Russland, USA – og Norge – om «agenter for utlandet»

0

USA og USA-vennlige NGOer har gjort maksimalt ut av Russlands innstramninger mot utenlandske NGOer. Her er for eksempel en artikkel fra Human Rights Watch der organisasjonen går til angrep på Russlands lov fra 2012 om at grupper som mottar støtte fra utlandet må registrere seg som «utenlandske agenter».

Dette oppfattes i vest som et overgrep mot demokratiet, men man er tydeligvis ikke kjent med at USA har hatt en slik lov siden 1938 i form av Foreign Agents Registration Act som ifølge amerikansk Wikipedia:

… requiring that agents representing the interests of foreign powers in a «political or quasi-political capacity» disclose their relationship with the foreign government and information about related activities and finances. The purpose is to facilitate «evaluation by the government and the American people of the statements and activities of such persons.»

Interessant nok ble jeg oppmerksom på denne loven gjennom en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt der man nettopp gjengir denne diskusjonen. (s. 44).

Norsk straffelov går enda lengre. Her har vi ikke en registreringsplikt, men straffelovens § 97 a sier:

Norsk borger eller en i Norge hjemmehørende person som av fremmed makt eller av parti eller organisasjon som opptrer i dens interesse, for seg eller for parti eller organisasjon her i landet tar imot økonomisk støtte for å påvirke almenhetens mening om statens styreform eller utenrikspolitikk eller til partiformål, eller som medvirker hertil, straffes med hefte eller fengsel inntil 2 år.

Altså, en person i Norge som sjøl eller gjennom en organisasjon mottar økonomisk støtte fra fremmed makt for å påvirke politikken i Norge, kan bli straffet med fengsel inntil to år.

Det var denne paragrafen politiets overvåkningstjeneste brukte som påskudd da de på søttitallet innledet telefonovervåkning av Jon Michelet, Klassekampen, Oktober forlag og en lang rekke personer og organisasjoner. POT hadde sjøl plantet et falsk «bevis» for at de var støttet med penger fra Kina, og siden dette i så fall var en forbrytelse som kunne gi en straff på inntil 2 år i fengsel,  ga retten tillatelse til utvidet overvåkning.

I Lund-kommisjonens rapport sto det: «Ifølge brev av 29. august 1980 fra overvåkingssjef Gunnar Haarstad til Justisdepartementet forelå det ’begrunnet mistanke om at AKP (m-l) har mottatt økonomisk støtte fra Kina’ (strl. § 97 A)». I mappene til flere AKP-ere ble nettopp § 97 A brukt som argument for videre overvåking av dem.

I 1967 opprettet USA National Endowment for Democracy (NED). Det er en sivil front for CIA som har til hensikt å påvirke de politiske prosessene, inklusive valg, i andre land til fordel for USA. Eller som Wikipedia skriver:

The State Department and United States Information Agency (USIA) proposed the Endowment to encourage and facilitate exchanges between democratic institutions through private sectors; promote nongovernmental participation in democratic training programs; strengthening democratic electoral processes abroad in cooperation with indigenous democratic forces; fostering cooperation between American private sector groups and those abroad «dedicated to the cultural values, institutions, and organizations of democratic pluralism.», and encouraging democratic development consistent with the interests of both the U.S and the other groups receiving assistance.

NED var svært aktive i forbindelse med statskuppet i Ukraina i 2014  (se også deres egen oversikt) og har også deltatt aktivt i «fargerevolusjoner» i andre land. Det er dette de holder på med, det er jobben deres.

NED gjør ingen hemmelighet av at de støtter et stort antall NGOer i Russland. I deres årsrapport for 2015 er det ei lang liste over organisasjoner og beløp. Lista fyller sidene 56–58 i rapporten. Det skal ikke mye fantasi for å forstå at detter er en del av USAs politiske krigføring med sikte på regimeendring i Russland. Man behøver ikke ha spesielle sympatier for Vladimir Putin for å innse at han oppfatter det på samme måte. Og går man til den hysteriske «Russiagate»-kampanjen i USA ser man hvor langt man kan tøye en sak der ingen ennå har funnet så mye som en eneste NGO som har mottatt russiske penger, enn si noen spor av manipulasjoner med valget.

Det er mange svakheter ved det politiske systemet i Russland, og det er all grunn til å være kritisk til graden av demokrati og graden av undertrykkelse. Men lovbestemmelser mot organisasjoner som mottar penger fra utenlandske makter er altså ikke noe spesielt for Russland, hvis noen skulle ha trodd det.

Forrige artikkel– Vi hadde rett, hele tida
Neste artikkelLeserinnlegg: Norsk Folkehjelp og Norwac er redskap for UD i politikken
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).