Integrasjonen mellom Amazon og USAs etterretning

0

Etterretningsorganisasjonene i USA fikk i 2014 det tidsskriftet The Atlantic betegnet som ei ”adrenalinsprøyte i brystet”. Fra sommeren 2014 begynte selskapet Amazon å betjene alle de 17 etterretningsorganisasjonene i USA gjennom såkalt ”cloud computing” i et system utviklet av Amazon Web Services for CIA.

The Atlantic er ei nettavis og en nettjeneste som er eid av milliardæren David G. Bradley, en mann som har støttet Barack Obama og Hillary Clinton. Han betegner seg sjøl som en ”sentrist” og en ”neocon”. Så The Atlantic er ikke akkurat noe perifert undergrunnsforum. Deres kontakt med djupstaten og maktapparatet i USA er så tett at det er grunn til å tro at denne artikkelen bygger på førstehånds informasjon.

Hvis teknologien fungerer slik den er tenkt, vil den innlede en ny æra av samarbeid og koordinasjon, slik at etterretningsbyråene mye lettere kan dele informasjon og tjenester. For første gang vil etterretningstjenestene kunne bestille en rekke on-demand datatjenester og analytiske tjenester fra CIA og National Security Agency. I tillegg betaler de bare for det de bruker.

Visjonen ble først skildret i Intelligence Community Information Technology Enterprise-planen som ble drevet fram av direktør for National Intelligence James Clapper og etterretningsmannen Al Tarasiuk. Cloud computing er en av hovedkomponentene i strategien for å hjelpe etterretningstjenestene å oppdage, få tilgang til og dele kritisk informasjon i en tid med tilsynelatende uendelige data.

USAs regjering brukte mer penger på informasjonsteknologi i etterretningstjenestene enn noen gang tidligere. IT-utgiftene nådde 8 milliarder dollar i 2013, ifølge budsjettdokumenter lekket av tidligere NSA-operatør Edward Snowden. CIA og andre byråer kunne ha brukt milliarder av dollar for å lage sin egen ”computer-sky”, men bestemte seg for å kjøpe en enkelt kommersiell løsning.

Og valget falt på Amazon. CIA og de andre etterretningstjenestene i USA har altså investert tungt i verdens største elektroniske varehus for å få tilgang til deres metoder og løsninger. Så store som investeringene er, må man si at Amazon er blitt etterretningstjenestens forlengede arm.

Når eieren av Amazon og Washington Post, Jeff Bezos, snart passerer Bill Gates som verdens rikeste mann, skyldes det blant annet i høy grad integrasjonen med USAs etterretning.

Når integrasjonen er så tett, er det ikke usannsynlig at CIA og de andre tjenestene får adgang til Amazons rådata. Amazon har enormt mye kunnskap om sine kunder over hele verden, deres persondata, deres smak, deres preferanser og så videre. Dette er en gullgruve for etterretningstjenestene.

CIAs informasjonssjef Douglas Wolfe kalte dette «en av de viktigste teknologiinvesteringenee i nyere historie», med forgreninger langt utenfor teknologiens område.

Et monopol uten sidestykke

Amazon annonserte i juni 2017 at selskapet var i ferd med å kjøpe Whole Foods Market for 13,7 milliarder dollar. Nyheten om kjøpet økte markedsverdien til Amazon med 14 milliarder dollar, så man kan si at de ”fikk varehuskjeden gratis”.

Det vil gjøre Amazon ikke bare til det største online varehuset, men også gjøre det til en konkurrent til Wal-Mart om å være den største fysiske varehuskjeden. Amazon er nå så stort at det har vært reist forslag om å kreve oppdeling av selskapet etter antitrustlovgivninga. I 2016 sto Amazon for 30% av USAs samlede detaljomsetning offline og online. Amazon er ikke bare mye større enn alle de andre, men gjennom sitt nesten-monopol på ”datasky-tjenester” kontrollerer også selskapet den kritiske infrastrukturen til konkurrentene.

Dette selskapet er altså integrert med etterretningstjenestene og kontrollert av en svært aktiv politisk aktør som Jezz Bezos. Han har en politisk agenda, og han gjør ikke spesielt mye for å skjule den. Under hans eierskap har Washington Post blitt et propagandaorgan for USAs kriger, blant annet i Syria. Amazon er en ekspert på å unngå skatt og utnytte uorganisert arbeidskraft. Og Bezos er en sterk tilhenger av privatisering av utdanningsvesenet.

Og nå står han i spissen for å skape en mastodont som vet alt om deg og samtidig betjener samtlige etteretningstjenester i USA. Men noen vil sikkert fortsatt nekte å innse realitetene. Noen tror virkelig at kampen mellom arbeid og kapital er basert på fair play. Som Lennon og McCartney ville ha sagt:

«Living is easy with eyes closed.»

 

PS: Og forresten, hvem eier Amazon? (Tips: The usual suspects.)

Og Oljefondet har investert 22,99 milliarder kroner i selskapet, som utgjør 0,72%, altså ikke så langt under Morgan Stanley.

Forrige artikkelVarför läckte SÄPO Transportstyrelsen?
Neste artikkelJihadistene i Syria venter på lønna fra CIA
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).