Grenfell Tower: Beboerne stoler ikke på myndighetenes tall

0

Høyblokka Grenfell Tower i Kensington i London brant som en fakkel og mange mennesker ble drept. Akkurat hvor mange er fortsatt usikkert.

Avisa The Guardian skriver at de tidligere beboerne i høyblokka har dannet ei beboergruppe for å skape sin egen oversikt over hvem som egentlig bodde der, samt ei liste over overlevende og ofre.

Sajad Jamalvatan, som er medisinstudent og bodde i Grenfell Tower har organisert ei Whatsapp-gruppe som omfatter 86 familier som bodde i høyblokka. De kaller seg Grenfell United. Ut fra det de har samlet av data er de skeptiske til politiets tall på 79 drept. Sjøl har de kommet til at tallet må ligge over 120.

Også parlamentsmedlemmet David Lammy fra Labour mener at tallet på drepte er altfor lavt, og han anklager myndighetene for at de ikke skaffer skikkelige informasjoner og at det skaper et inntrykk av et «cover-up».

På Twitter skriver han:

“There has been no update on a) the death toll, b) the number of survivors or c) the number of people in Grenfell Tower for over a week,” he wrote. “What are the authorities doing to come up with an estimation of how many people were in Grenfell? Not good enough.”

En annen gruppe kaller seg ‘Justice 4 Grenfell’ og skriver på Facebook at de mener at minst 150 folk døde i brannen.

Det koker under overflaten i denne saka fordi den på en så grell måte har vist hvor lite myndighetene bryr seg om sikkerheten og livene til fattigfolk. Grenfell Tower var bolig for innvandrere og fattigfolk og ble overtent på et øyeblikk fordi den var kledd med brannfarlige og billige kledningsplater. Den hadde ikke noe sprinklersystem og ikke noe sentralt alarmsystem og bare én rømningsvei. Høyblokka ligger midt i overklassebydelen Kensington og kontrasten er sterk til rikfolkenes luksusboliger bare et steinkast unna.

Forrige artikkelUSA og partnere med militærøvelse for 25.000 soldater
Neste artikkelProtester mot fracking i Danmark
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).