Vestlige liberale og Midtøsten: Hvordan avvisning av arabisk sekularitet førte til omfavnelse av wahhabi-terrorisme

12

Av Nedka Babliku

Vestens villfarne liberale har vært besatt av å brennmerke arabiske sekulære som «diktatorer». Dette har ledet dem til å omfavne de mest voldelige og fordervede formene for wahhabittisk jihadisme og terrorisme.

For å forstå hvordan det fastlåse, liberale tankemønsteret har utviklet seg, eller rettere: viklet seg inn, er det nok å se på Syria og Jemen. Og holde dette bildet opp i kontrast til hendelsene og følelsene rundt invasjonen i Irak i 2003, da mange velmenende venstre-liberale marsjerte i gatene i protest mot krigen.


Nedka Babliku er musiker og forfatter. Denne artikkelen er fra hennes spalte på The Duran. Oversatt av Anne Merethe Erstad


I dag, derimot, kan man rimelig sikkert gå ut fra at majoriteten av de samme menneskene knapt kunne brydd seg mindre om den vestlig-støttede, illegale intervensjonen i Syria. Som Adam Garrie skriver; en krig som ikke bare har ført til tusenvis av døde sivile, fattigdom og flyktninger, men som også har smadret infrastrukturen og den sosiale samhørigheten Bashar al-Assad og hans far, Hafez, arbeidet hardt for å bygge gjennom flere tiår.

Når det gjelder Jemen, forblir denne krisen en abstrakt idé for mange selvsentrerte liberale i Vesten.

De rettferdiggjør sin dype mangel på forståelse og empati med sin overbevisning om at Bashar al-Assad er en diktator. De har fått god hjelp til å overbevise seg selv om dette, gjennom NATOs talerør  BBC, CNN og andre tilsvarende nyhetskanaler.

Mange sa det samme om Saddam Hussein. Men det forhindret ikke en million mennesker i å marsjere, fordi de hadde tilstrekkelig sunn fornuft til å forstå at krig er en forferdelig dårlig idé, der det ikke finnes noen vinnere. De forsto i det minste at krigen ikke handlet om Saddam Hussein, men om et imperialistisk brudd på internasjonal lov, utformet for å ødelegge en uavhengig, sekulær arabisk stat.

Nå virker de imidlertid å ha mistet alle perspektiver og har blitt følelsesløse overfor virkeligheten.

Jeg har hørt mange si at så lenge det ikke er krig i Europa, er alt greit i verden. Men hvis de er for uvitende til å forstå at Balkan-regionen, der internasjonale kriger har en tendens til å starte og ofte ende, er en del av Europa, hvordan kan de forventes å forstå arabisk sekularitet?

Om noe, var Saddam Hussein mer av en diktator enn Bashar al-Assad noen sinne kunne bli. Noe som kom klart frem da Assad erklærte at han ville gi amnesti til terrorister, hvis de bare ville legge ned våpnene.

Saddam Hussein på sin side ville ganske så sikkert ha henrettet enhver som satte i gang et opprør mot ham. På stedet. Etter irakisk praksis hadde han rett til det.  De som mener dette er for grusomt, vet åpenbart veldig lite om Irak – og slett ikke noe om Syria – og har aldri sett ISIS’ videoer av halshugginger og andre ugjerninger.

Siden 2003, og spesielt siden Brexit og Trump, har liberal aggressivitet nådd nye høyder.

Liberale har alltid hatt noen ytterliggående fanatikere. Men nå virker hovedstrømmen av de liberale å befinne seg i en tilstand der de er totalt avsondret fra virkeligheten og mangler enhver ærlig forståelse av begivenhetene i verden.

De liberales toleranse for det perverse – inkludert den lumske aksepten av wahhabisme – har økt betraktelig, og har ført til at mennesker ikke lenger er i stand til å skille mellom rett og galt. Kanskje folk i Vesten ville forstå litt mer hvis BBC sendte en ISIS-video daglig? Kanskje ville de få litt perspektiv? Men liberale, spesielt de som holder til i etablerte media, er mer opptatt av sine egne eksistensielle kriser enn de som utspiller seg i virkeligheten.

 

 

 

KampanjeStøtt oss

12 KOMMENTARER

  1. Inte bara liberalerna. I Sverige har större delen av vänstern gjort gemensam sak med dessa liberaler.

  2. Og hva med Norge? Her har norske myndigheter invitert Taliban til fredsforhandlinger, og det er bare uker siden Brende var i Afghanistan og forhandlet med terrorgruppa, fikk de kanskje en fet skjekk for å vise vår rikdom og lojalitet? En terrororganisasjon som dreper skolejenter, ikke helt bra, men tydeligvis helt iorden for norske myndigheter.
    Araberverden er ikke helt som Vesten skal sies, demokratiet der en en diktator som holder terroristene i øra! Det likte ikke USA, og drepe to, og jakter den tredje, Assad. Norge vil bidra og sender sine spesielle soldater, også kalt » spesialsoldater», store greier, ikke sant? som trener opp opprørere som har en arabisk fasit på demokrati klar den dagen Assad henger i stolpen! Og etterpå når » spesialsoldatene» fra Norge og USA har reist, vil det samme skje som skjedde i Irak og Libya, vi ble lurt! Trill rundt og vel så det! Likevel, det var kanskje ikke så galt likevel, for var det ikke det USA ville? De er jo langt unna over there, og ingenting er bedre for dem enn å se en araberverden i flammer og uten brorskap. For da kan de selge mer av sine våpen, og herske nede i Midtøsten som de vil. Mediene som det skrives om er ikke helt gode nei, har vi ikke sett antydninger til litt hengivenhet for IS(IS) ? Når ISIS » krigere» stadig vises bilde av, smilende og med flagget ti terroristorganisasjonen vaiende over ryggraden eller Toyota pick – upen virker dette veldig «romantisk», en ung frigjører som vil ta en diktator , Assad. Ja, mediene er medskyldig i dette, uten tvil, de durer på med sin » liberalisme» og er fullstendig i koma over hva de serverer. Jeg kaller dette for suggesjon, en tilrekking til det vonde, for det er ondskapn i verden som idag er blitt til » godheten» skal vi tro alle de fantastiske liberale og anti fascistiske som har klippekort til alle medieers spalter og mikrofoner.

  3. Alliansen mellom Vestens liberalere og de mest reaksjonære kreftene innad i den muslimske verden, er ikke ny. Tvert imot, den er en etterlevning fra den kalde krigen.

    På grunn av USAs støtte til Israel, ble mange vanlige arabere positivt innstilte til Sovjetunionen. Sovjetunionen støttet den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) og radikale nasjonalistiske arabiske ledere, som Hafez Al Assad i Syria.

    For det saudiske kongehuset var radikale republikanske krefter i den arabiske verden en direkte trussel mot dets fysiske overlevelse. Derfor gjorde Saudi-Arabia det landet kunne for å mobilisere mot Sovjetunionen. Retorikken var at Sovjetunionen var ateistisk og dermed en trussel mot tradisjonelle islamske verdier.

    Det nye nå, er ikke at Vesten støtter reaksjonære religiøse krefter i den muslimske verden, men at Vesten støtter ekstremistiske sekteriske krefter blant de reaksjonære. Dette har sin forklaring i den islamske revolusjonen i Iran i 1979, som innebar at det ikke bare var Israel- og Vestenkritiske krefter blant sekulære arabiske nasjonalister, men nå også et konservativt islamsk regime som sto i opposisjon, og som har forsøkt å spre en Iran-inspirert konservativt-islamsk, men samtidig anti-Vestlig anti-Israelsk opprør i den arabiske verden, BÅDE i sekulære regimer, som Egypt, men også i provestlige konservative regimer, som Saudi-Arabia.

    For å demme opp mot faren for et Iran-inspirert opprør, har Saudi-Arabia lagt stor vekt på å vise seg fram som et land som forsvarer sunnimuslimer, mot sjiamuslimske Iran. Iran har på sin side søkt allianse også med sunnimuslimske opprørsgrupper, som Hamas i Palestina, men har også utnyttet de religiøse båndene til sjiamuslimene i arabiske land hvor det er mange sjiamuslimer, det vil særlig si Irak og Bahrain, hvor sjiamuslimene er i flertall, men også i Libanon, hvor ingen religiøs gruppe er i flertall, men hvor sjiamuslimene er den største gruppa, og Yemen og Syria, hvor flertallet er sunnimuslimer men hvor de politiske lederne lenge har tilhørt det sjiaorienterte mindretallet (selv om alawimuslimene i Syria avviker sterkt fra tradisjonell sjia-islam i Iran).

    Konsekvenser for Syria

    Både Saudi-Arabia og Iran har søkt å spille på skillet mellom sjia- og sunnimuslimer i ulike land i regionen. Både i Irak, Syria og Yemen har dette ledet til utbrudd av åpen borgerkrig.

    Verken USA eller Russland har noen spesiell interesse av å støtte henholdsvis sunnimuslimer eller sjiamuslimer i en religiøs konflikt i den arabiske verden, men på grunn av den historiske alliansen med Saudi-Arabia, og fordi Iran, på grunn av sin støtte til Hamas, blir sett på som den største trusselen av Israel, har USA i stor grad støttet den saudi-støttede sunniopposisjonen i Syria.

    Russland har på sin side beholdt alliansen med det eneste gjenværende av de arabisk-nasjonalistiske regimene fra den kalde krigens tid, Assadregimet i Syria. Den nye alliansen mellom Russland og Iran har bare bidratt til å forsterke støtten til Assad i Syria, som på grunn av felles motstand mot Israel og vesten, og religiøse bånd knyttet til Assads tilhørighet til den sjiaorienterte alawiminoriteten, har vært Irans beste allierte i den arabiske verden, på tross av at Assadregimet, i motsetning til Iran, er

    • Torgeir skriver: «på tross av at Assadregimet, i motsetning til Iran, er…..»

      Her falt det kanskje ut noe helt til slutt. Skulle det stå sekulært?

      Kan du også si litt kort om hva skillet sjia/sunni går ut på og hvorfor du tror konflikten mellom de to retningene har blitt så hard de siste åra særlig i Irak/Syria?

    • Holgersen skriver etter mitt syn så mye rart at det ville bli et essay å ta opp alt. Professor Bernhard Lewis (princeton) jobbet både for USA og England på 1950-tallet med å utvikle strategier for hvordan Vesten skulle feste en stålklo i den muslimske verden. Hovedtanken hans var å få istand kriger mellom ShiaIran og SunniStatene slik at disse gjensidig ødela hverandre til Vesten fordel. Iran-Irak krigen 1980-88.
      Dette holdt Bernard Lewis på med helt inntil krigen mot Irak i mars 2003, dengang som prominent medlen av de zionistiske neocons som arbeidet med Irakkrigen fra 1996. Amerikansk krig på oppdrag fra Israel.
      Lenge før den iranske revolusjonen 1979 jobbet Vesten med å bygge en allianse med fundamentalistisk islam,det drev britene med allerede før den andre verdenskrig med Muslim brotherhood og saudiene.
      Men prosjektet nådde en ny høyde i 1976 da Vesten og Wahhabistater kom sammen på Safari Club i Kenya,som i ettertid står fram som forberedelsen til krigen mot Sovjetunionen i 1979. Den startet også med en falsk flagg operasjon.

      Robert Dreyfuss: Devils Game,How the United States helped unleash Fundamentalist Islam.2005.
      Mark Curtis: Secret Affairs,Britains collusion with radical islam.2010.

  4. Hva med «Oversetters forklaring: Vestlige liberale henspeiler her, ikke til politisk tilhørighet, men heller et tenkesett som er typisk for de vestlige landene»?

  5. Jeg savner at Libya nevnes i denne sammenheng. Der skulle også et folk beskyttes imot sin diktator. Noe som slett ikke var nødvendig. Det er knapt noen statsleder i Afrika som har gjort mer for sitt folk enn oberst Gaddafi. Men han var revolusjonær på vegne av sitt folk med sosialistisk tankegods. Det kunne selvsagt ikke de vestlige liberale tolerere. De har så lenge indoktrinert og hjernevasket seg selv om en totalt feilaktig forestilling om hva sosialisme er, at de ser ikke forskjell på dem som virkelig arbeider for folket, og dem som er kapitalismens tyranner.

    https://en.wikipedia.org/wiki/Muammar_Gaddafi

    • Sosialismen hans var kanskje ikke det verste, men han lot seg ikke dirigere, og hadde planer om å skape et samlet og uavhengig Afrika med egen utviklingsbank og valuta. Libya hadde mye gull, og et stort oljefond. Jeg vet ikke helt hvor all rikdommen har blitt av, men noen har forsynt seg.

      • Det er vel snakk om at 60 eller 70 tonn gull vart smugla ut frå landet til USA og Frankrike, blant anna over Gardermoen(!). Hugsar ikkje kva artikkel det var, men eg fann artikkelen og lenkar til dokumentasjon her på steigan.no.

  6. VESTLIG HØYREVRIDD LIBERALT KAPITALISTISK VANVIDD

    Vestlige høyrevridde, såkalte liberale (ny-liberale), har indoktrinert og hjernevasket seg selv i en slik grad at det må beskrives som vanvidd og personlighets forstyrrelse.

    De ser overhodet ikke forskjell på statsledere som faktisk tjener sitt folk med å bygge ut landenes sosiale velferd, infrastruktur og en moderat sekulær politisk kultur, og kapitalismens imperialistiske tyranner, som kun beriker seg selv på folkets bekostning.

    I denne artikkelen er flere relevante land og statsledere nevnt, men jeg savner det kanskje mest typiske vanviddet dokumentert av handlingene til vestens liberale kapitalister. Det er Libya, hvor Gaddafi hadde utviklet et samfunn med Afrikas beste sosiale levekår for folket. Inkludert utbygging av en omfattende infrastruktur, som ville ha gagnet hele Afrika.

    Men Gaddafi var en revolusjonær med sosialistisk sekulært tankegods. Det er hva som får kapitalismens liberale til helt å miste forstand og fornuft. Deres egen indoktrinering av et absolutt vrengebilde av hva sosialisme innebærer, brukes til å ødelegge land etter land hvor folket får sosiale reformer og velferd i henhold til sosialismens ideologi. Dette sees på som en uakseptabel trussel for kapitalismens liberale. At det faktisk er dem selv som er farlige for folk og nasjoner, synes overhodet ikke å falle dem inn.

    Derfor fortsetter ødeleggelsene av land i Midt-Østen og Afrika, som var kommet et godt stykke på vei med sosiale reformer, og en moderat reformert versjon av sekularisert Islam.

    Resultatet kjenner vi. Vestlige intervensjoner i arabiske land har utløst en rekke politiserte religiøse motstandsbevegelser, etter mønster av Wahabbismens Jihadisme. Den mest politiserte ekstremistiske versjonen av religiøst tyranni som har eksistert siden Vatikanets Jesuitter og Inkvisisjonen herjet i Europa.

    Dette har utrolig nok skjedd fordi vestlige kapitalistisk liberale har vært alliert med Saudi-Arabia og familien Saud, som er det mest ekstreme islamistiske religiøse tyranni i verden.

    Det er vanskelig å beskrive dette som annet enn vestlig liberalt kapitalistisk vanvidd og personlighetsforstyrrelse.

    Det mest utrolige er kanskje at det er blitt akseptert å kalle dette liberalt eller ny-liberalt. Når alle kjennetegn ved dette kapitalistiske tankegodset er preget av erke-konservativt reaksjonært tankegods. Ofte dypt forankret i kirkens mest fundamentalistiske politiserte holdninger, slik vi kjenner det fra anglo-sionisme og Vatikanet´s jesuitter.

  7. Det synes som ei viss begrepsforvirring preger denne debatten. Donald Trump har aldri oppfatta seg sjølv som «liberaler». Tvert i mot har han satt økonomisk proteksjonisme og forfølging av minoriteter på etnisk og religiøst grunnlag i system – altså en politikk som står i skarp motsetning til den ideologien som i vestlig tradisjon har gått under namnet «liberalisme». Jesuittene har historisk hatt en progressiv funksjon fordi de generelt har tatt de innfødtes parti mot européisk kolonialisme rundt om i verda og de gikk klart ut mot slavehandelen alt på 1600-talet. I Latin-Amerika greidde de å opprette og forsvare en stat basert på økonomisk sjølvberging og kollektiv drift av jorda, styrt av de stedlige indianerstammene, til den blei knust i blod av den spanske kolonimakta på 1700-talet. Noen innflytelse på Vatikanet har de ikke hatt før jesuitten Frans I blei pave, og han har klarere enn noen gang i Vatikanets historie tatt parti for de fattige og undertrykte i verda.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here