Norsk laks kan true skog og mennesker i Brasil

6

Norsk oppdrettslaks spiser store mengder soya fra Brasil. En rapport fra Regnskogfondet og Framtiden i våre hender viser at produksjonen av soya bidrar til avskoging og store helseproblemer for lokalbefolkningen. Dette skriver Regnskogfondet på sine nettsider og fortsetter:

Norge er verdens største lakseprodusent. Lakseoppdrett blir trukket frem som et viktig bidrag til norsk økonomi, og Regjeringen ønsker nå å femdoble lakseproduksjonen innen 2050.

Framtiden i våre hender og Regnskogfondet viser i rapporten Fra brasiliansk jord til norske middagsbord at en slik vekst vil bidra til økt avskoging, mer bruk av sprøytemidler og flere konflikter med lokalsamfunn. Organisasjonene krever derfor at soyaforbruket i norsk oppdrettsindustri reduseres.

Rapporten viser at produksjon av soya i Brasil har flere problematiske sider:

  • Fører til avskoging av savanneskog og press på regnskog i regionen.

  • Beslaglegger store jordbruksareal.

  • Fordriver lokalbefolkning fra områder som skal brukes til plantasjer.

  • Bidrar til alvorlige helseskader hos arbeidere og befolkning på grunn av verdens høyeste sprøytemiddelbruk.

Tittelen på rapporten er litt beskjeden, for det er verdens middagsbord som er målet for denne satsinga. Og det er denne globaliserte matindustrien som nå altså truer mennesker og regnskog i blant annet Latin-Amerika.

Norsk oppdrettsnæring ønsker å framstå som miljøvennlig, men overgjødsling av norske fjorder og store mengder kjemikalier i kampen mot lakselus er to andre elementer i det såkalte lakseeventyret. NRK Brennpunkt satte i en reportasje i november 2016 søkelyset på enkelte sider ved norsk oppdrettsnæring som regjering og nærlig ikke er så begeistret for å snakke om.

Tidligere var norsk fiskeproduksjon en høsting av en fornybar ressurs. Oppdrettsnæringa har forandret dette totalt. Eksemplene over er typiske tilfeller av det John Bellamy Foster kaller brudd i stoffskiftet mellom natur og samfunn.

Han henter dette begrepet fra Karl Marx, som mente at kapitalismen skaper det vi kaller økologiske kriser fordi den bryter stoffskiftet mellom natur og samfunn, og på denne måten fremmedgjør samfunnet fra naturen. Men skulle nesten tro han hadde studert norsk oppdrettsnæring.

KampanjeStøtt oss

6 KOMMENTARER

  1. En annen side av saken er at det kan være på tide å øke norsk produksjon av för av følgende grunner:
    -Det er såbart å importere såpass mye mat og för som det Norge nå gjør.
    -Fobedring av handelsbalansen: å øke norsk för produksjon er en form for importsubstitusjon
    -Økt aktivitet og sysselsetting for norske byer, bygder og kyster pga økt produksjon av för til fisk og dyr
    -Teknologisk utvikling: det er mulig å feks blande treflis sammen med tang og tare og så la det gjære til å bli til dyreför (eller til biodrivstoff og gjødsel). Dagens høye prisnivå for oppdrettslaks bør gjøre det mulig for bransjen å kunne betale litt mer for norskprodusert för.

    Man skulle tro at hvis Brasil har ledige jordbruksarealer så kan disse brukes til andre formål enn til soya produksjon til dyreför.

  2. Det er verdt å legge til at laks er en rovfisk, og da å gi fisken soyafôr må regnes som dyreplageri, selv om fôret kanskje blandes i fiskeslam. I tillegg tilsettes dette fiskeslammet Ethoxyquin, et giftstoff som blir værende i fiskekjøttet, og som vi senere spiser. Så norsk oppdrettslaks er egentlig giftig, og dermed ikke spiselig. Og hvem er produsenten av Ethoxyquin? Jo, Monsanto. https://youtu.be/jH6wH1dqbwc

  3. Og uansett går det mer mat inn i merdene enn det kommer ut, så det er en ikke-bærekraftig aktivitet for økosystemene vi skal leve av og med i fremtiden.

  4. Noe av det mest tragiske som har skjedd for regnskogene er kampanjen mot palmeolje hvor «grønn hverdag» ledet en ekstremt lite reflektert og sannsynligvis eid hatkampanje mot palmeolje. Kort fortalt er resultatet en 10 dobling av areal brukt til planteoljeproduksjon i sårbare regnskogområder fordi soya, som er alternativet, krever 10 ganger mer areal for å gi samme produksjon.

    På siden under er det en del notater jeg har skrevet som rører innom dette, ellers er det meste i form av innlegg på selve siden.
    https://www.facebook.com/pg/Mat-er-min-medisin-101285086597054/notes/?ref=page_internal

    Kopierer inn et notat om matoljer jeg skrev under kampanjen mot palmeolje

    Demoniseringen av palmeolje sitter dypt i folkesjela.

    Alle skriker opp i panikk når de ser at produktet inneholder vegetabilsk olje. «Det er nok den djevelen palmeolje som består av 100 % transfett med masse kolesterol på toppen, boikott, boikott», roper massene mens de fører produktet til giljotinen. For min egen del er det uvesentlig om fabrikkert mat inneholder olje eller arsenikk, jeg spiser det ikke uansett, men det stadige angrepet på en av våre sunneste matkilder, ett bedrageri uten sidestykke, må motarbeides med sannheten!

    KAPITALISMENS KYNISME.
    På 1980-tallet ble de amerikanske soyaoljeprodusentene bekymret for at salget skulle gå ned til fordel for importert palmeolje fra Malaysia. De satte opp organisasjoner med navn som ”American Heartsavers” som påberopte seg å fremme god helse for forbrukerne. I virkeligheten var disse organisasjonene en front for å angripe utenlandske oljer som palmeolje, en strategi som allerede var brukt med stor suksess i kampanjen mot mettet fett.
    Strategien kulminerte i helsides avisannonser med overskrifter som «Stop The Poisoning Of America». Naturligvis kom disse løgnene seg over Atlanteren, og løgnene sitter dypt forankret i store deler av matindustrien og hos befolkningen, akkurat slik frykten for fett og kolesterol gjør.

    DEN VIRKELIGE TRUSSELEN.
    Akkurat som med fett og karbohydrater er den virkelige trusselen det fremhevede, ufarliggjorte motproduktet. Og det er soyaolje. Soyaolje finnes i 70 % av alle ferdigprodukter i USA. Det er en smaksløs og ekstremt billig olje, noe som gjør den veldig populær hos matprodusentene. Over 90 % av all soya i verden er genmanipulert. Ta deg en tur i butikken og observer hvor utrolig mange produkter som inneholder soya. Rett og slett nesten alle sammen.
    Soya i barnemat er en hovedårsak til store lidelser for utallige mennesker. Weston A Price fundation jobber aktivt med å varsle folk om skadene de påfører sine barn ved å gi dem soyabasert morsmelkerstatning og annen mat med innhold av soya. De mottar flere saker i året hvor dypt bekymrede foreldre sender inn skremmende brev hvor de beskriver hvordan barna deres lider under effektene av en ødelagt hormonbalanse i kroppen. Gutter utvikler deformerte testikler og penis, de får hofter, lys stemme, lange tynne fingre og mannepupper. Jenter kommer i puberteten som 6 åringer, det gir kreft hos barn, det er også knyttet opp mot utvikling av diabetes 1. Listen er lang og konklusjonen er enkel. Styr langt unna soya i alle former.
    En annen populær matolje, rapsolje, er faktisk ren gift for mennesker og dyr i sin naturlige form. Naturlig rapsolje inneholder mellom 40-50 % av en langkjedet olje som heter Erukasyre som er giftig for mennesker og dyr. Raps i utlandet er i stor grad genetisk modifisert og kraftig raffinert for å inneholde minst mulig av denne oljen, men selv ved så lave nivåer som 0,5 % er det argumenter for at denne nye rapsoljen, Canolaolje, fortsatt er skadelig.
    Siden genmanipulerte produkter er forbudt i Norge skulle man tro tro at de norske rapsoljene inneholder ett naturlig nivå av erucic-olje, men det virker å være kraftig redusert. Dette skal i følge Odelia sine nettsteder være ett resultat av effektiv foredling i Canada over mange år. Foredlingen har fjernet mesteparten av erukasyren, og dagens sorter er derfor nesten fri for denne fettsyren. De nye sortene kalles Canola, det samme navnet som brukes om den genmanipulerte utgaven.
    I USA er det særlig mange som advarer mot Canolaolje. Det er ofte forbundet med kraftig raffinering av genmanipulert raps. Mesteparten av den rapsoljen som brukes i halvfabrikater er raffinert ved hjelp av heksan og andre ugunstige midler som fort kan gi uønskede bi effekter.
    Siden rapsolje inneholder minst mettede fettsyrer av alle vanlige matoljer er den også ustabil og harskner veldig lett. Hvis du setter fram litt rapsolje i en bolle på benken vil den oksidere og være ødelagt innen kort tid, dette merker du raskt på lukt og smak.

    UBEKREFTEDE KONSEKVENSER
    Studier skal ha vist flere ugunstige konsekvenser av høyt rapsoljeinntak.
    Én studie gjort av kanadiske forskere i 1997 skal vise at høyt inntak av rapsolje tømmer kroppen for vitamin E. Det er også mistanke om at høyt forbruk kan medføre blindhet, forstyrrelser på sentralnervesystemet, luftveissykdom, anemi, forstoppelse, lav fødselsvekt hos spebarn og irritabilitet. Dette er som nevnt mistanker og det mangler forskning for å bevise eller motbevise disse. I følge The Wall Street Journal den 7. juni 1995 skal det i Kina ha kommet fram at osen fra rapsolje når du steker mat, gir økt forekomst av lungekreft.
    Rapsolje har ingen historie som føde for mennesker og naturlig raps er en gift både for mennesker og dyr. Tradisjonelt har oljen vært brukt til oljefyrte lamper og smøring av maskiner. Rapsolje er en unødvendig olje som vi trygt kan unngå til fordel for andre, mer stabile, mindre raffinerte animalske fettkilder som smør, gåsefett og smult eller gode vegetabilske og naturlige matkilder med høyere innhold av mettet fett som kokos, palmeolje og olivenolje.

    PALMEOLJE ER SUNT.
    Palmeolje inneholder helsebringende fettsyrer (39 % oljesyre, som det er mye av i olivenolje), 9 prosent linolensyre (essensiell omega-6-fettsyre) og en stor andel korte og mellomlange fettsyrer. Dessuten inneholder palmeolje store mengder antioksidanter i form av betakaroten, andre karotenoider, vitamin E og tokotrenioler.
    Oljen er varmebestandig og egner seg godt til steking. I land som tradisjonelt bruker mye kokos- og palmeolje, er hjerte- og karsykdom og også kreft så godt som ukjent. Kokosfett inneholder vel 92 % mettede fettsyrer, som bl.a. motvirker infeksjoner (sopp, virus, bakterier), stimulerer stoffskiftet, motvirker kreft og en rekke andre sykdommer. Det er også galt at palmeolje (og kokosfett) øker kolesterolnivået og derfor bidrar til hjertesykdom. De som spiser mye fett i maten, har ofte lavt kolesterolnivå, og hvis det er høyere enn anbefalt, består det av fraksjoner som er mindre aterogene fordi blodets triglyceridnivå som regel er meget lavt hvis man spiser mye fett (og lite høyglykemiske, betennelsesfremmende karbohydrater).
    Til steking er det mest skadelig å bruke olje som inneholder mye omega-6-fettsyrer (dvs. soya-/solsikke og saflorolje) fordi slike oljer lett blir oksidert. Raffinerte oljer med minimalt med antioksidanter er enda verre.
    Palmeolje har mye antioksidanter og mettet fett som ikke så lett ødelegges av varme, helt ideel til matlaging!

    MILJØVERNAKTIVISTENE ØDELEGGER REGNSKOGEN.
    Miljøaktivister mener palmeolje må unngås da produksjonen går ut over regnskogen. Paradoksalt er det miljøaktivistene selv som er skyldig i at det hogges mye regnskog, da de vil ha miljøvennlig biodiesel som lages av palmeolje. Det er denne bruken, ikke som matolje, som betyr noe for regnskogen fremover.

    Det er helt utrolig at vi velger å bruke den sunneste matoljen til drivstoff for bilen, mens vi bruker de giftige oljene soya og raps til mat.

    Denne siden har en oppsummering av studier på rapsolje.
    http://www.sdadefend.com/Health/Canola-Hist.htm
    Konklusjonen: Disse studiene peker alle i samme retning: rapsolje også kjent som canolaolje kan ha stor negativ effekt på hjertehelse og helse generelt. Studiene indikerer at rapsolje kan føre til til vitamin E-mangel, uønskede endringer i blodplater, fibrotiske lesjoner i hjertet, og redusert levetid for slag-utsatte rotter. Det kan hemme vekst og utvikling, noe som er grunnen til at rapsolje ikke er tillatt i morsmelkerstatning av helsedepartementet i USA.
    (R.O. Vles and others, «Nutritional Evaluation of Low-Erucic-Acid Rapeseed Oils,» Toxicological Aspects of Food Safety, Archives of Toxicology, Supplement 1, 1978:23-32).
    (F.D. Sauer and others, «Additional Vitamin E Required in Milk-Replacer Diets that Contain Canola Oil,» Nutrition Research, 1997;17(2):259-269).
    (J.K. Kramer and others, «Hematological and Lipid Changes in Newborn Piglets Fed Milk-Replacer Diets Containing Erucic Acid,» Lipids, January 1998;33(1):1-10)
    (S.M. Iunis and R.A. Dyer, «Dietary Canola Oil Alters Hematological Indices and Blood Lipids in Neonatal Piglets Fed Formula,» Journal of Nutrition, July 1999; 129 (7):1261-8).
    (W.M.N. Ratnayake and others, «Influence of Sources of Dietary Oils on the Life Span of Stroke-Prone Spontaneously Hypertensive Rats,» Lipids, 2000;35(4): 409-420).
    (M.N. Wallsundera and others, «Vegetable Oils High in Phytosterols Make Erythrocytes Less Deformable and Shorten the Life Span of Stroke-Prone Spontaneously Hypertensive Rats,» Journal of the American Society for Nutritional Sciences, May 2000;130(5):1166-78)

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here