Det franske jordskjelvet

8

Første runde av det franske presidentvalget var ikke bare spennende, men den var også sosiologisk, klassemessig og politisk uhyre interessant. Det er ingen overdrivelse å si at det har skjedd et politisk jordskjelv i Frankrike, ikke minst når vi sammenlikner med preseidentvalget i 2012.

Mens François Hollande og Sosialistpartiet vant flertallet av departementene i 2012, vant de ingen i 2017. Mens Marine Le Pen vant et eneste departement i 2012, vant hun rundt halvparten i 2017. Nicolas Sarkozy fra det republikanske partiet vant ganske mange departementer i 2012, mens François Fillon bare vant fem stykker i 2017. De to tradisjonelle systempartiene i Frankrike, som har kontrollert statsapparatet i en generasjon, er feid ut og redusert til ubetydeligheter.

Jean-Luc Mélenchon vant tre departementer, og går vi ned på kommunenivå, ser vi at han vant mange kommuner over hele landet. Og vi ser at Le Pens styrke er mer omfattende for eksempel i vest enn det departementskartet gir inntrykk av.

Kampen om industribyene

Industribyene i nord har tradisjonelt vært hjemmebane for kommunistene og sosialistpartiet. Nå ser vi at de jamnt over stemte Le Pen. Front National bekreftet sin rolle som Frankrikes største arbeiderparti.

Men bildet blir mer nyansert og spennende når vi går ned på enkeltresultater. Jeg har sett på regionen Hauts-de-France. Regionen ligger helt i den nordlige delen av «sekskanten», som man kaller landet, og har byen Lille som hovedstad. Regionen er den fremste i landet når det gjelder tor- og jernbaneproduksjon, nummer to i bilindustri og nummer én i glassindustri. Regionen har rundt 6 millioner innbyggere. Og det er en av de regionene som har aller størst arbeidsløshet, som kartet viser.

Arbeidsløshet 2014

Jean-Luc Mélenchon tok opp kampen mot Marine Le Pen ikke minst i denne regionen, og sjøl om han bare unntaksvis klarte å slå henne på kommunenivå, kom han i mange tilfeller på en svært god annenplass.

I Hauts-de-France ble resulatet sånn mellom de to:

Og i regionshovedstaden Lille fikk Mélenchon 29,92% og forviste Le Pen til fjerdeplass.

Det er nokså sikkert at Mélenchon har tatt arbeiderstemmer fra Front National nettopp ved å stille på møter og føre polemikken. Dette er et tankekors for hjemlige småborgerlig radikale som gjerne omtaler disse arbeiderne som «rasister» når de stemmer Le Pen. Hva skal de kalle de samme arbeiderne når de stemmer Mélenchon?

At France Insoumise har gjort innhogg i Le Pens stemmegrunnlag viser seg også når meningsmålingene sier at hver femte av deres velgere vil stemme FN i andre valgomgang. Og hvis Mélenchon skulle begå den katastrofale blunderen å oppfordre folk til å stemme den ekstreme globalisten Macron 7. mai, vil han jage enda flere arbeidere over til Front National.

 

PS: en setning er rettet.

KampanjeStøtt oss

8 KOMMENTARER

  1. Du skriver at Melenchon ikke vant et eneste departement, men kartet viser at han vant tre. Hva er feil?

  2. Hvorfor fikk ikke Mélenchon litt flere stemmer?
    Le Pen fikk 21,4% av stemmene, Mélenchon fikk 19,6% av stemmene. En differanse på kun 1,8 prosentpoeng.

    Hvis flere på venstresiden hadde stemt taktisk på Mélenchon fremfor på feks Sosialistpartiet (som fikk kun 6,4% av stemmene) eller på de ytre-venstre kandidatene, så ville Mélenchon ha gått videre til andre runde i presidentvalget fremfor Le Pen. Det at man må stemme taktisk ved første runde i det franske presidentvalget er jo ikke noe nytt, og meningsmålingene i Frankrike var jo ganske gode når det gjaldt å forutsi valgresultratet, slik at alle på forhånd burde kunne se hvordan det omtrent ville gå i første runde og avgi stemme deretter.

    Men venstresiden i Frankrike er vel såpass sekterisk slik at folk på venstresiden heller foretrekker at Macron eller Le Pen blir president fremfor at Mélenchon, det viktigste er å holde sin ideologiske sti ubesudlet og ren.

    Det var vel på lignende vis også i Tyskland før Hitler overtok makten. Det var helt utenkelig at kommunistene og sosialdemokratene den gang ville samarbeide om å motarbeide og stoppe Hitler (man kan lure å om Stalin angret på dette senere?). Det er mulig at det er en form for ideologisk idioti som foregår på venstresiden ved at man ikke forstår hva som er mulig og umulig å oppnå og hva som er viktig å oppnå. Dette minner om en slags religiøs fanatisme.

  3. Det hadde vært en ulykke for fransk venstreside om Mélenchon hadde gått videre mot Le Pen. Da tyder alt på at han ville ha blitt valgt med støtte fra eliten, og sannsynligheten taler for at han ville ha blitt kooptert av borgerskapet fortere enn han ville klart å s salut! Hvis han er seriøs bruker han det gode resultatet til å bygge en virkelig bevegelse.

  4. Dessverre er jeg ikke brukbar i fransk og må derfor forlite meg på engelske kilder. En kort gjennomgang av Melenchons politiske liv viser til en veldig karriereorientert person som har pendlet mellom sosialdemokrati og det til venstre for det. Jeg er redd Pål har helt rett i det som står ovenfor her.
    Men Klassekampen var i noen artikler sin vane tro, raskt ute med å finne et nytt fyrtårn for det europeiske venstre.
    Nå hevdes det på engelske kilder at Melenchon har igangsatt en spørreundersøkelse på webben til partiet La France insoumise om hva man skal stemme 7 mai. Det er 440 000 registrerte brukere av partiets web og observatører har allerede trukket konklusjonen at det der ikke skal stemmes for Marine! Det er det viktige.Ellers er det fritt fram.
    Klassekampen skriver idag 27 april 2017:
    «Målinger har vist at 48 prosent av Melenchons velgere vil stemme Macron i den andre og avgjørende valgrunden.
    Hele 33 prosent sier at de ikke vil stemme i det hele tatt, mens så mange som 20 prosent av Melenchons tilhengere sier at de foretrekker Le Pen framfor Macron.»
    Her er det mange merkeligheter.
    Den ekstremt upopulære arbeidsloven EL-KHOMRI som Hollande-regjeringen lanserte var skrevet av herrene MACRON OG Manuel Valls. Når Melenchons parti fikk hele 7 millioner stemmer var dette høyst sannsynlig fordi de hadde høy aktivitet i kampen mot El-Khomri og derved Macrons arbeidslivs- tenkning.
    Men skal vi tro Klassekampens tall vil halvparten,dvs rundt 3,5 millioner,stemme MACRON!
    Hvis dette er tilnærmet riktig bør «venstresida» i Norge trappe ned illusjonene om et nytt fyrtårn i Europa.

    • Jeg har ingen illusjoner om et nytt fyrtårn i Europa, men er spent på hva Melenchons bevegelse kan bli til. En ting synes sikkert. Går han for Macron er han ferdig som alternativ for arbeidervelgerne og bevegelsens hans knuses i sin spede begynnelse.

  5. Det er også på høy tid at feministene kommer seg på banen, så Frankrike kan få sin første kvinnelige president. Dette var jo en av de viktigste kvalifikasjonen for mange av Clinton’s velgere, hva hun sto for politisk var av mindre betydning, så jeg går ut ifra at det sammme argumentet gjelder for Le Pen…

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.