oss 100 kroner!
Første runde av det franske presidentvalget var ikke bare spennende, men den var også sosiologisk, klassemessig og politisk uhyre interessant. Det er ingen overdrivelse å si at det har skjedd et politisk jordskjelv i Frankrike, ikke minst når vi sammenlikner med preseidentvalget i 2012.
Mens François Hollande og Sosialistpartiet vant flertallet av departementene i 2012, vant de ingen i 2017. Mens Marine Le Pen vant et eneste departement i 2012, vant hun rundt halvparten i 2017. Nicolas Sarkozy fra det republikanske partiet vant ganske mange departementer i 2012, mens François Fillon bare vant fem stykker i 2017. De to tradisjonelle systempartiene i Frankrike, som har kontrollert statsapparatet i en generasjon, er feid ut og redusert til ubetydeligheter.
Jean-Luc Mélenchon vant tre departementer, og går vi ned på kommunenivå, ser vi at han vant mange kommuner over hele landet. Og vi ser at Le Pens styrke er mer omfattende for eksempel i vest enn det departementskartet gir inntrykk av.
Kampen om industribyene
Industribyene i nord har tradisjonelt vært hjemmebane for kommunistene og sosialistpartiet. Nå ser vi at de jamnt over stemte Le Pen. Front National bekreftet sin rolle som Frankrikes største arbeiderparti.
Men bildet blir mer nyansert og spennende når vi går ned på enkeltresultater. Jeg har sett på regionen Hauts-de-France. Regionen ligger helt i den nordlige delen av «sekskanten», som man kaller landet, og har byen Lille som hovedstad. Regionen er den fremste i landet når det gjelder tor- og jernbaneproduksjon, nummer to i bilindustri og nummer én i glassindustri. Regionen har rundt 6 millioner innbyggere. Og det er en av de regionene som har aller størst arbeidsløshet, som kartet viser.
Jean-Luc Mélenchon tok opp kampen mot Marine Le Pen ikke minst i denne regionen, og sjøl om han bare unntaksvis klarte å slå henne på kommunenivå, kom han i mange tilfeller på en svært god annenplass.
I Hauts-de-France ble resulatet sånn mellom de to:
Og i regionshovedstaden Lille fikk Mélenchon 29,92% og forviste Le Pen til fjerdeplass.
Det er nokså sikkert at Mélenchon har tatt arbeiderstemmer fra Front National nettopp ved å stille på møter og føre polemikken. Dette er et tankekors for hjemlige småborgerlig radikale som gjerne omtaler disse arbeiderne som «rasister» når de stemmer Le Pen. Hva skal de kalle de samme arbeiderne når de stemmer Mélenchon?
At France Insoumise har gjort innhogg i Le Pens stemmegrunnlag viser seg også når meningsmålingene sier at hver femte av deres velgere vil stemme FN i andre valgomgang. Og hvis Mélenchon skulle begå den katastrofale blunderen å oppfordre folk til å stemme den ekstreme globalisten Macron 7. mai, vil han jage enda flere arbeidere over til Front National.
PS: en setning er rettet.
