Militær etterretning uten politisk styring

0
Radaranlegget i Vardø med Globus 1, 2 og 3, et samarbeid mellom Norge og USA. Hvis hele eller deler av den hemmelige avtalen om Globus-systemet og andre anlegg ble frigitt, kunne vi fått en mer opplyst forsvarspolitisk debatt her i landet, skriver Bård Wormdal. Illustrasjon: Forsvaret

Av Bård Wormdal

Det er noe riv ruskende galt med styringen av den militære etterretningstjenesten her i landet.  Hemmeligholdet har gjort at tjenesten kan drive forsvars- og utenrikspolitikk uten politisk styring. Etableringen av en ny amerikansk radar i Vardø, Globus III, er et godt eksempel på det.

Med beliggenhet 28 kilometer fra grensa mot vår store nabo i øst har militære overvåkningssystem i Vardø i mange tiår vært konflikttema mellom Sovjetunionen/Russland og USA.  Allerede i 1988 fryktet Sovjetunionen at USA ville bruke en ny amerikansk radar i Vardø   for å kunne skyte ned sovjetiske atomraketter mot USA slik at USA kunne angripe Sovjetunionen uten frykt for gjengjeldelse.

Dette såkalte rakettskjoldet kunne forrykke hele den globale terrorbalansen.  Russland mente sjansene ville være større for at USA ville bruke sine atomvåpen og øke faren for en utslettende atomkrig.

Radaranlegget i Vardø med Globus 1, 2 og 3, et samarbeid mellom Norge og USA. Hvis hele eller deler av den hemmelige avtalen om Globus-systemet og andre anlegg ble frigitt, kunne vi fått en mer opplyst forsvarspolitisk debatt her i landet, skriver Bård Wormdal. Illustrasjon: Forsvaret

Den aktuelle radaren i Vardø ble kalt Globus I, og ble lokalt drevet av den norske etterretningstjenesten.  Saken ble ikke kjent i offentligheten, og jeg finner ikke engang spor av saken i avgraderte dokumenter i møtereferater for lukkete møter i Stortingets utenrikskomite.  Hadde ikke saken fortjent en skikkelig politisk behandling?  Jeg mener opplagt ja. Dette var ei tid der fortsatt beroligelse og avskrekking er de to mest sentrale delene i norsk politikk mot vår nabo i øst.

Fullt så stille gikk det ikke neste gang Pentagon ønsket å utplassere en ny radar på grensa til Russland; Globus II, ved hjelp av den norske etterretningstjenesten.  (Cuba-krisen er et godt eksempel på hvordan USA hadde reagert på sovjetisk militær oppbygging nært sin grense.)

Forsvarets Overkommando sendte 24. mars 1998 ut en kort pressemelding med fokus på overvåking av   romskrot. Journalist Inge Sellevåg i Bergens Tidende avslørte at nyskapningen hadde stor betydning for det amerikanske rakettskjoldet, noe som var i strid med både norsk offisiell forsvarspolitikk og ABM-avtalen mellom Russland og USA.

Russiske myndigheter tok opp saken og protesterte   på høyt politisk plan en rekke ganger i møter med både norske og amerikanske myndigheter. Globus II´s   betydning for det amerikanske rakettskjoldet ble   senere blant annet bekreftet av tidligere statssekretær i det amerikanske forsvarsdepartementet, Philip E. Coyle.

På denne bakgrunn skulle en kanskje tro at norske politikere   skulle få interesse og bli bedre informert om   de militære installasjonene i Vardø. Det har dessverre ikke skjedd.   Dette til tross for at forholdet til Russland er det viktigste i nordområdepolitikken, og at Nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesse, ifølge Stortinget.

Det var NRK som informerte de fire stortingspolitikerne fra Finnmark om at nok en ny amerikansk radar skal være på plass og operativ i 2020.   Stortingsrepresentant Helga Pedersen mente det ikke var noe problematisk med det!  En ting er behandling i åpne fora i Stortinget, men enda mer foruroligende er det at Stortingets utenriks- og forsvarskomite i lukket komitemøte trolig heller ikke ble orientert og diskuterte saken.  Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Finnmark, Kåre Simensen, sitter i Stortingets utenrikskomite. Han ble orientert av media!

Etterretningstjenesten hevder Stortinget har fått informasjon. Etterretningssjef Morten Haga Lunde sa i sitt foredrag i Oslo Militære Samfund 14. Mars 2016 at Stortinget er blitt orientert flere ganger i Forsvarets budsjettproposisjoner. Men i dokumentene står det ikke noe om bygging av en ny radar, kun om modernisering, noe som er godt kjent fra før.

Det siste tiåret er radarsystemet modernisert for omlag en milliard kroner viser amerikanske budsjetter, nettopp for å forlenge levetiden.    Her er det som stortingspolitikerne får vite for budsjettåret 2015: ”Radarsystemet Globus i Vardø er et samarbeidsprosjekt  mellom USA og Norge.  Det er besluttet at det skal gjennomføres et prosjekt for å forlenge radarsystemets levetid. Arbeidene gjennomføres frem til og med 2020.”

Etterretningssjef Morten Haga Lunde gav i sitt foredrag i Oslo Militære Samfund inntrykk av at dokumenter til Stortinget informerte om den nye radaren.  Det kan jeg ikke forstå er riktig.

Den nye radaren skal fungere sammen med den eksisterende radaren Globus II, går det fram av etterretningssjefens foredrag og Forsvarsdepartementets dokumenter til Stortinget.  Det betyr at også den nye radaren vil bli satt under direkte kommando av US Stratcom, selv om norsk offisiell politikk er full nasjonal kontroll.

Det var NRK som informerte de fire stortingspolitikerne fra Finnmark om at nok en ny amerikansk radar skal være på plass og operativ i 2020.

Professor Theodore Postol ved Massachusetts Institute of Technology, MIT, mener den nye radaren på grensa til Russland er en del av en pågående   omringning av Russland som vil føre til en militær konfrontasjon mellom Russland og vestlige land. Postol har bakgrunn fra den amerikanske marinen og Pentagon, og er en av verdens fremste radareksperter.

Vi lever i ei tid med militær spenning mellom øst og vest. Både USA og Russland ruster opp sine atomarsenal. I følge en ny amerikansk studie publisert i anerkjente Bulletin of the Atomic Science er effekten av de amerikanske interkontinentale atomrakettene nylig tredoblet.

Norge er bare en liten brikke i dette farlige spillet. For USA gjør norsk nærhet til Kola med Russlands største flåte av ubåter med interkontinentale atomraketter oss mest interessant som spionbase.  I tillegg er Globus-systemet den eneste sensoren USA har for å overvåke fiendtlige satellitter over Midtøsten for dermed kunne gå til angrep mot andre lands satellitter, noe som blir stadig mer aktuelt.

Det er i dette perspektivet en må se at det blir utplassert nok en amerikansk radar i Norge som trolig vil koste amerikanske skattebetalere mellom fem og ti milliarder kroner.  Det burde være tema for norske politikere.

Samarbeidet mellom USA og Norge om radaranlegg i Vardø er regulert i en tosidig hemmelig avtale utenfor NATO-samarbeidet i likhet med for  lytteanleggene  i Vadsø, Sør-Varanger, Fauske osv. Militær etterretning er Norges viktigste militære kapasitet, i følge NATO.

Jeg mener det må legges påtrykk  for å frigi hele eller deler av den hemmelige avtalen om Globus-systemet i Vardø og andre anlegg uten at det skader nasjonale interesser. Resultatet  kunne blitt   en litt mer  opplyst  forsvarspolitisk debatt  her i landet.  Den amerikanske etterretningstjenesten NSA har frigitt omfattende avtaletekster i  det tosidige samarbeidet  med Storbritannia.

Jeg vet at det blant medlemmer i Stortingets utenriks- og forsvarskomite er en holdning om at det er en tradisjon i  at politikere ikke blander seg inn i driften av Etterretningstjenesten, og at man ønsker å fortsette med det. Selv om fenomenet er kjent fra andre land er det tvilsomt i forhold til demokratisk styring.

Stortinget har for å avhjelpe kontrollen oppretta  EOS-utvalget, men det kan også være gode grunner for spørre hvor godt det fungerer.  EOS-utvalget har vært på tallrike forhåndsannonserte besøk i Vardø, men har ifølge regelverk ikke anledning til å reise utenlands for å intervjue informanter.

Det alt vesentlige av tilgjengelig informasjon om radaranleggene i Vardø kommer fra amerikanske offentlige kilder.  Det hjelper heller ikke på at EOS-utvalget har opplevd at  de må ta spesielle hensyn til utenlandske samarbeidspartnere for den norske etterretningstjenesten.

Tidligere statsminister Einar Gerhardsen sa en gang i forbindelse med amerikansk samarbeid om etterretning i nord at USA anså Norge som en vasallstat, altså et land med begrenset selvstendighet.  Våre politikere har mye å ta fatt i.

En ekstra oppfordring går til medlemmer av Stortingets forsvars- og utenrikskomite – spesielt til Kåre Simensen fra mitt hjemfylke, Finnmark.

Forrige artikkelUSA bruker leiesoldater på hjemmebane
Neste artikkelTerrorbomben i Kabul viser at USA står til knes i en hengemyr etter sin lengste krig