere dette».

Ofre for islamistenes drapskampanje. Collage: The Daily Star/Rex/Alamy

Ateister, sekulære og liberale muslimer i Bangladesh opplever at tilværelsen blir vanskeligere på grunn av vold og trusler fra islamister. Forfattere og bloggere har blitt hugget ned på gaten etter beskyldninger om å spre umoral. (Se Wikipedia.)

Voldsøkningen har skjedd samtidig med at grupper som Hefazat, en massebevegelse basert i landets privatdrevne religiøse skoler, har økt sin innflytelse i Bangladesh. Disse utøver press på regjeringen for å få islamsk tankegods i lærebøker, forby menn og kvinner å blande seg i det offentlige og slå ned på forfattere som «fornærmer religiøse følelser».

De siste årene har Saudi-Arabia gått tungt inn og finansiert moskeer med strikt salafistlære, noe det fryktes kan forverre forholdet mellom livssynsgrupper.

Bangladesh har slitt med å stoppe de seneste årenes bølge av vold mot bloggere, ateister og sekulære intellektuelle. Andre mål utpekt for voldelige angrep – ofte gjennomført av den islamske stat eller al-Qaida – har vært religiøse minoriteter, utenlandske hjelpearbeidere og liberale sunnimuslimer.

Islamistdemonstrasjon i Chittagong i 2013. Kilde: Voice of America

I 2016, angrep islamske ekstremister en kafé i Dhaka og tvang gislene til å resitere koranvers eller dø. 22 mennesker ble drept i angrepet.

Regjeringen, ledet av den sekulære Awami-ligaen, har fått kritikk for å ikke ta alle de religiøst motiverte drapene på tilstrekkelig på alvor av frykt for å provosere konservative muslimske grupper mindre enn to år før neste nasjonale valg.

Tidligere har myndighetene i landet arrestert ateist-bloggere, tilsynelatende etter bestilling fra islamister.

Bangladesh er verdens åttende mest folkerike stat og har 163 millioner innbyggere på et areal som er under halvparten av Norges. 87% bekjenner seg til islam. 

KampanjeStøtt oss

3 KOMMENTARER

  1. Kor mange kan det leva i eit land utan at det blir vald mellom grupper? Kanhende venstresida og bør sjå på det. I eit land kan ein del leva av den dyrka jorda eller fiskeri. Kva så med alle som ikkje kan det. Kva skal dei leva av? Tildømes folk i byane? I røynda vil vel ein byteøkonomi presse seg fram. I den forstand at folk i byane må byte si arbeidskraft i mat. Denne byteøkonomien vil ein ha også i kommunistiske eller sosialistiske samfunn. Jamvel om politikerar eller byråkratar fastset prisane. Dei i byane må då jobbe med industri eller tenesteyting. Og land må difor ofte importera varer som industrien treng. Eg tvilar på om folk som Steigan og andre på venstresida ser dette. Dei trur at kommunisme eller sosialisme kan løyse vanskane med folkeauke i eit land. Ein kan og sjå på Noreg. Kanhende nokre hundretusen kan leva av fiskeri og jordbruk, Kva så med alle andre? Kan desse leva på ein berekraftig økologisk måte? I DDR levde folk utan høgt forbruk, men i eit industrisamfunn. Var det berekraftig?

  2. Kan så sosialisme eller kommunisme hjelpe mot Islamisme, som nokre trur?

    Ein av Steigan sine teser er at kommunisme ikke treng vekst, eller ikkje skaper økonomisk vekst? Tala frå Sovjet syner vekst. Dei hadde og vekst i oljeforbruk det meste av tida. Dette at sosialisme eller kommunisme nærast automatisk vil, eller kan halde tilbake vekst er tvilsamt.

    Ei mogleg årsak til vekst er at ein heile tida må fornye ting i alle moderne samfunn. Og så har ein og gjerne folkvekst. Eg har ikkje sett nokon stad noko industrialisera sosialistisk land som over tid har halde tilbake vekst. Kanhende Cuba. Og der veit ein enno ikkje korleis utviklinga blir.

    https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Soviet_Union_GDP.gif

    • At Cuba ikke hadde vekst i økonomien skyldes nok mye at landet ble underlagt en USA-ledet handelsblokade. Cuba drev handel med Sovjet, men ellers var det rolig. Den cubanske null-vekst økonomien gjenspeiles i bygninger, forbruksvarer, biler, maskiner osv, ved utstrakt gjenbruk. I seg selv ikke nødvendigvis noe negativt, selv om alt ser «umoderne» ut.

      Slik jeg oppfatter Marx var han ikke motstander av vekst i økonomien, det han var motstander av var utbytting av de ansatte i bedriftene. For å unngå utbytting foreslo han at arbeiderklassen skulle, i kraft av sin størrelse, gripe makten og nasjonalisere næringslivet, for dermed å få på plass en mer rettferdig fordeling av verdiskapningen.

      I prinsippet fikk disse tankene til Marx langt på vei gjennomslag. Kapitalen, og deres politikere, forsto at de måtte komme med innrømmelser, for å unngå borgerkrig. Som trussel har kommunismen bidratt vesentlig til å sivilisere og modernisere Vesten.

      Som kjent er det to forhold som kan skape vekst. Det ene er profitt, og det andre er dugnad, altså gratis arbeid. I en sosialistisk null-vekst økonomi kan man kompensere for nødvendig vekst og fornying med dugnadsinnsats. I et samfunn der staten eier næringslivet vil ikke dette virke konkurransevridende, og vil derfor komme alle til gode, på samme måte som skatt er tiltenkt et gode for alle. Hvordan dette ville fungere i praksis, er en annen sak.

      Når det gjelder kommunisme og islam, så er det vel så enkelt som at en kommunistisk stat har liten, eller ingen, toleranse for religioner (?).

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.