Terroraksjonen i London følger mønsteret fra Nice og Berlin. En tilsynelatende enslig jihadist bruker en bil til å meie ned tilfeldige fotgjengere. Men ordet enslig forvrenger virkeligheten. For det første har de sannsynligvis alle hatt tilknytning til ei terrorcelle. Men for det andre, og viktigere, har de handlet i samsvar med strategien til IS/Da’esh. Jihadistgruppa har gjort det tindrende klart at den ønsker å spre frykt i Europas byer, at den ønsker å drepe tilfeldige mennesker på gata eller i hjemmene deres, slik at europeerne, de vantro, ikke skal føle seg trygge noe sted.
De ønsker også å hogge ei branngate mellom muslimer og andre i Europa for å skape splittelse og bedre rekrutteringsgrunnlaget for sin jihad. Jihadistene påberoper seg islam, naturligvis, men ikke en hvilken som helst versjon av islam. Deres ledestjerne er den ekstreme wahhabismen, som er statsreligion i Saudi-Arabia og Qatar.
Hovedsponsorer for terrorismen
Disse to statene er hovedsponsorer til IS og andre jihadistgrupper.
Det såkalte opprøret mot Gaddafi ble sponset av Saudi Arabia og Qatar. Både penger og våpen fra Gulfen la grunnlaget for de jihadistene som var NATOs infanteri på bakken i den katastrofale krigen som ødela Libya. Det samme har gjentatt seg i Syria. Eller som New York Times skriver:
Most of the arms shipped at the behest of Saudi Arabia and Qatar to supply Syrian rebel groups fighting the government of Bashar al-Assad are going to hard-line Islamic jihadists, and not the more secular opposition groups that the West wants to bolster, according to American officials and Middle Eastern diplomats.
Og Saudi Arabia fører en forbrytersk krig i Jemen i samarbeid med al-Qaida on the Arab Peninsula (AQAP). Som kjent var det samme AQAP som tok på seg ansvaret for massakren mot Charlie Hebdo. De sa at de planla, finansierte og gjennomførte drapene. Men AQAP er finansiert av Saudi Arabia, så i bunn og grunn var dette i såfall en saudiarabisk jobb, eventuelt i samarbeid med andre.
Terroristgruppene i Sahel og Nigeria finansieres og støttes fra oljediktaturene, og det gjelder for både Boko Haram og al-Qaeda in the Islamic Maghreb (AQIM).
Wikileaks lekket et telegram fra daværende utenriksminister i USA, Hillary Clinton, som sier at
donors in Saudi Arabia constitute the most significant source of funding to Sunni terrorist groups worldwide.
Misjon for hatideologi
De to oljediktaturene driver en massiv misjonsvirksomhet for den ekstremistiske wahhabismen. De pøser milliarder på milliarder av petrodollar inn i moskeer, koranskoler og sosiale sentra som alle har til hensikt å skape et massegrunnlag for ekstrem islamisme.
Det er dette ideologiske grunnlaget som skaper grobunnen for terroristene. Det er der de eventuelt blir konvertert, inspirert og stimulert til å gå fra hatideologi til handling.
Derfor er det ikke riktig å se på disse terroraksjonene som enkeltstående handlinger. De er en del av en strategi og forutsetningene for dem er skapt av ikke minst det hodekappende diktaturet i Saudi-Arabia.
General Jonathan Shaw, who retired as Assistant Chief of the Defence Staff in 2012, told The Telegraph that Qatar and Saudi Arabia were primarily responsible for the rise of the extremist Islam that inspires Isil terrorists.
Den islamske staten ved makta
Regimet i Riyadh er den islamske staten som har lykkes. Og dette regimet fører også en uhyrlig krig mot nabolandet Jemen, med Vestens åpne og stilltiende samtykke, og nesten uten protester av noe slag.
Det er der puddelen ligger begravet. Og dette er det nesten helt tyst om. Det er ikke bare det at medier og politikere unnlater å stille Saudi-Arabia og Qatar til ansvar for deres terrorsponsing og misjon for hatideologi. Man legger seg nesegrus for dem, velger Saudi-Arabia inn i FNs menneskerettskomité (!) og forsyner dem med enorme mengder avanserte våpen.
Da han var statssekretær var Espen Barth Eide på statsbesøk i Saudi-Arabia. Han uttalte da at «Norge og Saudi-Arabia har gode bilaterale relasjoner og sammenfallende posisjoner innenfor flere utenrikspolitiske områder,» og gikk sterkt inn for at norsk næringsliv skal satse i Saudi Arabia.
Og slik opptrer de alle sammen, våre såkalte ledere. Angela Merkel har har via sin forsvarsminister Ursula von der Leyen tatt initiativ til en strategisk millitær allianse mellom Tyskland og Saudi-Arabia. Og Barck Obama er ikke den eneste vestlige lederen som har latt seg overøse med gaver og ordener i hodekapperstaten.
Tilpasningsideologi og bagatellisering
I stedet for en et oppgjør og en kamp mot jihadistenes sponsorer har vi fått en tilpasningsideologi.
Frank Rossavik er ikke aleine, men han er typisk for denne holdninga, når han i en kronikk i Aftenposten argumenterer for å alminneliggjøre og hverdagsliggjøre terroren. Han bruker Churchills ord fra annen verdenskrig under blitzen mot London: Keep calm and carry on.
Og naturligvis er det noe sant i det. Man skal ikke få panikk eller reagere irrasjonalt. Men man skal heller ikke bli så avstumpet at man bagatelliserer denne spesielle formen for bygerilja. For det føres en krig i Europas byer. Den er foreløpig en lavintensitetskrig, men det er krig det er. Og vi vet hvem som står bak.
Hvis man ser på store terroraksjoner i Europa i dette århundret, har med ett viktig unntak, handlet om jihadistisk terror. Unntaket som bekrefter regelen er naturligvis terroren på Utøya og i Oslo 22. juli 2011.
Terroraksjonene i USA 11. september 2001 ble gjennomført av terrorister der 15 av 18 var saudiarabiske statsborgere. Og ikke bare det, men de offentliggjort 28 sidene fra den offisielle rapporten om terroren viser at terroristene også fikk økonomisk og annen hjelp fra Saudi-Arabia.
Familiene til 850 ofre som døde eller ble skadet 11. september har nå reist sak mot regjeringa i Saudi-Arabia og anklaget den for å ha gitt materiell og finansiell støtte til al-Qaida i forkant av terrorhandlingene i USA.
Saudi-Arabia har naturligvis benektet dette, men det interessante er at nå vil det antakelig bli mulig å få belyst hodekapperregimets forbindelser til terroren.
Men uten å bagatellisere 11. september, må man si at krigene i Syria og Jemen er langt større terrorhandlinger. Og Saudi-Arabias rolle som angriper i Jemen og som hovedsponsor og våpenleverandør til de jihadistiske fremmedlegionene i Syria kan det ikke herske tvil om. Det er på høy tid at det blir tatt et oppgjør med denne terrorstaten og de politikerne som ikke vet hva godt de skal gjøre for å tekkes den.